Datoer bestemt for fem helligkåringer

Vatikanradioen/KAP/KI, 15. mars 2016 – I et offentlig konsistorium tirsdag den 15. mars har pave Frans gitt sin godkjennelse til helligkåringen av fem salige. De to første er nordeuropeere: Den salige Mor M. Elisabeth Hesselblad (1870-1957) fra Sverige, grunnlegger av en ny ordensgren av den hellige Birgittas orden, som ble godkjent i 1942 av den ærverdige pave Pius XII (1939-58) som «en levende gren av Birgittas gamle orden» med tillatelse til å bære det gamle navnet Vår Frelsers Orden (Ordo Sanctissimi Salvatoris – OSsS). Hun ble saligkåret den 9. april 2000. Hun var en konvertitt fra lutheranismen og viet sin nye orden til å arbeide og be for de skandinaviske kristnes enhet med Kirken. Mor Elisabeth ba hver dag til sin død for at svenskene skulle konvertere og komme tilbake til Moderkirken, for hun mente at enheten bare finnes innenfor Den katolske kirke. Hun vil bli den første svenske helgen på mer enn 600 år.

Hun vil bli helligkåret sammen på søndag den 5. juni 2016 sammen med den salige Stanislas Papczynski (pl: Stanisław) (1631-1701), grunnlegger av kongregasjonen «Marianske klerikere av Den helligste Jomfru Marias uplettede Unnfangelse» (Congregatio Clericorum Marianorum sub titulo Immaculatae Conceptionis Beatissimae Virginis Mariae – MIC). Han ble saligkåret den 16. september 2007.

Den tredje helligkåringen følger søndag den 4. september, når den salige Mor Teresa av Calcutta (som nå heter Kolkata) (1910-97) vil bli helligkåret. Denne feiringen vil bli et høydepunkt i Det hellige år for barmhjertighet. Hun ble født som Gonxha Agnes Bojaxhiu i Skopje i Makedonia (alb: Shkup; tyrk: Üsküp), som da fortsatt tilhørte det osmanske riket, men som i 1913 tilfalt Serbia. Fra 1918 var området en del av den nyopprettede staten Jugoslavia, og i 1991 løsrev Makedonia seg fra Rest-Jugoslavia og ble en selvstendig stat. Men familien var av albansk opprinnelse, foreldrene hadde flyttet til Skopje fra Shkodrë før Gonxha ble født, og Mor Teresa regnet seg alltid som albaner.

Mor Teresa arbeidet blant «de fattigste av de fattige» og grunnla i 1950 den nye kongregasjonen «Nestekjærlighetens misjonærer» (Congregatio Missionariarum a Caritate – MC) offisielt etablert i erkebispedømmet Calcutta. I tillegg til de tre løftene om fattigdom, kyskhet og lydighet la de til et fjerde løfte om å «gi gratis tjeneste til de fattigste av de fattige». Hun ble saligkåret den 19. oktober 2003. Hundrevis av medlemmer av hennes orden ventes til Roma for helligkåringen.

De to siste helligkåringene vil skje søndag den 16. oktober, når to latinamerikanske salige blir erklært hellige. Den ene er pave Frans’ argentinske landsmann, den salige Josef Gabriel del Rosario Brochero (1840-1914), kjent som «gaucho-presten». I likhet med de berømte argentinske cowboyene reiste han rundt på ryggen av et muldyr i det enorme området som utgjorde hans sogn, for å være nær medlemmene i sin flokk. Han ble saligkåret den 14. september 2013.

Den siste og den yngste av de nye hellige er den salige Josef Ludvig Sánchez del Rio (sp: José Luis) (1913-28) fra Mexico, hvor tiden mellom 1915 og 1934 var preget av nådeløse antiklerikale forfølgelser. De sivile og politiske rettighetene ble alvorlig innskrenket for prester og det samme gjaldt Kirkens rett til å inneha eiendom.

Mexicos president, den ateistiske frimureren Plutarco Elías Calles (1924-28) overgikk sine to forgjengere i brutalitet og forfølgelse av de kristne. Han ville i slutten av juli 1926 sette en stopper for Kirkens offentlige nærvær gjennom lovverket. Forfølgelsene provoserte frem den folkelige motstandsbevegelsen Cristeros, og deres opprør kalles Cristero-krigen (1926-29). I den vestlige delen av Mexico forsvarte mange katolikker sin religionsfrihet med våpen. Noen prester sluttet seg til dem, men det var ikke mange, for de fleste valgte uvæpnet motstand. I følge historikere deltok bare tyve prester i den væpnede kampen.

Josef Ludvig var ennå ikke femten år gammel da han ønsket å forsvare troen og katolikkenes rettigheter, så han fulgte i fotsporene til sine to eldre brødre og ba sin mor om tillatelse til å slutte seg til Cristeros. Hun avslo og sa at han var for ung, men han svarte: «Mama, ikke la meg miste muligheten til å oppnå himmelen så enkelt og så raskt».

Den 5. februar 1928 ble han tatt til fange under en kamp og fengslet i kirkens sakristi. For å skremme ham tvang soldatene ham til å se på hengingen av en annen fanget Cristero. Men Josef oppmuntret mannen og sa: «Du kommer til himmelen før meg. Forbered en plass til meg. Si til Kristus Kongen at jeg skal komme til ham snart». Den 10. februar 1928 ble tenåringen brutalt torturert og skinnet på fotsålene hans ble revet av. Deretter ble han tvunget til å gå på salt før han ble tvunget til å gå gjennom byen til kirkegården. Innimellom stoppet soldatene ham og sa: «Hvis du roper: ‘Død over Kristus Kongen’, vil vi spare livet ditt». Men han svarte: «Lenge leve Kristus Kongen! Lenge leve Vår Frue av Guadalupe!»

Da de kom til kirkegården, ble Josef igjen spurt om han ville fornekte sin tro. Unggutten svarte med å rope ut: «Lenge leve Kristus Kongen!» (¡Viva Cristo Rey!) og ble summarisk skutt. Han ble saligkåret den 20. november 2005 i gruppen Tretten meksikanske martyrer (d. 1927-31). Resten av gruppen blir ikke helligkåret.

Vatikanradioen / Kathpress / Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (pe)