Cistercienserklosteret i Lofoten åpnet

Kapellet på Storfjord gård

Søndag 5. september 2004 var en historisk dag på Storfjord gård i Lofoten. Klosteret "Fjordenes dronning" (Monasterium Reginae Aestuariorum), det nye cistercienserkloster i Lofoten ble offisielt åpnet.

Åpningen fant sted under en koncelebrert pontifikalhøymesse ved biskop Gerhard Goebel M.S.F., Tromsø. Den hl. families lille menighets- og (nå) klosterkirke var fullsatt av katolikker og ikke-katolikker.

Navnet "Fjordenes dronning" reflekterer tradisjonen i Polen der moderklosteret befinner seg og der cistercienserklosterne heter noe med dronning (regina), dvs. Jomfru Maria. "Fjordene" sikter ikke bare til stedsnavnet Storfjord, men også til fjordlandskap som noe typisk for Norge. Her har man altså valgt å gi Jomfru Maria tittelen Fjordenes dronning og så bruke denne tittel som navn på det nye kloster.

Umiddelbart før biskopens preken ble opprettelsesdekretet opplest, underskrevet og stemplet av moderklosterets abbed, pater Edward-Kazimierz Stradomski O.Cist. Dette ble så bevitnet ved underskriftene fra seks av de tilstedeværende personer, nemlig biskop Gerhard Goebel M.S.F., pater Dariusz Banasiak O.Cist. (superior), pater Christian Wojcik O.Cist. (munk i klosteret), Gisela Lindahl (menighetsrådets leder), Guri Ingebrigtsen (ordfører i Vestvågøy kommune) og msgr. Torbjørn Olsen (sogneadministrator).

Etter slutningsbønnen ble den særskilte velsignelsesbønn for nye kloster bedt av biskopen. Deretter gikk abbeden og munkene gjennom klosteret og stenket dette med vievann.

Så var det stor kirkekaffe for alle, og derpå middag for en noe engere krets.

Ordføreren (som var sosialminister i Stoltenberg-regjeringen) sa at det var en stor drøm for henne som hun aldri trodde hun skulle få være med på, å bevitne opprettelsen av et kloster. Hun påpekte spesielt kontemplasjonens betydning og siterte fra profeten Mika.

Munkene orienterer seg for tiden i ulike retninger spesielt mht. til landbruksvirksomhet.

Opprettelse av klosteret Fjordenes dronning på Storfjord i Lofoten

Dekret

Vår Herre Jesus Kristus som er verdens lys, menneskenes håp og vår frelser, opprettet ikke bare Den katolske kirke, men kalte også troende til et liv etter de evangeliske råd - i fattigdom, kyskhet og lydighet -, Gud til ære og lovprisning. Den hellige Benedikt av Nursia og den hellige Bernhard av Clairvaux og mange andre gav veiledning om hvordan man slik kunne bli Kristi etterfølger. Derfor eksisterte det i Norge i middelalderen cistercienserklostre i form av Lysekloster i Os ved Bergen, Sankt Edmunds og Sankta Marias kloster på Hovedøya ved Oslo og klosteret på Tautra i Trondheimsfjorden. Og derfor eksisterer det i dag cistercienserkloster i Jedrzejów i Polen der jeg er abbed.

Nå har prelaten av Tromsø, biskop Gerhard Goebel M.S.F., bedt vårt kloster opprette et datterkloster på Storfjord i hans prelatur, og han vil for dette formål overgi Storfjord gård til klosteret. Vårt kapitel har svart positivt på hans henvendelse.

Derfor oppretter jeg herved klosteret

Fjordenes dronning

i Storfjord i Vestvågøy kommune i Den hellige families kvasisogn i Tromsø prelatur i Norge.

Til dets første superior har jeg utnevnt pater Dariusz Banasiak O.Cist.

Klosteret er egen juridisk person, men underlagt vårt kloster, og det har de rettigheter og forpliktelser som følger av alminnelig kanonisk rett og av vår partikularrett.

Må det bli Gud til ære, mennesker til frelse, folket til velsignelse og Kirken til oppbyggelse.

Storfjord, 5. september 2004.

L.S. P. Eduardus Stradomski.

Hvilket herved bevitnes.

