Olavsfestdagene 2026: Norge sett fra Roma

Alle tre tilbrakte lengre perioder i byen. Oppholdene preget både deres kunst og skjerpet deres sans for det norske.

Så Norge utenfra

– Olavsfestdagenes seminar i 2026 handler om kunstnernes blikk på Norge – og oss nordmenn – fra Roma, sier Morten S. Selle, formann i Venneforeningen for St. Olavsalteret i Roma.

–  Vi ønsker å lære mer om hvordan byen påvirker oss, og belyse det gjennom tre store norske kunstnere som tilbrakte mye tid her, forklarer han.

Han peker på at de tre kunstnerne møtte Roma på hver sin unike måte. Sigrid Undset konverterte til katolisismen, mens Henrik Ibsen i større grad forble en observatør. Edvard Grieg møtte Ibsen i det skandinaviske miljøet i byen, noe som senere førte til samarbeidet om «Peer Gynt». En av Griegs mest kjente sanger handler om utsikten fra høyden Pincio midt i Roma – med tekst av Bjørnstjerne Bjørnson.

–  Flere av Ibsens største verker ble skrevet i utlendighet. Brand ble for eksempel både påbegynt og fullført i Roma, påpeker Selle.

Ibsen er dessuten høyst aktuell: om to år er det 200-årsjubileum for den store dramatikeren.

–  Dette er ikke ren nostalgi. Verkene er fremdeles anerkjent i vår tid – de har historier som snakker meningsfylt til oss den dag i dag, understreker han.

Olav i Roma 2025

Foredragsholdere og program

Seminaret samler tre foredrag som belyser hver av kunstnerne fra ulike faglige ståsteder. Kristin Brandtsegg Johansen, konservator ved Bjerkebæk, tar for seg Undset. Historiker Ivo de Figueiredo foredrar om Ibsens tid i Roma, mens domkantor Vivianne Sydnes leder et musikalsk foredrag om Grieg sammen med Oslo domkor.

Søndag arrangeres det byvandring i Undsets fotspor.

– Når vi er så heldige å ha en slik ressurs på Undset som Brandtsegg Johansen i byen, utnytter vi henne selvsagt til det også, legger Selle til.

 Fra å være et titall troende foran selve alteret, fyller vi nå hele den store barokk-kirken!

Biskop Bernt Eidsvig

Forbindelsen mellom Norge og Roma

Formannen i Venneforeningen understreker at Olavsfestdagene springer ut av en lengre historisk forbindelse mellom Norge og Roma. 

– Vi er opptatt av forbindelsen mellom Norge og Italia, mellom Norge og Roma. Nordmenn har lenge hatt en dragning mot Roma, sier han.

Det er nettopp denne dragningen årets seminar forsøker å belyse – gjennom tre kunstnere som ikke bare besøkte byen, men lot seg forandre av den.

– Alle tre ble påvirket av Roma på forskjellig vis, noe vi også kjenner oss igjen i, bemerker Selle.

Mottagelse hos ambassadøren

Deltagerne på Olavsfestdagenes seminar blir også i år invitert til den norske ambassadøren til Italias praktfulle residens. 

Her merker man virkelig at man er en del av den store verdenskirken, og at Hellig Olav har en plass i den.

Morten Selle

Mer enn et seminarsted

For mange av deltagerne er Olavsfestdagene like mye en pilegrimsreise som et kulturseminar. Roma byr på norske spor langt utover Olavsalteret i San Carlo al Corso-kirken: I Sant'Agostino, et kort spasersteg fra Piazza Navona, ligger én av Norges katolske erkebiskoper fra middelalderen, Olav Trondsson, begravet. I den nærliggende Santa Maria dell'Anima hviler en av hans etterfølgere Erik Valkendorf.

– Mange feirer messe i Pantheon, gjerne sammen med en norsk prest. Noen søker til Peterskirken, som i år feirer 400 år siden innvielsen, forteller Selle.

