Her følger pavens budskap:
Kjære brødre og søstre,
Jeg er glad for at en gruppe eksperter etter jubelårsfeiringen for familier, barn, besteforeldre og eldre har samlet seg i Dikasteriet for legfolk, familie og liv for å reflektere over temaet «Evangelisering med dagens og morgendagens familier: Ekklesiologiske og pastorale utfordringer».
Den dype tørsten etter det uendelige som finnes i hvert menneskes hjerte, innebærer at foreldre har plikt til å gjøre barna sine bevisste på Guds farskap.
Dette temaet uttrykker tydelig Kirkens moderlige omsorg for kristne familier over hele verden som levende medlemmer av Kristi mystiske legeme og Kirkens urcelle, som Herren har betrodd overføringen av troen og evangeliet, særlig til de nye generasjonene.
Den dype tørsten etter det uendelige som finnes i hvert menneskes hjerte, innebærer at foreldre har plikt til å gjøre barna sine bevisste på Guds farskap. Som den hellige Augustin sier: «Siden vi har livets kilde hos deg, Herre, skal vi i ditt lys se lys» (Bekjennelser, XIII, 16).
Vår tid er preget av en økende søken etter åndelighet, særlig tydelig hos unge mennesker, som lengter etter autentiske relasjoner og veiledere i livet. Derfor er det viktig at det kristne fellesskapet er fremsynt i å skjelne mellom utfordringene i dagens verden og i å nære troens lengsel som finnes i hvert menneskes hjerte.
Dette arbeidet krever at det rettes spesiell oppmerksomhet mot de familiene som, av ulike grunner, er åndelig sett lengst unna oss: de som ikke føler seg involvert, hevder at de ikke er interessert eller føler seg ekskludert fra de vanlige aktivitetene, men likevel ønsker å være en del av et fellesskap hvor de kan vokse og vandre sammen med andre. Hvor mange mennesker i dag hører rett og slett ikke invitasjonen til å møte Gud?
Vår tid er preget av en økende søken etter åndelighet, særlig tydelig hos unge mennesker, som lengter etter autentiske relasjoner og veiledere i livet.
Dessverre hindrer en stadig mer utbredt «privatisering» av troen ofte disse brødrene og søstrene i å kjenne rikdommen og gavene i Kirken – et sted for nåde, brorskap og kjærlighet.
Som resultat av dette, til tross for sine sunne og hellige lengsler og deres oppriktige søken etter veier som fører til liv og overflod av glede, ender mange opp med å stole på falske holdepunkter som ikke kan bære vekten av deres dypeste behov og får dem til å skli tilbake, bort fra Gud, forliste i et hav av verdslige bekymringer.
Det som driver Kirken i hennes pastorale og misjonerende arbeid, er nettopp ønsket om å gå ut som en «menneskefisker» for å redde menneskene fra ondskapens og dødens vann gjennom et møte med Kristus.
Blant dem er fedre og mødre, barn, unge og tenåringer, som til tider føler seg fremmedgjort av illusoriske livsstiler som ikke gir rom for tro, og som spres ved gal bruk av potensielt gode midler – som sosiale medier – som blir skadelige når de brukes til å formidle villedende budskap.
Det som driver Kirken i hennes pastorale og misjonerende arbeid, er nettopp ønsket om å gå ut som en «menneskefisker» for å redde menneskene fra ondskapens og dødens vann gjennom et møte med Kristus.
Kanskje mange unge i dag som velger samboerskap fremfor kristent ekteskap, i virkeligheten trenger noen som på en konkret og tydelig måte, særlig gjennom sitt livseksempel, kan vise dem hva sakramentets nådegave er og hvilken styrke som kommer av den. Noen som kan hjelpe dem å forstå «det vakre og store i kallet til kjærlighet og livets tjeneste» som Gud gir ektepar (Johannes Paul II, Familiaris Consortio, 1).
På samme måte føler mange foreldre, når de oppdrar barna sine i troen, behov for et fellesskap som kan støtte dem i å skape de rette forutsetningene for at barna deres kan møte Jesus, «steder hvor kjærlighetens fellesskap, som har sin endelige kilde i Gud, finner sted» (Frans, generalaudiens, 9. september 2015).
