Skismatikere vender tilbake til Kirken

Roma - KI (KAP/Zenit/CWN) - I Brasil vendte fredag 18. januar en stor gruppe skismatiske tilbake til fullt fellesskap med Den katolske kirke. Gruppen «St. Jean Marie Vianney-brorskapet» består av biskop Licinio Rangel, 26 prester og rundt 28.000 legfolk. Det store flertall av dem bor i regionen Campos dos Goytacazes i forbundsstaten Rio de Janeiro.

Skismaet ble formelt avsluttet med en offisiell seremoni i katedralen San Salvador i Campos. Der ble et offisielt velkomstbrev fra pave Johannes Paul II lest opp, deretter ble trosbekjennelsen lest og lovprisningshymnen Te Deum sunget. Pavens representant ved seremonien var kardinal Darío Castrillón Hoyos, prefekt for Vatikanets Kleruskongregasjon.

Til stede var også den apostoliske nuntius i Brasil, erkebiskop Alfio Rapisarda, erkebiskop emeritus av Rio, kardinal Eugênio de Araújo Sales, biskop Roberto Guimaraes av Campos og erkebiskop Carlos Alberto Navarro av Niteroi. Etter seremonien gikk en felles prosesjon til kirken Imaculado Coracao de Nossa Senhora do Rosario de Fatima, som er blitt bygd av tradisjonalistene.

Forsoningen regnes som en personlig triumf for kardinal Castrillón Hoyos, som leder den vatikanske kommisjonen Ecclesia Dei. Den er opprettet for å gjøre det mulig for tradisjonalistiske skismatikere å vende tilbake til Kirkens fulle fellesskap.

St. Jean Marie Vianney-brorskapet var tilhengere av erkebiskop Marcel Lefèbvre, som avviste Det annet Vatikankonsil, den nye liturgien og Kirkens åpnere holdning overfor andre religioner. I 1975 oppløste pave Paul VI (1963-78) Lefèbvres St. Pius X-brorskap, og i 1988 ble Lefèbvre ekskommunisert av pave Johannes Paul II for å ha konsekrert fire biskoper uten samtykke fra Roma. Lefèbvre døde i 1991.

Biskop Rangel ble bispeviet av tre biskoper som ulovlig var konsekrert av Lefèbvre. Forsoningen med Roma begynte i Det hellige år 2000, da en gruppe brasilianske tradisjonalister foretok en valfart til Roma. De ble da mottatt av kardinal Castrillón Hoyos til lunsj og samtale. Ikke lenge etter sendte gruppen et brev til pave Johannes Paul II og ba om å bli forsonet med Den katolske kirke. Paven sendte et positivt svar juledag 2001.

Forsoningen innebærer at gruppen nå anerkjenner pavens autoritet som Kristi stedfortreder og Kirkens hyrde, Det annet Vatikankonsils legitimitet og gyldigheten av den «nye» messen godkjent av pave Paul VI. Men gruppen har fått tillatelse til å feire den tridentinske messen på latin i henhold til Messeboken av 1962, som ble promulgert av den salige pave Johannes XXIII. Gruppen vil bli organisert som en kirkerettslig nyskapning, nemlig det «apostoliske personaladministraturet» St. Johannes Maria Vianney, direkte underlagt paven. Biskop Rangel ble utnevnt til apostolisk administrator og titularbiskop av Zarna, og dermed ble hans bispevigsel anerkjent som gyldig.

Den 65-årige biskop Rangel sier at han og hans prester vil reise til Roma for å takke paven personlig. Biskopen er kreftsyk, men i velkomstbrevet lovte paven ham en etterfølger.

Den største gruppen av Lefèbvre-tilhengere, St. Pius X-brorskapet, omfattes ikke av avtalen. Det anslås at de har 300 prester og rundt en million troende på verdensbasis. Deres leder, Bernard Fellay, som ble bispeviet av Lefèbvre i 1988, reiste til Brasil i et forsøk på å forhindre forsoningen. I en offisiell uttalelse sier han at den ikke får noen betydning for ham og hans gruppe. Samtidig benytter han anledningen til en skarp kritikk av Bønnedagen for fred som paven har invitert til i Assisi den 24. januar.

Kathpress, Zenit og Catholic World News 18. januar 2002 KI - Katolsk Informasjonstjeneste, Oslo (o: pe)
18. januar 2002