Paven helligkåret Junipero Serra i Washington

Washington, 23.9.2015 (KI/KAP) – Under sitt første besøk i USA helligkåret paven onsdag kveld den spanske fransiskanermisjonæren Junipero Serra (Juniper; lat: Iuniperus; sp: Junípero; kat: Juníper; it: Ginepro), som ble født den 24. november 1713 som Mikael Josef Serra Ferrer (kat: Miquel Josep Serra i Ferrer; sp: Miguel José) i Petra på Mallorca på Balearene (Islas Baleares) i Spania. Etter hvert som han vokste til, ble han mer og mer tiltrukket av et konsekrert liv. For å prøve ektheten av hans kall, sendte foreldrene ham til Mallorcas hovedstad Palma for å studere. Etter skolegangen var han sikker på sitt fremtidsvalg.

Som syttenåring sluttet han seg den 14. september 1730 til fransiskanerordenen i deres kloster Santa María de los Angeles i Palma. Klosteret tilhørte ordenens reformbevegelse alcantarinerne (Ordo Fratrum Minorum Strictoris Observantiae Discalceatorum – OFMAlc), som hadde sitt navn etter den hellige Peter av Alcántara (1499-1562). Denne ordensgrenen besto frem til den i 1897 ble slått sammen med de andre strenge grenene av ordenen (observanter, reformater og rekollekter) til den forente grenen (OFM). Han tok ordensnavnet Junipero etter en av den hellige Frans av Assisis første ledsagere, den elskelige Guds tjener Fra Ginepro (ca 1190-1258), fordi han beundret hans enkelhet så høyt.

Straks etter prestevielsen i 1737 begynte han å spesialisere seg i filosofi. Mellom 1740 og 1743 var han dosent i filosofi på universitetet i Palma de Mallorca (Lulliana). I 1742 tok han doktorgraden i teologi ved dette universitetet, og fra 1744 til 1749 var han professor i teologi ved Lulliana. Han innehadde også Duns Scotus-lærestolen i filosofi. Han ble beundret for sine kunnskaper og retoriske ferdigheter, og som en veltalende predikant ble han derfor sendt til alle landsbyene over hele Mallorca.

Men i slutten av 1748 begynte Junipero å få en følelse av utilfredshet og følte et kall til et apostolat blant de ikke-troende, og året etter seilte han via Malaga og Cádiz til Nord-Amerika, hvor fransiskanerne hadde arbeidet siden tidlig på 1500-tallet. Den 7. desember nådde de Veracruz i Mexico, og deretter gikk de femti mil til fots til Mexico By (Ciudad de Mexico). Nyttårsdag 1750 ble Junipero ønsket velkommen av medbrødrene i kollegiet San Ferdinando i Mexico By. Etter fem måneder med forberedelser for misjonsaktiviteten blant indianerne fortsatte Junipero sin vandring til Sierra Gorda. Den 16. juni 1750 kom han til Jalpán. Av en indianerhøvding lærte han språket pame, som han brukte for å kunne forkynne det glade budskap for indianerne. Fra midten av 1751 måtte Junipero overta ledelsen av de fem misjonene i Sierra Gorda. I september 1752 dro han til Mexico By, hvor han ble utnevnt til kommissær for Den hellige Inkvisisjonen i Ny-Spania. I midten av 1754 ga han fra seg ledelsen av misjonene, men han fortsatte å utøve sitt apostolat i Jalpán til september 1758. I kollegiet San Ferdinando i Mexico By virket han fra 1761 til 1763 som novisemester.

I juni 1767 ble alle jesuittene utvist fra Mexico etter dekret fra den spanske kongen Karl III (1759-88). Fransiskanerne i San Ferdinando fikk ordre om å overta misjonen i Nedre (Baja) California. Junipero ble utpekt til leder for gruppen som skulle erstatte jesuittene der. Den 16. juli 1767 dro han av gårde. I 1769 overtok spanjolene Øvre (Alta) California, som da lå i provinsen Las Californias i Ny-Spania (Nueva España), nå i delstaten California i USA, i frykt for at russerne ville bevege seg sørover fra Russisk Amerika (Alaska) og erobre Stillehavskysten.

