De tyske kirkene undersøker spørsmålet om tvangsarbeid under Hitler

Berlin - KI (Zenit/KAP) - Etter at spørsmålet om erstatning til personer som ble dømt til tvangsarbeid under nazismen er ferdigbehandlet av regjerningen i Berlin og rundt 3.000 tyske bedrifter, er et nytt spørsmål blitt høyaktuelt, nemlig landets kirkers bruk av tvangsarbeid. Spørsmålet har kommet opp de siste få dagene, og har allerede fått noen praktiske konsekvenser. Den katolske kirke har startet en undersøkelse, og den tyske lutherske kirken vil bidra med 10 millioner mark (rundt 40 millioner kroner) til et felles fond for ofre for Det tredje rike.

Denne avgjørelsen ble tatt av lutherske ledere etter en gransking som avslørte at lutherske sykehus og veldedige institusjoner spesielt i de siste årene av krigen, hvor mangelen på arbeidskraft var stor, henvendte seg til regionale arbeidskontorer og baserte seg på arbeidskraften til dem som var dømt til tvangsarbeid. 26 protestantiske og 2 katolske menigheter etablerte i 1943 en arbeidsleir for rundt 100 tvangsarbeidere, hovedsakelig fra Øst- og Sentral-Europa. Av disse kjenner man navnet på 47. Harald Jenner, som gjennomførte granskingen på oppdrag av «Diakonie», det lutherske motsvaret til Caritas, fant hundrevis av brev i kirkelige arkiver og kontorer. Disse inneholdt bevis på bruken av nazistenes «slaver», riktignok til veldedige formål, inkludert pleie av syke, eldre, handikappede og andre. I en felleserklæring fra Diakonie og den tyske lutherske kirken innrømmes deltakelsen i et system av undertrykkelse og urettferdighet og aksepterer sin skyld.

Når det gjelder Den katolske kirke, ser Rudolph Hammerschmidt, talsmann for den tyske bispekonferansen, ikke for seg noen kollektiv betaling - i stedet vil hver sak bli analysert individuelt. Til dags dato er det bare kjent at tvangsarbeidere ble brukt på tre katolske kirkegårder i Berlin. Erkebispedømmet Berlin har etablert en arbeidsgruppe ledet av generalvikar Roland Steinke. De første resultatene vil bli tilgjengelige på slutten av sommeren, selv om granskingen vil bli vanskelig, siden en stor del av bispedømmets arkiv ble ødelagt under bombing i 1943 og 1945.

Den tyske bispekonferansen har anmodet alle bispedømmer om å undersøke sine arkiver grundig. Hvis granskingene avslører at katolske institusjoner brukte denne formen for arbeidskraft, vil Den katolske kirke studere måten den vil kompensere personene det gjelder eller deres familier.

Spørsmålet om tvangsarbeid har brakt frem i lyset den hjelpen som ble gitt av Kirken til nazismens ofre. Flere rapporter fra Gestapo avslører navnene på katolske prester som hadde mot nok til åpent å protestere på leveforholdene for tvangsarbeidere. Historikeren Christoph Koster sier at «mange av dem endte opp i fengsel eller til og med i konsentrasjonsleire». SS-arkivene inneholder også skarpe brev mot erkebispedømmet Berlin på grunn av dets protester mot forholdene for tvangsarbeiderne. Koster erklærer at «i nesten alle kilder som vi har adgang til, viser Den katolske kirke seg heller enn å være «begunstiget» av tvangsarbeidere, å være en institusjon som forsøkte å forsvare dem».

Israelske Holocaustforskere bekrefter at ingen jøder ble brukt som tvangsarbeidere av de tyske kirkene under krigen.

Den regjeringsoppnevnte lederen for Stiftelsen for tvangsarbeiderne i nazitiden, grev Otto Lambsdorff, har sammen med forbundsdagsrepresentanter fra partiene SPD, CDU, FDP og De grønne oppfordret Den katolske kirke til å bidra til erstatningsfondet. Under krigen kunne ingen diakoni- eller karitative institusjoner drives uten tvangsarbeidere, ettersom det øvrige personalet var satt inn i krigstjeneste av Wehrmacht. Politikerne ønsker en slik gest uavhengig av Kirkens deltakelse i systemet med tvangsarbeid. Hvis det viser seg at Den katolske kirke selv benyttet seg av tvangsarbeidere, blir dens forpliktelse enda større. I slutten av august vil den tyske bispekonferansen ta stilling til de fakta som da foreligger.

Kathpress, Zenit og Catholic World News 12., 20., 21. og 23. juli 2000; o: pe KI - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo)

av Webmaster publisert 26.07.2000, sist endret 26.07.2000 - 11:20