Offentliggjøringen skjer i en tid med spenning rundt temaet. Flere tyske biskoper har publisert retningslinjer for velsignelser av par, til tross for kritiske bemerkninger fra pave Leo XIV. Kirkeledere i Tyskland har forsvart praksisen som pastoralt begrunnet og innenfor rammene av Kirkens enhet.
I sitt første intervju, 30. juli 2025, viste pave Leo til forslag om ritualer for å velsigne «par som elsker hverandre». Han understreket at Kirken kan velsigne alle mennesker, men at Fiducia supplicans ikke åpner for å ritualisere slike velsignelser på en måte som gir inntrykk av å stride mot Kirkens lære.
Fakta om Fiducia supplicans
- Dato: 18. desember 2023
- Utgiver: Dikasteriet for troslæren
- Godkjent av: Pave Frans
- Tema: Den pastorale betydningen av velsignelser
- Åpner for pastorale (ikke-liturgiske) velsignelser av personer, også par i «irregulære situasjoner» og likekjønnede par.
- Slår fast at Kirkens lære om ekteskapet ikke endres.
- Avviser nye ritualer som kan ligne på ektevigsel.
- Velsignelser skal være enkle, spontane og ikke gi inntrykk av å legitimere et forhold.
- Dokumentet beskriver seg selv som en læremessig utvikling og har ført til ulike tolkninger og reaksjoner.
Les mer
Paven gjentok dette budskapet på flyreisen tilbake fra Afrika til Roma, 23. april 2026. Da svarte han på et spørsmål om beslutningen til kardinal Reinhard Marx, erkebiskop av München-Freising, om å tillate velsignelser av «irregulære» (skilte og gjengifte) og likekjønnede par i sitt bispedømme.
Retningslinjene som er innført av kardinal Marx og andre, finnes i Den tyske bispekonferanses håndbok om «velsignelser for par som elsker hverandre» fra 2025. Håndboken sier at velsignelser ikke skal følge faste ritualer, men at de likevel kan ha en gudstjenestelig form med lesninger og deltagelse fra menigheten gjennom akklamasjon, bønn og sang.
Brevet fra Trosdikasteriet er adressert til mgr. Stephan Ackermann, biskop av Trier, og fastslår at Kirken ikke kan gi velsignelser som kan oppfattes som en legitimering av utenomekteskapelige forhold. Det advarer særlig mot enhver form for ritualisering som kan ligne på en liturgi.
Her følger en uoffisiell norsk oversettelse av brevet:
Dikasteriet for troslæren
18. november 2024
Til Hans Eksellense mgr. Stephan Ackermann, biskop av Trier
Deres Eksellense,
Med brevet av 24. oktober 2024 sendte De, «også på vegne av bispekonferansens president, mgr. Georg Bätzing», dette dikasteriet en kopi av et vademecum [en håndbok], på tysk og italiensk, som er ment å være et hjelpemiddel for «velsignelser av par som elsker hverandre».
Samtidig opplyste De om at dette vademecum ville bli presentert «for de tyske diøcesanbiskopene» ved en senere anledning, med det formål å gi prelatene «en anvendelse av erklæringen Fiducia supplicans på den sosiale og pastorale situasjonen i bispedømmene i Tyskland».
I denne forbindelse, og med henvisning til det De har sendt, tillater jeg meg å komme med følgende bemerkninger:
a) Erklæringen Fiducia supplicans fastslår at: «Kirken har ikke myndighet til å gi en liturgisk velsignelse når dette på noen måte kan gi en form for moralsk legitimering av et samliv som gir seg ut for å være et ekteskap, eller til seksuell praksis utenfor ekteskapet» (nr. 11), og heller ikke til dem som gjør krav på «legitimering av sin egen status» (jf. nr. 31).
Ifølge Fiducia supplicans er hensikten med slike velsignelser nemlig «ikke å legitimere noe, men bare å åpne sitt liv for Gud» (nr. 40), og heller ikke å «bekrefte ... noe» (nr. 34), men bare å be om Guds hjelp «til å leve bedre, og også påkalle Den Hellige Ånd for at evangeliets verdier kan leves med større trofasthet» (nr. 40).
I vademecum-teksten er det derimot snakk om et samliv og om en «offisiell regulering» fra hyrdenes side av par som elsker hverandre utenfor ekteskapet, og som dessuten blir gjenstand for en veritabel «akklamasjon», en gest som vanligvis er forbeholdt ekteskapsritualet. Slik velger man i realiteten å legitimere statusen til slike par, på en måte som strider mot det som fastslås i Fiducia supplicans.
b) Når det gjelder muligheten for å velsigne ugifte par, tillater erklæringen Fiducia supplicans ingen form for liturgisk ritus eller velsignelsesformer som ligner sakramentalier og som kan skape forvirring (jf. innledningen). Den fastslår at «formen ikke må få noen ritualisert fastleggelse fra kirkelige myndigheters side» (nr. 31) for å unngå at slike riter «blir en liturgisk eller semi-liturgisk handling, lik et sakrament» (nr. 36). «Av denne grunn skal det hverken fremmes eller foreskrives noe ritual for velsignelser av par i en irregulær situasjon» (nr. 38).
I vademecum-teksten, derimot, selv om det først tales om «spontanitet og frihet» når det gjelder velsignelser gitt til likekjønnede par – noe som gir inntrykk av at disse ikke bør institusjonaliseres gjennom rituelle former – tilbys det likevel et fastsatt formular for gjennomføringen av dem, i strid med det som tidligere er blitt hevdet.
Særlig i den siste delen («Form») , etter å ha fastslått at «måten velsignelsen gjennomføres på, stedet, helhetens estetikk, inkludert musikk og sang, må vitne om verdsettelse av personene som ber om velsignelsen», foreskrives det en slags liturgi eller paraliturgi når det gjelder velsignelser av likekjønnede par.
Alt dette meddeles til behørig orientering.
Idet jeg meddeler Dem det ovenstående, benytter jeg anledningen til å bekrefte min dype ærbødighet.
Víctor Manuel kardinal Fernández
Prefekt
Les mer
- The Pillar: DDF publishes 2024 criticism of German bishops’ guide for blessing irregular unions
- ZENIT: Full Text in English of the Vatican’s Letter Saying NO to the German Bishops’ Proposal for Gay Blessings
- Brevet på Trosdikasteriets nettsider (italiensk)
