Nye studier dokumenterer Pius XIIs motstand mot nazismen

Avsløringer fra den russiske historikerer Evgenia Tokareva

ROMA, 14. MARS (ZENIT.org.) - Etter pavens universelle bønn om tilgivelse (12. mars) har media gitt plass til personer som kritiserer Kirkens rolle under jødeutryddelsen som ble utført under 2. verdenskrig. Spesifikt peker kritikere på Pius XII, og hans angivelige taushet i forbindelse med tragedien. Men hver dag kommer nye beviser på den imponerende aksjonen som ble organisert av denne paven for å redde et svært stort antall jøder som ble forfulgt av Det Tredje Rike.

I denne sammenheng kommer et av de seneste historiske vitnesbyrd fra den russiske historikeren Evgenia Tokareva. I boken "Fascism, the Church and the Catholic Movement in Italy: 1922-1943" ["Fascisme, Kirken og den katolske bevegelse i Italia: 1922-1943; ikke tilgjengelig på norsk, o.a.], utgitt av Instituttet for verdenshistorie ved det russiske Vitenskapsakademiet, skriver forfatteren at Pius XIIs holdning til nazismen "ble styrt av fornuft" og at "Vatikanet ikke levde etter en anti-jødisk politikk".

Dette er den første russiske monografien om temaet. Forfatteren er en ung historiker som allerede er berømt for andre studier, blant hvilke et nylig utgitt essay om kristne kirker og totalitær ideologi stikker seg fram. Essayet ble publisert i et bind som inkluderer flere forfattere, og heter "Totalitarianism in 20th Century Europe" [Totalitær ideologi i det 20. århundres Europa"; ikke tilgjengelig på norsk, o.a.], også utgitt av det russiske Vitenskapsakademiet.

Tokareva, som er svært godt kjent med den russisk-ortodokse kirkes tragiske skjebne da den ble offer for en annen type totalitær ideologi, analyserer handlingene til Den katolske kirke i Italia med kritisk ånd og omfattende dokumentasjon. Hun befatter seg spesielt med "den katolske subkultur" og rollen den spilte i diktaturets fall.

I sin konklusjon skriver Tokareva: "Det må anerkjennes at fascismen ikke klarte å underlegge seg Kirken, og ei heller var den i stand til å integrere den i sitt politiske system". Dette er på grunn av grunnleggelsen, uavhengigheten og styrken til Kirken og dens organisasjon og begrensningene i "de juridiske og ideologiske nivåer den fascistiske statens totalitære styreform levde under".

Tokareva analyserer Kirkens motstand mot anti-semittisme grundig, og avslører at fascismen forsøkte å skape forvirring ved å hevde at dens opphav lå i selve kristendommen. I forhold til Pius XII, som forsøkte å stimulere til effektiv hjelp til jødene framfor å komme med verbale utspill, tror Tokareva at det var en fornuftig avgjørelse, fordi han dermed unngikk hevnhandlinger som kunne ha rammet katolikker og jødene selv, hvilket er nettopp det som skjedde i Holland. Da de hollandske biskopene kritiserte nazistene ble forfølgelsen utvidet til å gjelde konvertitter av jødisk opphav. Edith Stein led martyrdøden som en direkte konsekvens av den avgjørelsen.

Den russiske historikeren refererer til pavens fornuft ikke bare som noe som karakteriserer hans forhold til nazismen, men også forholdet til Sovjetunionen, et annet regimes som var ansvarlig for grusomme massakrer. Da Goebbles kneblet Vatikanradioen i 1941 da han at de var "farligere for oss enn sendingene til kommunistene selv", legger Tokareva til for å understreke sin tese. ZE00031406

ZEN - Zenith