Charles de Foucauld og biskop von Galen skal saligkåres

Under et møte med Vatikanets Kongregasjon for helligkåringer 20. desember godkjente pave Johannes Paul II dekretene for 22 helligkåringsprosesser i ulike stadier. To av de som nå kan saligkåres er den franske presten Charles de Foucauld (1858-1916) og den tyske biskopen Clemens August von Galen (1878-1946).

Charles de Foucauld ble født i Strasbourg i Frankrike i 1858 og ble foreldreløs i en alder av 6 år. Etter en kort militærkarriere, ledet han i 1883 en ekspedisjon i den marokkanske ørken, noe som gav ham Det franske geografiske selskaps gullmedalje. Etter en religiøs omvendelse i 1886 og opphold i Midt-Østen, ble han ordinert til prest i 1901. Som prest ønsket han å etterligne Jesu skjulte liv i Nasaret, og han arbeidet i Tamanrasset i hjertet av Sahara-ørkenen. "Han levde i fattigdom, kontemplasjon og ydmykhet, i broderlig vitnesbyrd om Guds kjærlighet blant kristne, jøder og muslimer," sa kardinal José Saraiva Martins, prefekten for Kongregasjonen for helligkåringer, under seremonien der dekretene ble kunngjort. En rekke åndelige bevegelser og ordensfellesskap er inspirert av de Foucaulds spiritualitet, deriblant Jesu små søstre. Vatikanet har nå offisielt anerkjent at et mirakel har skjedd på forbønn av Charles de Foucauld. Miraklet gjelder en medisinsk sett uforklarlig helbredelse i 1984 av en mann som led av kreft.

Kardinal Clemens August von Galen, kalt "Løven fra Münster," kan også saligkåres etter at Kongregasjonen for helligkåringer offisielt har godkjent et mirakel knyttet til ham. Miraklet i von Galens tilfelle dreier seg om en student fra India, Henrikus Nahak, som i 1995 ble fullstendig kurert for en sykdom etter å ha bedt om von Galens forbønn.

Kardinal von Galen var biskop av Münster i 1933-1946, under nazistyret i Tyskland. "Han forsvarte folket fra nasjonalsosialismens villfarelser og angrep, med risiko for arrestasjon og død," sa prefekten for Kongregasjonen for helligkåringer. Von Galen ble utnevnt til kardinal av pave Pius XII, men døde av bukhinnebetennelse bare en måned senere. Som biskop av Münster under nazistyret hevet von Galen stemmen til forsvar for rettighetene til de fattige og syke og protesterte kraftig mot eutanasi, konfiskeringen av klostre, forfølgelsen av jødene og utvisningen av ordensfolk. For å unngå opprør på grunn av biskopens fordømmelse av eutanasi, gav Hitler ordre om en offisiell stans i utførelsen av et eutanasiprogram. Pave Pius XII pleide å lese biskop von Galens prekener og presenterte ham som en "helt" for de tyske soldatene i Westfalen. Bispedømmet Münster feirer i år 2005 sitt 1200-års jubileum, og saligkåringen av von Galen blir høydepunktet i jubileumsfeiringen.

I tillegg til de Foucauld og von Galen ble dekretene for sju andre saligkåringer, tre helligkåringer og ti personer med "heroiske dyder" kunngjort. Det var ingen legfolk blant de 22 personene som dekretene omhandlet, men elleve prester, sju nonner, to biskoper, en erkebiskop og en kardinal. De tre som nå er klare for helligkåring, helligkåringsprosessens siste og endelige trinn, er: den salige Josef Bilczewski (1860-1923), en ukrainsk erkebiskop som var et referansepunkt for katolikker, ortodokse og jøder under Første verdenskrig og senere konflikter, den salige Sigmund Gorazdowski (1845-1923), en ukrainsk bispdømmeprest som grunnla kongregasjonen Barmhjertige søstre av St. Josef (ikke å forveksle med St. Josephsøstrene av Chambéry), forfattet en folkelig katekisme og grunnla en avis og flere barmhjertighetsinstitusjoner, og den salige Gaetano Catanoso (1879-1963), en italiensk bispedømmeprest, grunnlegger av kongregasjonen Døtrene av den hellige Veronika, Det hellige Ansikts misjonærer.

Zenit/KathPress/KI - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (20. desember 2004)