Rapport fra årsmøtet for De Europeiske Bispekonferansers Fellesråd (CCEE) i Sarajevo

I år ble møtet for De Europeiske Bispekonferansers Fellesråd (Consilum Conferentiarum Episcoporum Europae = CCEE) avholdt i Sarajevo fra 3. til 6. oktober 2002. Møtet ble holdt ved presteseminaret i Sarajevo. Deltakerne ved årets møte ble ønsket velkommen av kardinal Viko Puljic, erkebiskop av Sarajevo og biskop Franjo Komarica, president for bispekonferansen i Bosnia-Herzegovina.

Møtet ble ledet av nåværende formann for CCEE, biskop Amédée Grab (Chur i Sveits), samt viseformennene; erkebiskop Josip Bozanic, (Zagerb) og kardinal Cormac Murphy O´Connor (Westminster). Til bispekonferansen kom delegater fra de 34 bispekonferansene i Europa. CCEE har som hovedoppgave å fremme samarbeidet mellom de ulike regionale bispekonferansene, særlig på det pastorale området.

Det sentrale temaet ved årets møte var evangelisering og trosformidling i dagens moderne og pluralistiske Europa. Biskopene uttrykte deres overbevisning om at mennesker i dagens Europa er åpne for det glade budskap. For en effektiv pastoral innsats er det viktig å ta hensyn til de store sosiale og kulturelle endringer skjedd i den senere tid. Tatt i betraktning denne store utfordring er det viktig å fremheve av den kristne tro og formidle den til alle samfunnsområder. Bispemøtet fremhevet hver kristen som er døpt og fermet er kallet til å arbeide for utbredelsen av evangeliet. I tillegg finnes "særlige kall", til ordensliv og prestetjeneste. Antallet preste- og ordenskall er dessverre i nedgang flere europeiske land. Det ble understreket, at prester og ordensfolk tidligere var viktige pionerer og kulturbærere, men at disse også i dag spiller en viktig rolle i den kulturelle dialogen. Formannen for CCEE, fremhevet nødvendigheten av å fokusere det pastorale arbeidet i bispedømmene og menighetene på å fremme preste- og ordenskall. Dette bør gjøres gjennom vitnesbyrd og tilrettelegning av tilpassede strukturer.

Et annet viktig tema var det økumeniske området. Biskopene understreket betydningen av det økumeniske dokumentet; "Charta oecumenica" som ble signert i april 2001 i Strasbourg, av både formannen for CCEE og formannen for den protestantiske Konferansen av Europeiske Kirker (KEK). Dette dokumentet er av fundamental betydning for å fremme en kulturell dialog, og et aktivt samarbeid mellom kirkene i Europa. Biskopene i CCEE fornyet deres engasjement for at forpliktelsene som ligger i dokumentet fremmes på alle nivåer i Kirken. Videre ble planen om å arrangere en tredje europeisk økumenisk kongress, diskutert. Denne kongressen vil være en fortsettelse etter Basel (1989) og Graz (1997). Denne store begivenheten vil trolig ikke finne sted før i år 2006.

Biskopene ble informert om situasjonen i for Den katolske kirke i Russland. Hvor man uten begrunnelse har utvist en biskop og flere prester, sist to prester i september 2002. Disse utvisningene innebærer store vansker for det pastorale arbeidet i landet. Biskopene lovet forbønn for Den katolske kirke i Russland. Dessuten uttrykte møtet sin solidaritet og ønsket om nærmere samarbeid mellom De europeiske bispekonferansenes Fellesråd og Den katolske kirke i Russland, for å verne om og styrke religionsfriheten i Russland, samt å forsterke den økumeniske innstasen, og forholdet til de ortodokse kirkene.

I forbindelse med den interreligiøse dialogen ble nødvendigheten av å trekke lærdom av hendelsene etter 11.september 2001, fremhevet. I sammenheng med dette ble det utrykkelig lagt vekt på at forholdet mellom muslimer og kristne må preges av dialog og gjensidig respekt. Særlig gjelder dette for de kristne minoritetene i muslimske land. Videre diskutert CCEE-møtet buddhismens stadig voksende tilstedeværelse i dagens Europa.

De Europeiske Bispekonferansenes Fellesråd diskuterte utførlig spørsmål tilknyttet prosesser i retning av europeisk forening, særlig i forbindelse med utarbeidingen av en konstitusjon for den Europeiske Union (EU). I denne sammenheng uttrykte biskopene takknemmelighet for det viktige for forarbeid som Kommisjonen for Bispekonferanser i den Europeiske Union (ComECE) har gjort. I forbindelse med tema ble et dokument fra ComECEs´ sekretariat, kalt "Europas fremtid: Politisk ansvar, verdier og religion" (publisert i mai 2002) særlig fremhevet. Et viktig diskusjonstema ved CCEE-årsmøtet var et juridisk forslag, om å innarbeide religionsfrihet i den foreslåtte konstitusjonen for EU-landene. Dette forslaget til grunnlovsformulering, er utarbeidet i samarbeid KEK. Lovforlaget består av tre elementer: Institusjonell religionsfrihet, strukturert dialog mellom kirker og religiøse felleskap i Europa. Og tilslutt, innarbeidingen av deklarasjon nr.11. i Amsterdam-pakten, i EU-konstitusjonen. Pave Johannes Paul II har uttrykt at han er bekymret over at troens verdier og det transcendente ikke i tilstrekkelig grad innarbeides i den planlagte EU-konstitusjonen. Denne bekymring deler også CCEE-konferansens´ delegater. I løpet av det forrige århundrede har kristendommen sterkt preget det europeiske kontinentets åndelige og kulturelle arv. Vi står derfor nå på et rikt kulturelt fundament. Biskopene er enige om at dersom denne arv ikke ivaretas, risikerer man å undergrave den europeiske identiteten, som kan føre til en dyptgripende krise. En slik identitetskrise kan avstedkomme en ustabil fremtid for Europa.

