Pavens tale til Den romerske rota ved åpningen av rettsåret 2014

Italiensk originaltekst: L’Osservatore Romano 154/19 (25. januar 2014), 8: [Discorso del Santo Padre Francesco agli officiali del Tribunale della Rota Romana, per l’augurazione dell’anno giudiziario]. – Holdt i Sala Clementina 24. januar 2014. – Norsk oversettelse: Msgr. dr.iur.can. Torbjørn Olsen.


Pave Frans:

Tale til embetsmennene ved domstolen Den romerske rota i anledning åpningen av rettsåret 2014

Kjære auditørprelater, embetsmenn og medarbeidere ved den apostoliske domstol Den romerske rota,

jeg treffer dere for første gang i anledning åpningen av rettsåret. Jeg hilser hjertelig auditørprelatkollegiet, for å begynne med dekanen, msgr. Pio Vito Pinto, som jeg takker for de ord som han rettet til meg i de tilstedeværendes navn. Så hilser jeg embetsmennene, advokatene og de andre medarbeidere, ja også medlemmene av Studium Rotale. Dette møte gir meg anledning til å takke for deres verdifulle kirkelige tjeneste. Min anerkjennelse går særlig til dere, rotadommere, som er kalt til å utøve deres delikate gjerning i Peters etterfølgers navn og på hans mandat.

Den juridiske dimensjon og den pastorale dimensjon ved den kirkelige tjeneste står ikke i motsetning til hverandre fordi begge bidrar til realiseringen av målet og enheten i Kirkens særegne virke. Den kirkelige juridiske aktivitet som fremstiller seg som en tjeneste for sannheten i rettferdigheten, har en dyp pastoral konnotasjon fordi målsetning er forfølgelse av det gode for de troende og oppbygningen av det kristne fellesskap. Slik aktivitet utgjør en særlig utøvelse av styringsmyndigheten, rettet inn mot den åndelige omsorg for Guds folk og er derfor dypt involvert i Kirkens sendeferd. Herav følger at den juridiske oppgave er en sann diakoni, nemlig en tjeneste for Guds folk med henblikk på konsolideringen av det dype fellesskap mellom de enkelte troende, og mellom disse og det kirkelige samfunn. Dessuten, kjære dommere, ved hjelp av deres spesifikke tjeneste yter dere et kompetent bidrag ved å gå de oppdukkende pastorale temaer i møte.

Jeg ønsker kort å skissere en profil for den kirkelige dommer. Fremfor alt den menneskelige profil: av dommeren kreves det en menneskelig modenhet som uttrykker seg ved klarhet under domfellelse og distanserthet fra personlige oppfatninger. Evnen til å bevege seg inn i mentaliteten og i de legitime bestrebelser til fellesskapet der man utøver tjenesten, er også en del av den menneskelige modenhet. Slik vil han tolke den animus communitatis [fellesskapsånd] som karakteriserer det stykke Guds folk som er destinert for hans virke og han vil praktisere en rettferdighet som ikke er legalistisk og abstrakt, men tilpasset den konkrete virkelighets fordringer. Som konsekvens vil han ikke la seg tilfredsstille av en overfladisk kjennskap til de personers virkelighet som venter på hans domfellelse, men han vil merke behovet for å gå inn i dybden av situasjonen til personene i en sak, ved å studere fra bunnen av aktene og alle elementer nyttige for domfellelsen.

Det annet aspekt er det justitsielle [giudiziario]. Foruten det som er påkrevd av juridisk og teologisk lærdom, karakteriserer dommeren seg i utøvelsen av hans tjeneste ved sakkyndighet i jusen, objektivitet i domfellelsen og rimelighet [l’equità], ved å dømme med urokkelighet og upartiskhet på samme avstand. Derutover blir det i hans aktivitet dømt ut fra den intensjon å forsvare sannheten, i respekt for loven, uten å sette til sides det særegent ømfintlige og menneskelige for sjelhyrden.

Det tredje aspekt er det pastorale. Så meget som det vil være uttrykk for pavens og biskopenes pastorale vektlegging, kreves det av dommeren ikke bare godkjent kompetanse, men også en genuin tjenestens ånd. Han er rettferdighetens tjener, kalt til å ta under behandling og bedømme forutsetningen til de troende for at de med tillit vender seg til ham, etterfølger av den gode hyrde som viser omsorg for sauen som har gått seg vill. For dette er han gjennomåndet av den pastorale kjærlighet; denne kjærlighet som Gud har «utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd som han har gitt oss» (Rom 5,5). Kjærligheten – skriver apostelen Paulus – «er båndet som… gjør fullkommen» (Kol 3,14) og også utgjør ånden i den kirkelige dommers funksjon.

Deres tjeneste, kjære dommere og tjenestegjørende ved domstolen Den romerske rota, levd i gleden og klarheten som kommer av arbeidet der hvor Herren har satt oss, den er en særskilt tjeneste for kjærlighetens Gud, han som er nær hvert menneske. Dere er essensielt sett hyrder. Mens dere utøver dommerarbeidet, glem ikke at dere er hyrder! Bak all praksis, hver posisjon, hver sak, er det mennesker som venter på rettferdighet.

Kjære brødre, jeg takker dere og oppmuntrer dere til å følge opp deres munus [oppdrag] med nøyaktighet og mildhet. Be for meg! Herren velsigne dere og Madonna beskytte dere!