Benedikt XVIs pavelige våpenskjold
Personlige og nye elementer preger Benedikt XVIs våpenskjold i følge en presentasjon i Vatikanets halvoffisielle avis L'Osservatore Romano. Det nye våpenskjoldets tre personlige elementer er et skjell, Freisings maurer og St. Korbinians bjørn. De to nye elementene er mitraen som erstatter tiaraen (pavekronen som ble brukt tidligere - overs. anm.) og det hvite palliet med røde kors som er drapert under skjoldet. I minst åtte århundrer har pavene hatt deres eget personlige våpenskjold.
Pave Benedikts våpenskjold har symboler introdusert av daværende erkebiskop Joseph Ratzinger av München og Freising, som han senere brukte som kardinal, men sammensetningen er ny. Den nedre midtdelen, skjoldets gjeveste punkt, har et stort gullskjell, hvis betydning Ratzinger forklarte i sin selvbiografi "Milestones, Memoirs: 1927-1977": Det er "fremfor alt tegnet på at vi er pilegrimer, at vi er på en reise." Men det minner også om legenden der St. Augustin møtte en gutt på stranden som øste vann fra sjøen og tømte det i et lite hull han hadde gravd i sanden. Da helgenen grunnet på denne tilsynelatende unyttige aktiviteten, slo det ham at det liknet begrensede menneskelige sinn som forsøker å forstå det guddommeliges uendelige mysterium.
To andre symboler fra tradisjonen i Bayern der det nye paven kommer fra, er også inkludert i skjoldet. Den øvre delen til venstre (heraldisk høyre) avbilder en maurer med brunt ansikt, krone og krage. Dette elementet er ikke sjeldent i europeisk heraldikk. Som Ratzinger selv forklarte i sin selvbiografi, har det vært inkludert i biskopene av Freisings skjold i ca. 1000 år. "Jeg kjenner ikke betydningen av det. For meg er det et uttrykk for Kirkens universalitet, som ikke kjenner noen rase- eller klasseskiller siden alle er ett i Kristus," (Galaterne 3,28) skrev han.
På den øvre delen til høyre (heraldisk venstre) er det avbildet en brun bjørn med oppakning på ryggen. Det er St. Korbinians bjørn. Bjørnen er knyttet til en gammel bayersk legende om St. Korbinian, den første biskop i Freising og vernehelgen for bispedømmet. I følge legenden ble helgenen på vei til Roma angrepet av en bjørn som drepte hesten hans. St. Korbinian straffet bjørnen med å la den bære bagasjen resten av veien til Roma. Bjørnen symboliserer udyret "temmet ved Guds nåde," og oppakningen som den bærer symboliserer "episkopatets byrde," skrev kardinal Ratzinger i sin selvbiografi. "Bjørnen med oppakningen, som erstattet hesten hans, eller mer trolig St. Korbinians muldyr, og mot dens vilje ble hans pakkdyr - var det ikke, og er det ikke et bilde av hva jeg skulle være og hva jeg er?" fortsetter kardinalen i boken.
Bak skjoldet er nøklene som minner om Kristi ord til Peter: "Jeg vil gi deg himmelrikets nøkler; det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen." (Matt 16,19)
Benedikt XVI besluttet å ikke inkludere tiaraen som tradisjonelt hadde plassen på toppen av pavenes våpenskjold, men i stedet erstatte den med den spisse mitraen. Den pavelige mitraen fremstilt på Benedikt XVIs skjold er i sølv med tre gullstriper som symboliserer pavens trefoldige myndighet: sakramental myndighet, jurisdiksjon (styringsmyndighet) og læremyndighet (magisterium).
Helt nytt på pave Bendikt XVIs skjold er palliet, ullstolaen som symboliserer en biskops autoritet og det typiske liturgiske verdighetstegn til paven. Palliet indikerer dermed hans forpliktelse til å være hyrde for Kristi flokk. Under de første århundrer bar pavene et ekte saueskinn på skuldrene. Senere begynte de å bruke et hvitt ullbånd. Etterhvert mottok også metropolittene (erkebiskopene) palliet fra paven personlig som tegn på deres rolle som bindeledd mellom paven og de lokale biskoper.
Zenit/Informasjonstjenesten (29. april 2005)