Den 1. juli 1769 kom Junipero til stedet hvor San Diego i California nå ligger. Der grunnla han den 16. juli 1769 den første misjonen i Øvre California og ga den navn etter den hellige spanske fransiskaneren Diego av Alcalá (ca 1400-53). Han trakk indianerne til seg med gaver, og gradvis samlet han dem i landsbyer rundt misjonskirken. Han lærte dem å dyrke jorden og å så hvete, male korn og bake, introduserte oliven, vinstokker og epler og viste dem hvordan de kunne veve, spenne okser for plogen og preparere lær fra huder, og i tillegg instruerte han dem i det grunnleggende for handel. I Monterey grunnla han den 3. juni 1770 misjonen San Carlos-Monterey (San Carlos Borromeo di Monterey), som senere ble flyttet til bredden av elven Carmel. I Monterey-Carmel etablerte han sitt hovedkvarter. Den 14. juli 1771 grunnla han misjonen San Antonio (San Antonio de Padua), og den 8. september 1771 grunnla han misjonen San Gabriel (San Gabriel Arcángel), tyve kilometer fra Los Angeles, men i dag i storbyområdet Los Angeles. Den 1. september 1772 grunnla han San Luís Obispo de Tolosa, oppkalt etter den hellige fransiskanske biskopen Ludvig av Toulouse (1274-97), i dag byen San Luis Obispo.

Den 1. august 1776 grunnla Junipero misjonen San Francisco de Asís, som senere ble til den berømte metropolen San Francisco, som regner 27. juni som sin grunnleggelse. Den 1. november 1776 grunnla han misjonen San Juan Capistrano, i dag byen med samme navn. Den 7. januar 1777 grunnla han Santa Clara (Santa Clara de Asís). Den 31. mars 1782 grunnla han San Buenventura (i dag Ventura) ved Santa Barbara, det tettest befolkede området i California. Dette ble hans siste grunnleggelse på det nye territoriet. I alt etablerte Junipero altså ni misjonsstasjoner i California. Etter hvert oppsto det 21 misjonsstasjoner langs El Camino Real fra San Diego til Sonoma, en strekning på 700 miles (113 mil). Bosetninger vokste opp rundt disse misjonene som rommet tusener av flittige indianere med beitemark for kvegflokker, hager, frukthager, vingårder og hveteåkre.

I løpet av de femten årene fra 1767 til 1782 utøvde Junipero et klokt og storslått planlagt misjonsarbeid og ble dermed «Californias apostel». I misjoneringen av indianerne tilbakela han en strekning på rundt 8 900 km på de mest elendige veier, med svak helse og under store anstrengelser og ofre. Junipero kom ofte i konflikt med de militære og sivile myndighetene på grunn av deres dårlige behandling av indianerne. Legenden forteller at han gikk fra misjon til misjon til fots, men i virkeligheten red han på et muldyr eller en hest, fulgt av en militær vakt. Hans hengivenhet for indianerne ga som resultat rundt 6 000 døpte. Mot midten av 1778 mottok et pavelig brev datert den 16. juli 1774, hvor pave Klemens XIV (1769-74) ga ham det privilegiet å tildele fermingens sakrament for en periode på ti år. I denne perioden fermet han 5 309 personer i ulike misjoner.

Junipero påla seg selv strenge fysiske botsøvelser. Han spiste lite, unngikk kjøtt og vin og foretrakk fisk og frukt. Han bar en tung botsskjorte med innovervendte skarpe nagler, han pisket seg, pleide å slå seg på brystet med steiner og satte noen ganger en brennende fakkel mot brystet. Dette gjorde han ofte på slutten av sine prekener, og da var formålet ikke å straffe seg selv, men å bevege tilhørerne til bot for sine egne synder. Den 1. januar 1782 døde hans venn p. Crespí, et slag han aldri helt kom over. Året etter foretok han et farvelbesøk til misjonene. Han returnerte til Monterey den 1. januar 1783, og fra da av svekket hans helse seg raskt. I juli 1784 trakk Junipero seg tilbake, trett og syk, til et stille sted ved elven Carmen ved Monterey for å samle krefter samt å snakke med sin venn Francisco Palóu om problemer som var dukket opp på de grunnlagte misjonsstasjonene.

Juniperos største ønske var å dø som martyr, men slik skulle det ikke gå. Styrket av Kirkens sakramenter døde han den 28. august 1784 på misjonsstasjonen San Carlos Borromeo i Carmel, i dag en bydel i Monterey i California, og han ble gravlagt med militære æresbevisninger. Han var sytti år gammel. På dødsleiet lovte Junipero Serra at hvis Gud innvilget ham «evig salighet», ville han be for «alle innbyggerne i misjonene, og for omvendelsen av så mange som jeg etterlater uomvendt».

P. Junipero Serra ble regnet som indianernes far og ble hedret som en nasjonalhelt, og den 1. mars 1931 ble hans statue plassert i The Hall of Fame i kongressen i Washington DC som en av to representanter for den amerikanske delstaten California. Den høyeste toppen av fjellkjeden Santa Lucia i California bærer hans navn. I 1935 ble Serra-klubben grunnlagt i Seattle i Washington for å fremme kall og utbre katolisismen i USA.

