FASTEAKSJONEN 2018: MAT ER MER ENN FØDE

Side 4-7 bilde tillegg.jpg

– Når man sulter, blir man trøtt og slapp, men man klarer likevel ikke å sove fordi man ligger våken og lurer på om man får spise neste dag.

Tekst: Tormod Nuland. Foto: Caritas Norge og Catholic Relief Services 

55 år gamle Eliasu forteller hvordan sult påvirker ham og barna hans i en hverdag der de står opp sultne, og legger seg sultne. Åttebarnsfaren kommer fra landsbyen Gazilla, 250 km øst for hovedstaden Niamey i Niger. Her har han tre ganger opplevd matkrise, så han vet hva han snakker om.

– Som familiefar er det mitt ansvar å lete etter mat, først og fremst til barna. Noen ganger må vi spise blader fra trær, eller skallet fra korn og nøtter. Det gjør oss trette fordi det ikke er mye næring i det.

815 millioner i verden kjenner sulten som Eliasu. I Niger er det to millioner mennesker lever med en konstant matusikkerhet; de vet aldri om de har nok mat.  

Niger: Ligger nest nederst på FNs utviklingsstatistikk (Human Development Index 2016). Mer enn to millioner mennesker er rammet av kronisk matmangel.

Matsikkerhet: Matsikkerhet eksisterer når mennesker har tilgang til nok, trygg og næringsrik mat for å kunne leve et aktivt og sunt liv hele året.

Klimaendringer og konflikt: 38 millioner flere sultet i 2017 enn året før. Årsaken er i stor grad flere voldelige konflikter og mer ekstremvær som følge av klimaendringer (FN, 2017).

 

Konflikt ødelegger for matproduksjonen

Eliasu bor i en del av Afrika som har mange utfordringer. Niger og nabolandet Mali ligger begge i Sahelregionen som er rammet av lange Temasak bilde 2 fikset på.jpgtørkeperioder. Eliasu valgte å bli der hvor han var, og prøvde å finne alternativer til det vanlige kostholdet. Mange har ikke den muligheten fordi stedet de bor blir utsatt for konflikter og væpnede grupper.

Siden 2012 har konflikter spredd seg fra det nordlige Mali til Niger og andre områder i regionen. I det østlige Niger, hvor islamistgruppen Boko Haram har drevet mange mennesker på flukt er situasjonen svært alvorlig. Folk får hverken produsert mat eller skaffet seg inntekt til livets opphold. Tidligere var den store Tsjad-sjøen et «spiskammers» av fisk, både til forbruk og salg.

Klimaendringer og kampen om dyrkbar jord

– Det var lettere å finne beitemarker før. Nå er vi mange flere mennesker, og det som før var beitemark brukes nå til å dyrke mat. En åkerlapp som før ble dyrket av en familie, deles nå ofte opp i tre for at det skal bli nok til alle familiene her. Eiendomsrett til jorda er vanskelig, og vi trenger planlegging og utvikling for fremtiden, sier Eliasu. Mangel på regulering bidrar til konflikter, og rekruttering til væpnede grupper i området skjer lettere blant folk som er misfornøyde.

Klimaendringene har også forandret måten regnet kommer på; noen ganger kommer det ikke, andre ganger kommer det enorme mengder. Regnet kan derfor bli en uvenn som ødelegger avlingene og skyller vekk jorden.

Eliasu (55) fra Gazilla i Niger.  

Klimasmart jordbruk

Bøndene trenger nye og mer effektive landbruksmetoder; såfrø som gir mye avling selv med uforutsigbart regn, og nye metoder for å pløye jorda. Dette er en hovedsatsing for Caritas Norge. 70 prosent av de som sulter er selv matprodusenter, derfor er en investering i dem det beste man kan gjøre for å utrydde sult. I Caritas sine småbruker-prosjekt går rundt ni av ti familier fra ett til tre måltider gjennom å få redskaper og opplæring av Caritas. Det utrydder sult. 

FASTEAKSJONEN 2018:

815 millioner mennesker sulter. To hovedårsaker er konflikt og klimaendringer. Det første er vanskelig for Caritas Norge å stoppe. Effekten av klimaendringer kan vi redusere gjennom klimasmart landbruk. Sult går ikke over av seg selv.

 

Les mer om fasteaksjonen på Caritas Norges egen nettside.

Czytaj po polsku

 

Du kan redde liv.

SMS: Nullsult til 2160 (200 kr)

Vipps: 12135. Merk innbetalingen Nullsult

Caritas fasteaksjonen 2017.JPG