Kardinal Nguyên Van Thuân død

Vatikanet - KI (KAP/Zenit) - Den vietnamesiske kuriekardinalen François Xavier Nguyên Van Thuân døde mandag kveld den 16. september i Roma, 74 år gammel. Han gjennomgikk en kreftoperasjon i 2001, men den var ikke fullstendig vellykket. I mai i år fikk han fjernet en ny svulst ved et sykehus i Milano, men kreften lot seg ikke stanse. Hans gamle mor, Ngo Dinh Thi Hiep, var i Roma da han døde.

Kardinal Nguyên ble født den 17. april 1928 i Huê, den tidligere keiserhovedstaden i Vietnam, i en rik familie som hadde vært katolsk i nesten tre århundrer. Han var nevø av avdøde Ngo Dinh Diem, som var president i den USA-støttede republikken Sør-Vietnam. Familien ble først utsatt for forfølgelse i 1698, da en av hans forfedre, som hadde vært kongens ambassadør i Kina, ble fratatt embete og eiendom etter sin dåp. Mange andre slektninger mistet livet i kristenforfølgelsene på 1700- og 1800-tallet. Hans bestefar overlevde som den eneste et overfall på sognekirken i hans landsby i 1885.

Han ble presteviet den 11. juni 1953. Tre år senere ble han sendt til Roma for å studere kirkerett, og han tok i 1959 doktorgraden ved Athenaeum de Propaganda Fide, nå det pontifikale universitetet Urbaniana. Han ble professor og senere rektor ved erkebispedømmets seminar i Huê. Han ble den 13. april 1967 utnevnt til biskop av Nha Trang i daværende Sør-Vietnam av pave Paul VI (1963-78), og han ble bispeviet den 24. juni 1967 i Huê. Som bispemotto tok han Gaudium et Spes, «Glede og håp», som er tittelen på Det annet Vatikankonsils konstitusjon om Kirken i den moderne verden. I sine åtte år som biskop av Nha Trang hadde han over 700 prestekall. Han ble en kjent skikkelse i utlandet da han dro rundt og holdt taler for å samle inn penger til gjenoppbyggingen av det krigsherjede landet.

Han ble den 24. april 1975 utnevnt til koadjutor-erkebiskop av Saigon - nå Ho Chi Minh-byen (Thành-Phô Hô Chi Minh) i Vietnam. Men da Saigon ble erobret av kommunistene noen dager senere, stemplet de utnevnelsen som en konspirasjon og forlangte at han skulle gå tilbake til sitt gamle bispedømme. Da han nektet, fengslet de ham tre måneder senere. Han tilbrakte deretter 13 år i vietnamesiske fengsler, derav 9 år i isolasjon. Han ble løslatt den 21. november 1988, men ble satt i en slags uformell husarrest for å hindre at han tok opp posten som erkebiskop av Ho Chi Minh-byen. Til slutt ble han i 1991 tvunget til å reise fra landet.

Han tilbrakte sitt eksil i Roma, hvor han arbeidet ved kurien. Han ble formelt løst fra vervet som koadjutor-erkebiskop av Ho Chi Minh-byen den 24. november 1994, og samtidig utnevnt til titularerkebiskop av Vadesi og sekretær for Det pavelige råd for rettferdighet og fred (Iustitia et Pax). Han ble utnevnt til president for Iustitia et Pax i juni 1998 etter kardinal Roger Etchegaray. Han var en av de få asiatene som hadde en ledende posisjon i kurien, og han var tilknyttet Focolare-bevegelsen. Han skrev en populær bok med meditasjoner, «Veien til håp». Han holdt fastemeditasjonene i Vatikanet i Det hellige år 2000. Han ble kreert til kardinal den 21. februar 2001.

Etter kardinal Nguyêns død er det nå 172 medlemmer av kardinalkollegiet, hvorav 116 er under 80 år og dermed kan delta i pavevalg. Antall valgberettigede synker til 115 om en uke, når kardinal Etchegaray fyller 80 år den 25. september.

Kathpress 17. september og Zenit 16. og 17. september 2002 KI - Katolsk Informasjonstjeneste, Oslo (o: pe)
16. september 2002

av Webmaster publisert 18.09.2002, sist endret 18.09.2002 - 10:27