1700-årsjubileum for kristningen av Armenia

Jerevan - KI (KAP) - Den armensk-apostoliske katolikos-patriark Karekin II åpnet søndag feiringen til minne om kristningen av Armenia for 1700 år siden. I katedralen i Ejmiatsin ble det tent et lys som skal brenne der under hele jubileet. Andre lys skal tennes fra dette lyset og bringes til alle armenske menigheter i verden. Et høydepunkt under jubileumsåret blir pave Johannes Paul IIs planlagte besøk i september.

Av de 3,3 millioner innbyggerne i republikken Armenia tilhører den overveiende majoriteten den armensk-apostoliske kirke, men det finnes også en liten katolsk («unert») kirke og protestantiske samfunn. Antallet armensk-apostoliske troende i hele verden anslås til rundt 7 millioner, de finnes hovedsakelig i Det nære østen, Frankrike, USA og Latin-Amerika.

Overhodet for den armensk-apostoliske kirken er katolikos-patriarken, som residerer i Ejmiatsin. En spesiell stilling har også katolikos av den gamle kilikiske kongebyen Sis, som nå residerer i Libanon, og de armenske patriarkene av Jerusalem og Konstantinopel. Dagens armenske stat utgjør bare en liten del av regionen Armenia, som også omfattet Tyrkia og Iran. Landet ble en del av Den trans-kaukasiske Sovjetrepublikken i 1922 og egen Sovjetrepublikk i 1936. Landet erklærte seg selvstendig i 1991.

Armenia var et av de første landene som proklamerte kristendommen som statsreligion; det skjedde i 301. Armenerne, som tilhører gruppen av gammelorientalske kirker, erklærte seg selvstendig etter konsilet i Kalkedon (i dag Kadiköy i Tyrkia) i 451 på grunn av teologiske stridsspørsmål om Kristi to naturer. Som en konsekvens av dette tilhører de ikke den ortodokse kirkefamilien. I de senere årene har Vatikanet ført løfterike økumeniske samtaler. I 1996 utga pave Johannes Paul II og Karekin I en vidtgående felles teologisk erklæring, slik at veien til full kirkelig enhet mellom de to kirkene nå ligger åpen.

Historien til den armensk-apostoliske kirken er frem til i dag preget av den første store folkemordkatastrofen på 1900-tallet. Under første verdenskrig (fra 1915 til 1922) gjennomførte det «ungtyrkiske» regjeringen fra «Komiteen for enhet og fremskritt», som var alliert med Tyskland og Østerrike-Ungarn, en byråkratisk gjennomført tilintetgjøringskampanje mot det armenske folket. Den hellige Stol har offentlig fordømt denne massakren, noe som har ført til gnisninger i forholdet til Tyrkia.

Kathpress 1. januar 2001 KI - Katolsk Informasjonstjeneste, Oslo (o: pe)
1. januar 2001