Pantheon – den best bevarte bygningen fra antikken, i dag en katolsk kirke – har i århundrer trukket pilegrimer fra hele verden. 

For norske Olavsfestdager-deltagere er plassen foran Pantheon blitt et fast samlingssted.

I Jan E. Hanssens ånd skuer pilegrimene mot det veldige byggets fasade –  og lar seg prege av alt det gamle tempelet har sett og hørt.  

– Det er dette som gjør Roma til noe mer enn et seminarsted – byen selv er en del av opplevelsen, sier han.

Bilde

Messen som samlingspunkt

Høydepunktet iløpet av Olavsfestdagene er festmessen ved Olavsalteret i San Carlo al Corso-kirken. Den feires hvert år 16. oktober – og er selve forutsetningen for at dagene i det hele tatt finner sted.

– Uten messen, ingen festdager, slår Selle fast.

For ham handler det om noe større enn et årlig arrangement. Ved Olavsalteret møtes det norske og det universelle på en måte som er vanskelig å forklare, men lett å kjenne.

– Her merker man virkelig at man er en del av den store verdenskirken, og at Hellig Olav har en plass i den. Vår evige konges navn gjaller mellom barokk-kirkens søyler, og vi kjenner at det norske og det romerske henger uløselig sammen. Det er noe som aldri mister sin kraft, sier han.

Olavsalteret ble innviet i 1893, etter at Leo XIII ga Norge et sidekapell i den fornemme barokkirken langs Via del Corso. I 2007 innstiftet biskop Bernt Eidsvig Minnedagen for Hellig Olavs omvendelse og dåp i Oslo katolske bispedømmes liturgiske kalender – og samme år ble venneforeningen stiftet. Siden da har Olavsfestdagene samlet norske pilegrimer ved alteret hver høst. 

– Det er fantastisk, både liturgisk og musikalsk – og det er trosstyrkende, sier Selle.

Festmessen er åpen for alle, uavhengig av kirketilhørighet.

I år feires festmessen av Bernt Eidsvig selv, nå som biskop emeritus.

– Jeg har deltatt på Olavsfestdagene så å si hvert år fra 2007. Jeg gleder meg like mye hver gang – og i år er intet unntak, sier biskop Eidsvig fra sitt kloster utenfor Wien. 

– Å samles ved Olavsalteret i byen som samler alle katolikker fra hele verden, har vist seg å ha appell. Fra å være et titall troende foran selve alteret, fyller vi nå hele den store barokk-kirken, forteller en entusiastisk biskop emeritus, som avslutter med en klar oppfordring: 

– Kom! Møt vår evige konge i Den evige stad. 

Bilde

Vesper og mottagelse

Programmet omfatter også mottagelse i residensen til Norges ambassadør Tord Tukun fredag kveld og økumenisk vesper ved Olavsalteret lørdag kveld. Den økumeniske karakteren er ikke bare et programpunkt — den er innbakt i foreningens vesen.

– St. Olavsalterets venner er en åpen og økumenisk forening — man trenger ikke være katolikk for å melde seg inn, understreker Selle.

Blant styrets egne medlemmer finner man domprost i Oslo Pål Kristian Balstad og sogneprest Margunn Sandal fra Frogner menighet i Den norske kirke. Styrets sekretær Olav Dag Hauge var også domprost i Oslo.

– Det sier ganske mye om hva slags fellesskap dette er, bemerker Selle.

– Mottagelsen i ambassadørens residens er alltid en fin anledning til å møtes, legger han til.

Deltagerantallet er begrenset til 60.

– Seminar, mottagelse og byvandring er forbeholdt medlemmer, men festmessen er åpen for alle, opplyser han.

– Hva gjør den som vil melde seg på?

– Først tegner du medlemskap i Venneforeningen. Deretter sender du e-post til oss for å melde deg på programmet. Til slutt betaler du deltageravgiften, sier Selle.

Du kan lese mer om Venneforeningen på deres nettsted olaviroma.no. Foreningens e-postadressen er sekr@olaviroma.no .