+Gerh. Goebel
P. Dariusz Banasiak O.Cist.
P. Christian Wojcik O.Cist.
Gisela Lindahl
Guri Ingebrigtsen
Torbjørn Olsen

Biskopens preken

Kjære kristne!

Med stor glede har jeg imøtesett denne dagen hvor Storfjord gård igjen skulle bli et munkekloster.

Det var vel i trettiårene av det forrige århundre at Kirken overtok denne gården og prestene av Den hl. familie kom til denne gården og bygget kapell og huset her, og dannet et klosterfellesskap. Den annen verdenskrig førte til store forandringer og klosteret ble nedlagt. Gården ble drevet av private personer, og i de siste 23 år har familien Johansen med stor personlig innsats drevet Storfjord gård. Det har vært en drøm for de gamle prester, særlig for pater Rusche, at Storfjord gård igjen skulle romme et klosterfellesskap. Jeg personlig delte nok denne drømmen, men så ingen mulighet til snarlig etablering at et nytt kloster her i Lofoten - inntil for noen år siden da pater Wojciech i Hammerfest bragte meg i kontakt med cistercienserkloster Jedrzejów i Polen.

Jeg var veldig glad da abbeden og munkene ble interessert i å komme hit for eventuelt å grunnlegge et klosterfellesskap her i Lofoten. Særlig glad ble jeg for å få hit et kontemplativt klosterfellesskap. Moderklosteret som våre munker kommer fra, er det eldste cistercienserkloster i Polen, grunnlagt på St. Olavs tid, et kloster med mange århundrers tradisjon som skal videreføres her i Lofoten. Det er forresten ikke første gang at cisterciensere kom til Norge. Klosterruinene på Tautra er fortsatt tause vidner om et cistercienserkloster i den tidlige norgeshistorien. Det er med stor glede at tradisjonen også der tas opp og at det der bygges et nytt cistercienserkloster av den kvinnelige gren, med cisterciensernonner fra Amerika.

Det er derfor med stor glede at vi nå får et munkekloster i vårt stift.

Det kontemplative element er av stor viktighet i vår Kirke. Selv om cisterciensermunkene med tiden vil overta enkelte sjelesorgsoppgaver i vårt stift, er sjelesorgen ikke deres første arbeid. Det primære for dem er arbeid og kontemplasjon, "ora et labora" - "bønn og arbeid". Det benediktinske ordensideal gjelder også for cisterciensere. Som prester vil de selvfølgelig være åpne for å ta imot mennesker som i forskjellige religiøse anliggender og spørsmål måtte henvende seg til dem. Deres gudstjeneste og tidebønn vil være åpen, slik at den som ønsker det kan få delta.

Med sin bønn og sitt arbeid skal munkene etterfølge Kristus i hans bønn og kontemplasjon, en livsform som dessverre ikke finnes i Den norske kirke, men som er en kraftkilde for hele Kirkens vekst. Derfor anser jeg det av stor betydning at denne siden av Kirkens liv nå representeres her av munkene i Lofoten.

Vi husker fra evangeliene Jesu besøk hos Marta og Maria i Betania. Marta var opptatt med mange ting for å tilberede et måltid for Jesus og hans disipler. Maria satt ved Jesu føtter og lyttet etter hva Herren hadde å si henne. Litt irritert henvendte Marta seg til Herren: "Herre, bryr det deg ikke at Maria lar meg jobbe alene, si til henne at hun hjelper meg." Jesus svar er nok forbausende for mange: "Marta, Marta, du strever med så mye, men bare en ting er nødvendig. Maria har valgt den beste delen. Den skal ikke tas fra henne."

Kirkens oppgaver er å hjelpe mennesker i Jesu etterfølgelse. Det skjer ved å forkynne Jesu budskap og ved å leve slik som Jesus selv gjorde: "Jeg må alltid være i det som er min Fars hus." Jeg er veldig glad for at Kirken i Nord-Norge ved sine klostre representerer begge sider av Jesu liv, den aktive og den kontemplative.

Den kontemplative side ved Jesu liv etterleves særlig i karmelittklosteret i Tromsø og av cistercienserne her på Storfjord. Klosterlivet i Tromsø hos karmelittene og her i Storfjord av cistercienserne skal minne oss alle om at vi med vårt hjerte og våre tanker må være hos Herren.

Amen.

Msgr. Torbjørn Olsen/ KI - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo)
8. september 2004