Skoleprester på studietur til USA

Av dom Lukas Stefan Lorf-Wollesen

Norske skoleprester i USA.pngFra 26. april til 1. mai 2016 var de tre norske katolske skoleprestene pater Hallvard (Arendal), pastor Khiem (Oslo) og dom Lukas (Bergen) i New York. Målet med turen var å få informasjon om skoleprestearbeidet og skoleprestens rolle på katolske skoler i USA.

Vi begynte programmet med et besøk på All Saints Regional Catholic School i Glen Cove, Long Island. All Saints er en liten skole, knyttet til St. Patrick’s katolske menighet, med elever fra seks til seksten år. For to år siden ble en av menighetens prester, dom Elias Carr, utnevnt som rektor på denne skolen. I hans daglige administrative arbeid blir han støttet av en avdelingsleder. Alle de fire prestene i menigheten er på en eller annen måte involvert i skolen, enten i undervisning, sjelesorg eller liturgisk. Alle er daglig, synlig til stede på skolen og tilgjengelig både for elevene, ansatte og foreldre.

Neste dag stod det et besøk på Fordham University på programmet, der vi møtte professor Gerald Cattaro, som er involvert i videreutdanningsprogrammer for lærere og rektorer på katolske skoler. Han har også ved forskjellige anledninger holdt kurs for rektorer og lærere på noen av våre katolske skoler i Norge.

Etterpå besøkte vi Xavier High School i Manhattan, en stor videregående skole med mer enn 1.000 studenter, som blir drevet av Jesuittordenen. Der ble vi vel mottatt av pastoralteamet, med lunsj og omvisning. Deretter hadde vi samtaler, bl.a. med rektoren og noen av jesuittene.

På fredag var det tre skolebesøk til. Først Holy Triniy High School, så Kellenberg High School, og til sist John the Baptist High School. Alle tre skolene ligger på Long Island, New Jersey.

Vi ble veldig godt mottatt på alle skolene, og de tok seg god tid med oss. Det blir mye inspirasjon, inntrykk og gode ideer å ta med seg tilbake. Mest påfallende var nok den store, til dels nesten litt overveldende amerikanske vennligheten vi ble møtt med. Som våre skoler i Norge, var også alle de katolske skolene vi besøkte private skoler, der elevene betaler skolepenger.

Et påfallende trekk var hvor fremtredende idrett er på amerikanske skoler. Nesten all idrettsvirksomhet for ungdommer skjer på skolene, ikke utenfor, som her i Norge. Denne sammensmeltning av skole og fritid gir seg utslag i hvor mye tid elevene tilbringer på skolens område. Selv om undervisningen ikke varer hele dagen, blir de fleste elever værende der frem til sent om ettermiddagen. Da tilbys forskjellige aktiviteter, ikke bare idrett, men også workshops og friville sosiale prosjekter. Det er stor interesse blant elevene for å engasjere seg sosialt og karitativt. Flere av skolene sender elever på innsats-for-andre plasseringer, og elevene står i kø for å være med.

Til forskjell fra våre norske skoler, gikk elevene i skoleuniform, og de som vi snakket med, likte det godt. Sosiale forskjeller og fokus på merkevarer blir på denne måten mindre viktig.

Det neste vi la merke til var, at alle skolene vi besøkte hadde en tydelig katolsk profil. Den viste seg på ulike måter, for eksempel i utsmykningen av skolene, felles bønnetider, regelmessige retretter for alle på skolen, skolemesser og læreplaner som integrerer katolsk tro i de forskjellige fagene. Men også elevene og lærerne var veldig bevisste på hva det betyr for dem å gå eller jobbe på en katolsk skole, og vi følte at de var stolte av det.

Alle skolene har også et pastoral-team, som blir ledet av skolepresten. Teamet hadde flere andre medlemmer, til dels fast ansatte i full stilling, og til dels lærere som hadde 50%-stilling som pastoralarbeidere. Oppgaven deres er å forberede og gjennomføre messer, gudstjenester, andakter, retretter og drive sjelesorg og rådgivning i krisesituasjoner.

På disse skolene er skolepresten del av helseteamet, og det er helt naturlig at han ved alle hendelser, krisesituasjoner og problemer elever måtte ha, blir informert. I samråd med helsesøster, psykolog og sosiallærer, er han med for å hjelpe elevene på best mulige måte.

Skolepresten er også del av skoleledelsen. Flere av skoleprestene fortalte oss at det ikke går en eneste dag uten at de har samtaler med rektor, både formelt og uformelt. I tillegg er de også del av skolestyrene, med stemmerett. Både skoleprestene og rektorene vi snakket med, opplevde samarbeidet mellom prest og rektor som fruktbart og helt essensielt. Skolepresten er involvert i alle viktige avgjørelser og prosesser på skolen, eller blir i alle fall konsultert.

Når det gjelder problemstillingen ang. privatskole og skolepenger, er det imidlertid en vesentlig forskjell mellom Norge og USA. I USA er der ingen offentlige tilskudd og dette betyr oftest svært høye skolepenger og også ofte vesentlig større tilskudd fra Kirken (bispedømmer, ordener etc.) enn hva tilfellet er i Norge og de fleste andre land i Europa. Hele skolens klima, arbeidsformer og elevsammensetting blir naturlig noe annet i en skole som er fullfinansiert av Kirken og private enn det som er situasjonen i offentlige skoler.
I land med offentlige tilskudd til katolske skoler, vil myndigheter og det offentlige skoleverket han innslag også i katolske skoler.

I de fleste land skilles det stadig oftere klart mellom tre ulike skoleslag:

  • OFFENTLIGE SKOLER: fullfinansiert og styrt av staten eller lokale myndigheter.
  • FRISKOLER: med vesentlige, i blant inntil 100 % offentlige tilskudd - og (sterke) føringer fra offentlige myndigheter, men med åpning for et særpreg og egen identitet.
  • PRIVATSKOLER: skoler som drives uavhengig av myndighetene (independent shools), uten eller med uvesentlige offentlige midler og med begrenset offentlig innflytelse

Sammenfattende kan jeg si at det er mye å lære av skolene vi besøkte. Det som imponerte mest, var den store selvtilliten skolene hadde når det gjelder sin katolske identitet. Selv om ikke alt kan overføres til norske forhold, er det viktig at vi husker på at vi som katolske skoler i Norge ikke bare er er forpliktet til å følge norske lover og regler, men at vi også er del av den store, verdensomspennende katolske skoletradisjonen. Vi må prøve å kombinere disse to elementene så godt som mulig, til beste for våre elever og deres familier.