Vatikanet skjerper reglene for mirakler i helgensaker

Bildet: Piero della Francesca (ca 1420-92): Miracolo di Sant’Antonio da Padova (1460-1470)

Vatikanet, 24.9.2016 (KI/KAP) – Vatikanet har omarbeidet og delvis skjerpet prosedyrene for anerkjennelse av mirakler i salig- og helligkåringssaker. De nye reglene ble offentliggjort fredag den 23. september. De innebærer at i rådet for medisinske sakkyndige må heretter flere eksperter enn tidligere slå fast at den aktuelle helbredelsen er vitenskapelig uforklarlig, slik at en salig- eller helligkåringsprosess kan komme et skritt videre. Enhver kontakt mellom medisinerne og sakens postulator blir nå forbudt. Ekspertenes honorarer blir regulert mer transparent.

Erfaringer fra de siste årene har vist at det var nødvendig med en tilpassing av bestemmelsene for det medisinske rådet, heter det i dokumentet, men teksten nevner ingen konkrete eksempler. Til nå har man vært underlagt regler fra 1976 med tillegg fra 1983.

De nye prosedyrereglene øker antall eksperter for en angivelig mirakuløs helbredelse fra fem til syv. For at en beslutning skal være gyldig, må minst seks av dem delta. For å erklære at en helbredelse er medisinsk uforklarlig, er det nødvendig med fire av seks stemmer eller fem av syv. Hvis en slik helbredelse ikke får det nødvendige flertallet tre ganger, avvises saken.

Uttrykkelig forbys medisinerne enhver kontakt med forslagsstillerne bak salig- eller helligkåringen samt deres advokat, den såkalte postulatoren. Også anmodning om ytterligere dokumenter i en prosess må utelukkende gå gjennom undersekretæren i Helligkåringskongregasjonen. Denne overtar også funksjonen som rapportør i mirakelsaker, som tidligere var et eget embete. Godtgjørelsen for medlemmene av det medisinske rådet skal heretter ikke betales med kontanter, men bare ved bankoverføring. De nye reglene er fremfor alt for at det ikke skal reises tvil om noen av beslutningene eller ekspertenes honorarer.

For at kulten for avdøde trosforbilder ikke skal komme ut av kontroll, har Den hellige stol innført salig- og helligkåringsprosedyrer. Disse skal sikre at kandidatens høye moralske anseelse er rettferdiggjort og at en offentlig kult er legitim. Mirakler på kandidatens forbønn tjener som bevis på dette – «et hint fra Gud», som så å si ratifiserer den menneskelige dommen over deres hellighet i livet, sier erkebiskop Marcello Bartolucci, kongregasjonens sekretær siden 2010, før det tre år som undersekretær.

I middelalderen var det nok med en katalog over mirakuløse hendelser for å regne noen som salig eller hellig. Men allerede mellom 1100- og 1200-tallet utviklet det seg en prøvingsprosess, og helligkåringen av den hellige erkebiskop Karl Borromeus av Milano (1538-84) i 1610 markerer formodentlig det første tilfellet hvor beretninger om mirakuløse helbredelser også ble prøvd av medisinere. Den salige pave Innocent XI (1676-89) gjorde dette obligatorisk i 1678, og i 1743 dukker det for første gang opp i de vatikanske aktene et råd av medisinsk sakkyndige som et fast organ.

Kirkeretten av 1917 foreskrev at den teologiske evalueringen av om en usedvanlig hendelse skulle anses som et mirakel, først skulle følge etter den vitenskapelige undersøkelsen. Slik er fortsatt oppgavefordelingen: Naturvitenskapsmenn uttaler seg bare om fakta, mens deres betydning er en sak for teologien.

De medisinske ekspertene er utvalgte fagfolk av upåklagelig ry, som utnevnes for en femårsperiode av prefekten for Helligkåringskongregasjonen. Han bestemmer også hvem som skal lede rådet, og denne posten kan etter en femårig embetsperiode bare forlenges en gang. Ekspertenes oppgave er utelukkende å utarbeide en vitenskapelig ekspertuttalelse ved angivelig uforklarlige helbredelser, samt oppklare tvil og innvendinger. Prosedyrene sørger for at hvert tilfelle undersøkes av to eksperter uavhengig av hverandre, og kommer minst en av dem til det resultat at helbredelsen er i strid med alle medisinske erfaringer, blir saken behandlet i plenum. Hvis fem av de syv ekspertene er enige (alternativt fire av seks), går saken videre til teologene.

Regelverket nevner også kriteriene for når et angivelig mirakel blir forkastet. Hvis begge de to ekspertene tviler på «mirakelets» overnaturlige karakter, blir en tredje ekspert koblet inn. Dersom også han er skeptisk, blir saken avvist. Men hvis et «mirakel» ikke får nok stemmer i plenum, kan kongregasjonen gi et annet råd i oppgave å prøve det angivelige miraklet. «Mirakelet» har tre slike sjanser, deretter er det slutt.

Kathpress / Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (pe)