– Det viktigste er å vise barna at det er viktig for oss, sier Emma Ulrikke Weiglin Eriksen.
I forkant av samtalen om påskefeiring med familien har trebarnsmoren og forfatteren av familieguiden «De gyldne dagene» tenkt på hva hun ønsker å formidle til andre foreldre og kristne i denne påsketiden.
– Når vi setter pris på noe og viser at det er vi viktig for oss, da blir det kostelig for barna også, sier hun.
En feiring og forberedelse
I mens butikker, reklamer og ofte institusjoner avslutter påsken i det Den stille uken begynner, starter Kirkens feiring selveste Påskenatten, når Jesus står opp fra de døde.
Det er ikke en eller to-dagers feiring, som avsluttes med andre påskedag, men en periode på hele femti dager, frem til Pinsen, som i år feires 24 mai.
– Vi mennesker er så raske med å bli ferdige med noe, men her må vi bremse litt. Vi må være i den tiden vi har, sier Emma.
Kirken hjelper oss i å stanse opp og være i feiringen, samtidig som vi alltid ser fremover, påpeker hun.
– Under advent venter vi på Jesu fødsel og når feiringen kommer gleder vi oss over den, men vi vet også hvorfor Jesus kom til verden og at korsveien og oppstandelsen ligger foran oss.
I påsketiden har derfor Emma to fokuspunkter: å være i feiringen og gå med påskegleden, og å samtidig ha et blikk fremover, mot pinsen.
Det viktigste er å vise barna at det er viktig for oss.
Fra Oppstandelsen til Pinsen
– Vi ser alltid frem mot noe i Kirken. Det ene peker mot det andre, sier Emma og viser til hvordan den oppstandne Kristus forteller apostlene om sin himmelfart og Hellig Ånds komme.
Dette er store temaer, store mysterier, som vi kan reflektere over. Her er spørsmål og felles refleksjon med barna, noe moren setter høyt.
«Hvordan var det for apostlene å se Jesus etter at han stod opp igjen?» «Hva opplevde de det da han møtte dem på stranden?»
Hun påpeker at apostlene var jo mennesker som oss, alle mulige typer mennesker, med følelser og egne opplevelser, de var redde, usikre. De var fulle av glede.
– Dette kan vi snakke om med barna våre.
Emma vil også invitere til å tenke på den veien apostlene gikk fra ved å være redde, gjemme seg til å bli mennesker som etter pinsen går ut og forkynner og tør å til og med risikere livet sitt for troen.
De gyldne dagene
Da Emma konverterte til Den katolske kirken og etter hvert fikk barn, savnet hun aktiviteter og ressurser som kunne lede dem i troen i hverdagen. Hun fant materiale hos venner og katolske nettsider.
Så brukte familien det hjemme til ulike høytider, festdager og på helt vanlige dager i kirkeåret. De lærte om Jesu-navnet ved å skrive det sammen, sendte såpebobler opp mot himmelen på Kristi himmelfart og lagde kors-boller til Den stille uke.
Så ble Emma spurt om hun ikke kunne tenkt seg å utgi alle ideene i form av en bok. Det takket hun ja til og slik ble «De gyldne dagene» til.
– Jeg har fått positive tilbakemeldinger, også fra andre kristne mødre og kvinner som var takknemlige for boken.
«De gyldne dagene» ble utgitt i 2012. Men utgangspunktet for boken var familietradisjoner og aktiviteter forfatteren hadde funnet for å kunne gå sammen med barna gjennom kirkeåret.
Emma understreker at ideene ikke er hennes egne, men en samling av alt hun har funnet og som har fungert for hennes familie. Bildene tatt i boken er nemlig fra da hun selv lagde aktiviteter sammen med barna.
Nå har alle forfatterens barn blitt voksne, men å feire Kirkens høytider i det samfunnet løper videre er like aktuelt.
Ta opp symbolikken
– Det er like viktig for voksne som for barn, sier Emma om det å være oppmerksom på tiden vi befinner oss i og troens mysterier.
En sentral og tydelig handling vi alle kan gjøre er å se overgangene og understreke dem. Hva menes med det?
– Ta opp symbolikken fra fastetiden!, sier Emma og kommer fort med eksempler:
– Minn hverandre på hvordan vi ikke kunne synge «Halleluja», men nå kan det, la det forbli spesielt.
Både i kirkene og deres eget hjem var kors og ikoner dekket den siste tiden i fasten.
– Alt dette gjør vi ikke lenger og det kan vi snakke om.
Å tenke tilbake og se overgangen tydeliggjør altså feiringen vi vandrer gjennom.
– Noe av det viktigste er å legge et grunnlag for de tingene, som de kan fortsette å legge merke til.
Vi er oppstandelsens folk.
Bære påsken i seg
En annen aktivitet som vil gi mye er å snakke om bibeltekstene, forteller Emma. Hjemme har de sammen gått gjennom det som foregår etter oppstandelsen.
– Det er masse som skjer i den tiden, sier Emma.
Hun foreslår å bruke litt tid før søndagsmessene, til å sitte sammen og gå gjennom fortellingen og det som har skjedd.
– Det kan hjelpe barna til å høre etter og kjenne igjen historiene.
Så er det en annen ting som er viktig mens man lever ut troen og markerer høytider, påpeker Emma.
– La det være enkelt. Man må ikke gjøre alt som står der eller mye av det, sier hun og ser på boken.
Selv er Emma særlig opptatt av å gå i messen. Hun setter også pris på rosenkrans og felles bønn i kirken. Forfatteren forteller om det å leve i påskegleden. Når man hvert år feirer påsketiden så blir den på en måte liggende i oss.
– Jeg bærer det liksom med meg. Samtidig må man ta vare på det, nettopp gjennom sånne små påminnelser om det som har vært og det som kommer.
Hun minnes den hellige pave Johannes Paul IIs ord:
«Vi er oppstandelsens folk»