Mening: La 2018 bli et år i solidaritetens tegn

 

Kronikk 

tc6a480f.jpg

STANDHAFTIG HUMANISME: «...  det med glede vi ser hvordan pave Frans er standhaftig i sin humanisme», skriver biskop Bernt I. Eidsvig og fungerende generalsekretær i Caritas Norge Knut Andreas Lid. Bildet viser pave Frans idet han møter Rohingya-flyktninger i Bangladesh, desember 2017. Foto:  REUTERS / Max Rossi / Scanpix

 

 

«Håpet er det som driver hjertene til de som reiser», sa paven under ­lanseringen av Share The Journey, og advarte mot det han kalte «fiender av håp».
 
Tekst:
Bernt I. Eidsvig, Biskop i Oslo katolske bispedømme
Knut Andreas Lid, Fungerende general­sekretær, Caritas Norge
 
 

Europa opplevde i 2015 en tredobling av antall flyktninger til kontinentet, sammenlignet med tall fra 2013. Nær samme antall kom også i 2016.

Vi refererer ofte til dette som «flyktningkrisen», men pave Frans nekter å se dette som en krise, men heller som en anledning til å bygge bro mellom mennesker.

 

«Du ga meg mat»

I 2015 refererte han til Matteusevangeliet: «Og Herren sa: Jeg var sulten og du ga meg mat, jeg var tørst og du ga meg drikke, jeg var naken og du kledde meg.»

I 2016 vasket og kysset paven føttene til migranter for å vise i handling at vi er alle er like overfor Gud, en symbolsk handling som også imiterer Jesu oppofrende handlinger.

Høsten 2017 igangsatte Caritas Internationalis – på initiativ fra paven – «Share The Journey»-kampanjen for å skape møteplasser og forståelse mellom flyktninger, migranter og lokalbefolkning. Gjennom å dele historier og menneskelige erfaringer, gjøres det ukjente kjent, fordommer brytes ned og forståelse bygger medfølelse og samhold.

 

"Som leder av verdens største kirkesamfunn med rundt 1,2 milliarder medlemmer, har paven stor innflytelse. Derfor er det med glede vi ser hvordan pave Frans er standhaftig i sin humanisme." 

 
Ønsk dem velkommen 

«Håpet er det som driver hjertene til de som reiser», sa paven under lanseringen av Share The Journey. «Det er også det som driver hjertene til de som ønsker dem velkommen; ønsket om å møte hverandre, bli kjent og ha dialog.» Paven advarte mot det han kalte «fiender av håp».

Som leder av verdens største kirkesamfunn med rundt 1,2 milliarder medlemmer, har paven stor innflytelse. Derfor er det med glede vi ser hvordan pave Frans er standhaftig i sin humanisme.

Han er også konkret i sine forslag til hvordan Kirken, verdenssamfunnet, stater, lokalsamfunn – og hver og en av oss – kan være mer imøtekommende overfor folk som av ulike grunner velger, eller blir tvunget til, å flytte til et annet land. Hans budskap bygger på antagelsen om at vi kan overkomme verdens migrasjonsutfordringer, gitt at den gode vilje er til stede.

 

Pavens plan

Med dette utgangspunktet foreslår han blant ­annet at mottagerland i Europa bør åpne flere trygge og lovlige veier inn til kontinentet, ta imot flere kvoteflyktninger, utstede humanitære visum, gi studie­visum, forenkle reglene for ­familiegjenforening og regulere den juridiske statusen til personer som har levd ulovlig i et mottakerland i lang tid.

For å skape god integrering oppfordrer han oss til å bli flink­ere til å anerkjenne ferdigheter og evner i innvandrerbefolkningen. I mottagerland bør vi legge til rette for rask godkjennelse av utdannelse og dokumentasjon av kvalifikasjoner, slik at folk på flukt og immigranter kan bidra til positiv utvikling i vertslandet.

 

"... det katolske samfunnet i Norge ønsker et rettferdig asyl­institutt som behandler mennesker med verdighet."

 

Verdig behandling 

2018 blir et viktig år med tanke på situasjonen til flyktninger og migranter.­ To FN-avtaler om flyktninger og ­migranter skal signeres og ­implementeres: En global ­avtale om flyktninger og en ­global avtale for trygg og velordnet ­migrasjon.

I mange land mobiliseres det nå for at europeiske stater skal sette rettighetene til innvandrere­ og flyktninger i sentrum når EUs asylsystem, Dublin-avtalen, i nær fremtid skal reformeres. ­Avtalen er gyldig også for Norge, og det katolske samfunnet i Norge ønsker et rettferdig asyl­institutt som behandler mennesker med verdighet.

 
Evangeliet i handling

Den katolske­ kirke i Norge har medlemmer med bakgrunn fra rundt 180 land. Det gjør at Kirken har et sterkt og naturlig engasjement for integrering her i landet og er en av Norges viktigste integreringsarenaer.

I tråd med Den katolske kirkes sosiallære jobber Caritas, Den katolske kirkes hjelpeorganisasjon, hver dag med å skape et bedre samfunn der migranters rettigheter blir respektert, deres stemmer blir hørt og ambisjoner realisert.

Ved våre ressurssentre i Oslo, Drammen, Bergen, Stavanger og Trondheim hjelper vi flyktninger, arbeidsinnvandrere og au pairer med språkkurs, karriereveiledning og jobbsøknader. Vi kobler nyankomne med arbeidslivs­faddere for å la dem få nettverk og en raskere inngang i norsk arbeidsliv.

I det internasjonale hjelpe­arbeidet jobber Caritas med å sikre klimasmart jordbruk, fiske­oppdrett og jobbskaping for å bekjempe sult hos dem som rammes av klimaendringer­ og konflikt. Vi tror at hvis folk slipper­ krig og sult, og har mat og jobb, så ønsker de heller ikke å legge ut på flukt.

 

"Det er vestlig populisme – ikke migranter – som truer vestlige verdier som solidaritet, rettferdighet og menneskelig verdighet. En dreining bort fra disse verdiene er uverdig."

 

Vestlig populisme truer
Det er som regel svært forståelige grunner til at mennesker flytter på seg. Den økende polariseringen i det ­politiske ordskiftet kan under­grave viktige vestlige likeverdsprinsipper. Derfor er ­pavens budskap så ­viktig i vår tid.

Det er vestlig populisme – ikke migranter – som truer vestlige verdier som solidaritet, rettferdighet og menneskelig verdighet. En dreining bort fra disse verdiene er uverdig.

Paven viser vei og utrykker ­essensen i Jesu budskap når han gang på gang tar initiativ til samhold og forståelse. Å vise i handling at vi alle er brødre kan være krevende. For det er i vanskelige situasjoner det er viktig å ta de rette valgene.

Vi håper 2018 vil bli et år i ­solidaritetens tegn. Den nye regjeringsplattformen legger til rette for noe mer humanisme overfor flyktninger og innvandrere. Like­vel: det er hvordan vi som enkeltpersoner oppfører oss i møtet med «våre naboer i vanskeligheter» som definerer samfunnet vårt. «Hva du gjorde for den minste av mine brødre, det gjorde du for meg,», sa Jesus. La oss gjøre det gode i 2018, og sammen skape et litt varmere Norge.

 

Kronikken stod på trykk i Vårt Land 23. januar 2018.