Biskopene ble informert om situasjonen i Bosnia og Syd-Østeuropa. Biskopenes uttrykte deres overbevisning om at fred og forsoning kun er mulig når grunnleggende rettigheter (som også omfatter retten til et hjemland) er sikret. Biskopene er bekymret over Den katolske kirkens fremtid i Bosnia og Herzegovina. Derfor støtter biskopene arbeidet som legges ned for å skape rettferdighet og fred for alle folkeslag, etniske grupper og samfunn i alle land slik at man får sikrer like rettigheter og hjelp til alle. En stabil fred er kun mulig dersom rettferdighet og frihet er sikret som grunnlag for det sosiale og sivile liv.

Den uendelige tragedien i det hellige land forårsaker enorme lidelser og vekker et bønnerop til Gud og alle ansvarlige politikere om å finne en varig løsning. Formennene for bispekonferansene uttrykte stor uro for den internasjonale situasjonen ved begynnelsen av dette årtusenet, særlig med henblikk på en eventuell krigføring møt Irak. Krig er og blir en grusomt, og lar seg ikke unnskylde, den skaper først og fremst lidelse blant svake og uskyldige. Krig bringer sorg i familien og blant venner, mellom ulike nasjoner og væpnede styrker. Europas og hele verdens ledende politikere har ansvar for å beskytte den globale samfunn mot enhver trussel mot freden. Denne plikten må iverksettes innenfor rammen av internasjonal rettorden og moralske normer, med alle tilgjenglige ikke-voldsmidler. Pave Johannes Paul II har gjentatt understreket, at det ikke finnes mulighet for noen sann fred uten rettferdighet. Ut i fra dette reflekterte bispekonferansen i dybden omkring den grove urettferdighet som preger dagens verdenssituasjon. Et hovedproblem er at de ulike nasjonene søker å fremme deres egen befolknings beste, fokuset om å sikre ubegrenset egeninteresser. Dette fører uvilkårlig til urettferdighet, fattigdom, krig og terrorisme. Biskopene viste til Den katolske kirkes katekisme som lærer at "alle innbyggere og alle regjeringer er forpliktet til å arbeide for å forhindre krig". Det krever mot, å for å tro at et onde ikke fordrives gjennom bruk av et annet onde.

Møtet analyserte CCEEs´ arbeid gjennom det siste året. Bispekonferansen fikk fremlagt rapporter fra ulike kommisjoner om; pastoralt arbeid for å fremme kall, katekese, miljøvern, migrasjon, massemedier, og Islam i Europa. Det ble i tillegg presentert rapporter fra ulike land om spørsmål som omfatter etikk, bioetikk , og pedofili. Særlig stor interesse ble viet spørsmål om eutanasi. Det ble av konferansen fremhevet at dette spørsmålet krever en snarlig politisk stillingstaken. Møtet fastslo deretter forskjellige arbeidsområder for de kommende årene.

I spørsmålet om miljøvern, det vil si vern om skaperverket, fremhevet CCEE-delegatene det etiske prinsipp om å sikre en "bærekraftig fremtid". Dette innebærer menneskehetens unektelige ansvar for forvaltningen av skaperverket. Prinsippet om "bærekraft fremtid" fortjener en sentral plass i den kristne sosialetikk, og medfører en ny dimensjon i dialogen mellom kirke, politikere og samfunnet. "Bærekraftig fremtid" forutsetter at den enkelte kristne lever forbildelig, både når det gjelder livsmåte, og i økonomiske forhold. Prinsippet "bærekraftig fremtid" gjelder også for Kirkens administrasjon, og bør være styrende for politikernes ansvar for å gjennomføre reformer i verdensøkonomien. De Europeiske Bispekonferansenes Fellesråd fremhevet, at Kirkens indre liv må forsterke fokuset på vårt felles ansvar for skaperverket. I denne sammenheng foreslo møtet, at nye tradisjonen om å feiere "Skapeverkets dag" på Høsttakkefesten, eller på en annen dag mellom den første september og festen for Den Hellige Frans av Assisi, fremmes i hele Kirken. CCEE-møtet fremhevet også at forsvaret av søndag som hviledag er et viktig bidrag for å fremme en kultur preget av moderasjon.

CCEE-årsmøtet roste prosjektet "Kristus, Europas håp". Dette prosjektet utarbeides innenfor rammen av en sentraleuropeiske landenes møtevirksomhet. "Kristus, Europas håp-prosjektet" ble startet på initiativ av kardinal Christoph Schönborn (Wien), og har som formål å drive evangelisering, samt å arbeide for bevisstgjøring av ansvar for både kirker og sivilsamfunn i dagens Europa. I løpet av prosjektperioden som går i årene 2003 og 2004 vil åtte bispekonferanser innvolvers i gjennomføringen.

En delegasjon fra CCEE, under ledelse av formann biskop Amédée Grab OSB, besøkte den 5. oktober 2002, Det interreligiøse rådet i Sarajevo. Det interreligiøse råd i byen Sarajevo ledes av overhodet for de muslimske menighetene i Bosnia-Herzegovina, Reisu-I-ulema Dr. Mustafa Ceric.

Neste årsmøte for CCEE kommer til å finne sted i Vilnius, Litauen 2-5. oktober 2003.

Møtet ble avsluttet den 6. oktober, med høytidelig messefeiring i katedralen i Sarajevo, mange troende deltok i denne feiringen.

CCEE/ KI (Oslo)
29. oktober 2002