Hun avla sine første løfter 2. januar 1967 ved St. Josephs Institutt i Oslo og sine evige løfter 15. august 1971 i St. Johannes Døperens kirke i Molbergen, Tyskland, sammen med sr. Hedwig, sr. Gunhild og sr. Marit, som også kom derfra.
Sr. Christa kom til klosteret som utdannet sykepleier og hadde i tillegg kokkeskole. I 1991 tok hun utdanning som fotterapeut. Fra 1968 arbeidet hun som sykepleier ved Vor Frue Hospital, hvor hun var godt kjent som en dyktig og avholdt sykepleier.
I 1976 tok hun et åndelig fornyelsesår ved VOD i München. Året etter ble hun sendt til kommuniteten i Kristiansand, hvor hun arbeidet i kommunale sykehjem. Samtidig var hun sakristan i St. Ansgar menighet og svært aktiv i menighetslivet.
Søster Christa Schwindeler
Født 19.12.1940 – død 19.05.2026
Requiemmesse fredag 29. mai kl. 10.00 på Grefsen,
Glads vei 23, 0489 Oslo.Deretter begravelse på Grefsen kirkegård og minnesamling i St. Josephsøstrenes spisestue på Grefsen.
Hjertelig velkommen!
«Herren er min hyrde,
jeg mangler ikke noe.
Han lar meg ligge i grønne enger,
han leder meg til vann der jeg finner hvile.
Han gir meg nytt liv.»
(Salme 23)
Fra 1981 arbeidet hun ved Oddernes sykehjem som ergoterapeut. I 1984 flyttet hun til kommuniteten i Porsgrunn, hvor hun hadde ansvar for kjøkkenet. I perioden 1986–1991 tilhørte hun kommuniteten ved Vor Frue Villa, der hun tok seg av de eldre søstrene. Deretter tilbrakte hun fem år i kommuniteten i Montebellobakken.
I 1991 opprettet St. Josephsøstrene et retrettsenter på Nesøya. Her fikk sr. Christa ansvar for matlaging og praktiske oppgaver, sammen med sr. Franziska og sr. Crescentia. Hun sørget for alle retrettdeltagerne med omsorg og generøsitet. Parallelt hadde hun også ansvar for fotpleie på Grefsen.
En kort periode tilhørte hun kommuniteten i Akersveien. Da retrettsenteret ble flyttet til Grefsen i 2007, fulgte hun med og hadde i den første tiden hovedansvaret for matlaging og praktiske oppgaver, samt fotpleie for søstrene. Etter hvert overtok hovedkjøkkenet og hovedhuset dette ansvaret.
I 2020 flyttet sr. Christa til sykeavdelingen på Grefsen etter et alvorlig hjerteinfarkt.
Sr. Christa var et menneske preget av stor livsglede og energi, til tross for at hun også hadde perioder med sykdom. Hun hadde et lyst sinn og en særlig evne til å oppmuntre andre. Hun fikk god kontakt med mennesker der hun virket, både i menighetene og på retrettstedene på Nesøya og senere på Grefsen.
For mange var hun selve hjertet i retrettene. Det hendte ikke sjelden at retrettdeltagere fant veien inn på kjøkkenet når livet kjentes tungt, og der møtte de hennes varme og gjerne en ekstra kopp kaffe. Hun var en dyktig sykepleier, og maten hun laget, ble ofte omtalt som spesielt velsmakende.
Der sr. Christa var, var det godt å være. Hun vil bli husket for sin store gjestfrihet og vennlighet mot alle hun møtte.
Da våre ti unge søstre fra Vietnam kom og i begynnelsen hjalp til på retrettsenteret på grunn av språket, gav sr. Christa dem opplæring i praktiske oppgaver som å re sengene, rengjøring og å forberede mat på kjøkkenet. Sr. Christa var kjent for å være nøyaktig, men også varm og omsorgsfull i sin veiledning. Hun gav en grundig og kjærlig opplæring som alle satte stor pris på. Våre unge søstre er svært glade i henne.
Dette kom også tydelig frem i hennes siste levetid, som ble preget av lidelse. Hun bar sin sykdom tappert. De unge søstrene stilte opp trofast og viste henne stor kjærlighet – en kjærlighet som tydelig viste det båndet hun hadde skapt.
Sr. Christa hadde mange venner i ulike menigheter, og mange vil huske henne fra retrettsenteret, hvor hun også knyttet gode relasjoner. Våre medvandrere savner henne i sine grupper.
Hun kom fra en liten familie i Tyskland, med en søster, nevø, niese og et fadderbarn. Hun holdt god kontakt med dem helt til hun døde.
Alle visste at sr. Christa var trofast i bønn. Hennes kjærlighet til tilbedelse og hennes eksempel hjalp mange retrettdeltagere til å holde ut i den stille bønn.
Vi takker sr. Christa for den gode, generøse og dyktige søsteren hun var, og for hennes trofasthet i ordenslivet.
Ja, tusen takk, sr. Christa, for den kjærlige medsøsteren du var for oss alle. Vi bærer deg videre i våre hjerter. Må du nå hvile i Guds fred og glede.
Der sr. Christa var, var det godt å være. Hun vil bli husket for sin store gjestfrihet og vennlighet mot alle hun møtte.
Takk for at du går i forbønn for oss hos Gud.
Grefsen, 20. mai 2026
St. Josephsøstrene
Minneordet ble først publisert på stjoseph.no.