Troen er først og fremst et svar på Guds kjærlighet, og den største feilen vi kan gjøre som kristne er, med den hellige Augustins ord, «å hevde at Kristi nåde består i hans eksempel og ikke i gaven av hans person» (Contra Iulianum opus imperfectum, II, 146). Hvor ofte har vi, selv i en ikke så fjern fortid, glemt denne sannheten og fremstilt det kristne liv hovedsakelig som et sett med regler som må følges, og erstattet den fantastiske opplevelsen av å møte Jesus – Gud som gir seg selv til oss – med en moralistisk, tyngende og lite tiltalende religion som på mange måter er umulig å leve i det konkrete hverdagslivet.
Jeg ber dere derfor om å delta i hele Kirkens arbeid med å oppsøke de familiene som ikke lenger kommer til oss, å lære å vandre sammen med dem og hjelpe dem til å omfavne troen og selv bli «fiskere» av andre familier.
I denne situasjonen er det biskopenes ansvar, som apostlenes etterfølgere og hyrder for Kristi flokk, å være de første til å kaste garnene sine i havet og bli «familiefiskere». Men også legfolk er kalt til å delta i dette oppdraget og sammen med de ordinerte bli «fiskere» av ektepar, unge mennesker, barn, kvinner og menn i alle aldre og livssituasjoner, slik at alle kan møte den ene Frelseren. Gjennom dåpen er hver og en av oss blitt prest, konge og profet for våre brødre og søstre, og en «levende stein» (jf. 1 Pet 2,4) for å bygge Guds hus «i søskenskapelig fellesskap, i Åndens harmoni, i mangfold» (Leo XIV, preken, 18. mai 2025).
Jeg ber dere derfor om å delta i hele Kirkens arbeid med å oppsøke de familiene som ikke lenger kommer til oss, å lære å vandre sammen med dem og hjelpe dem til å omfavne troen og selv bli «fiskere» av andre familier.
La dere ikke bli motløse av de vanskelige situasjonene dere står overfor. Det er sant at familiene i dag har mange problemer, men «familiens evangelium nærer også frø som ennå venter på å spire, og danner grunnlaget for å ta vare på de plantene som visner og ikke må forsømmes» (Frans, Amoris Laetitia, 76).
Det er så stort behov for å fremme et møte med Gud, hvis ømme kjærlighet verdsetter og elsker hver enkelt persons historie! Det handler ikke om å gi forhastede svar på vanskelige spørsmål, men om å nærme seg mennesker, lytte til dem og sammen med dem prøve å forstå hvordan de kan møte sine vanskeligheter. Og dette krever en vilje til å være åpen, når det er nødvendig, for nye måter å se ting på og forskjellige måter å handle på, for hver generasjon er forskjellig og har sine egne utfordringer, drømmer og spørsmål. Men midt i alle disse forandringene forblir Jesus Kristus «i går og i dag den samme, ja, til evig tid» (Heb 13,8). Hvis vi ønsker å hjelpe familiene til å oppleve gledelige veier til fellesskap og være troens frø for hverandre, må vi derfor først pleie og fornye vår egen identitet som troende.
Det handler ikke om å gi forhastede svar på vanskelige spørsmål, men om å nærme seg mennesker, lytte til dem og sammen med dem prøve å forstå hvordan de kan møte sine vanskeligheter.
Kjære brødre og søstre, takk for det dere gjør! Må Den Hellige Ånd lede dere i å skjelne mellom kriterier og metoder som støtter og fremmer Kirkens innsats for å tjene familiene. La oss hjelpe familiene til med frimodighet å lytte til Kristi kall og Kirkens oppmuntrende ord! Jeg vil huske dere i mine bønner, og jeg gir dere alle min apostoliske velsignelse.
Fra Vatikanet, 28. mai 2025
LEO PP. XIV
Les mer
- Budskapet på Vatikanets nettsider (engelsk og italiensk)