Da Junipero Serra døde i 1784, sørget brødrene og indianerne dypt, og i flere generasjoner etter hans død ble han omtalt som el santo («helgenen»). Men noen virkelige anstrengelser for å helligkåre ham ble ikke satt i gang før på 1940-tallet, da den fransiskanske provinsen Santa Barbara åpnet en formell undersøkelse for hans helligkåring. Junipero Serras saligkåringsprosess ble innledet med informativprosessen på bispedømmenivå i Monterey fra den 30. august 1943 til den 7. juli 1949. Det første skrittet i en slik prosess er å samle alle historiske skrifter om kandidaten, inkludert hans eller hennes egne skrifter. Sommeren 1950 oversendte bispedømmet Fresno i California offisielt disse dokumentene til Vatikanet for det neste trinnet av granskningen av Padre Serras liv. På dette punktet fikk Junipero Serra tittelen Servus Dei («Guds tjener»).

Sommeren 1980, etter omfattende undersøkelser av Vatikanet, ble et dokument på rundt tusen sider som inneholdt ytterligere forskning på p. Serras liv, presentert for vatikanske tjenestemenn og akademikere. I 1981 ble sakens Positio oversendt til Helligkåringskongregasjonen i Vatikanet. Etter grundige undersøkelser og overveielser ble dokumentet funnet å være i henhold til kongregasjonens standard, og den 9. mai 1985 ble hans «heroiske dyder» anerkjent av den hellige pave Johannes Paul II (1978-2005) og han fikk tittelen Venerabilis («Ærverdig»).

I 1985 ble informativprosessen for et mirakel på hans forbønn gjennomført i bispedømmet, og i 1986 ble det gjennomført en supplerende informativprosess. Dekretet som anerkjente gyldigheten til bispedømmets informativprosess for miraklet, helbredelsen av «sr. Bonifacia D.», ble utstedt den 20. desember 1986. Den 11. desember 1987 undertegnet pave Johannes Paul II dekretet fra Helligkåringskongregasjonen (Decretum super miraculo) som godkjente helbredelsen som et mirakel på den ærverdiges forbønn. Han ble saligkåret av paven den 25. september 1988 på Petersplassen i Roma.

Den 15. januar 2015 overrasket pave Frans verden ved å annonsere at han ville helligkåre p. Junipero Serra på sin reise til USA i september 2015. Han så bort fra kravet om et nytt mirakel. Junipero Serra ble helligkåret den 23. september 2015 av pave Frans under hans første besøk i USA. Det skjedde på plassen foran The Basilica of the Immaculate Conception i Washington DC. Paven ba Den eukaristiske bønn på spansk, og også prekenen ble holdt på pavens morsmål. En av lesningene var på indianerspråket Chocheño, som ble talt i Serras misjonsområde i California. Forbønnene var på koreansk, vietnamesisk, tagalog, igbo (hovedspråket i det sørøstre Nigeria) og kreolsk. Arrangørene ventet mer enn 30 000 troende.

Denne helligkåringen skapte en hel del diskusjoner i USA. Noen representanter for den indianske urbefolkningen protesterte mot helligkåringen av «vårt folks og vår kulturs morder», mens andre kalte Junipero Serra «ansvarlig for folkemordet på urbefolkningen», selv om han selv aldri hadde drept noen. En professor i historie hevdet at Serra var en omstridt skikkelse allerede mens han levde og at han hadde et voldsomt temperament og var sta og uregjerlig. For urbefolkningen var livet i misjonene et tap av frihet, og det var Sierra som avgjorde at indianerne skulle bli slaver. I tillegg bukket de under for de sykdommene som europeerne brakte med seg.

Serras biograf Gregory Orfalea bedømmer Juniperos arv mer positivt og understreker at han ofte forsvarte indianerne mot den spanske kolonimaktens myndigheter. Den dramatiske tilbakegangen på åtti prosent i indianerbefolkningen i California skjedde først hundre år etter Serras virksomhet på midten av 1800-tallet, da mange av dem ble drept av hvite nybyggere under gullrushet og deres land ble stjålet. Erkebiskopen av Los Angeles, José Gómez, forsvarte pavens planer som en gave til California og Amerika.

Pave Frans hedret for kort tid siden Serra som «utrettelig misjonær» og «forsvarer av de innfødte mot kolonistenes utbytting». Med «mot og sjenerøsitet» hadde fransiskaneren forlatt alt for å følge Jesus og «gjenoppdaget Ham i de fattiges ansikter», sa paven i mai ved et besøk i Det pavelige nordamerikanske kollegiet i Roma. Serra forkynte evangeliet til mennesker som ikke kjente Kristus. Historikere understreker at de spanske fransiskanermisjonærene ville omvende og beskytte indianerne. Metodene som i dag blir ansett som pedagogisk uforsvarlige, må bedømmes ut fra datidens normer.

Junipero Serras minnedag er dødsdagen 28. august, bortsett fra i USA, hvor han feires den 1. juli.

Kathpress / Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (pe)