NY BOK: Hold minnet om dåpen levende

 IMG_1890 2.jpg

NY BOK OM DÅPENS SAKRAMENT: – Boken lærer rett og slett barnet hva som skjedde den dagen de ble døpt. Den katolske dåpsseremonien forklares trinn for trinn, og viktige bibelhistorier fortelles, sier forlagssjef Kristine Dingstad om St. Olav forlags nye bok «Barnas egen dåpsbok».

 

St. Olav forlag er ute med ny minnebok «Barnas egen dåpsbok». – Det er viktig at vi ikke glemmer at det som skjer i dåpen er virkelig; det er ikke bare symbolsk, sier p. Pål, sogneprest i St. Olav domkirkemenighet og biskoppelig vikar for pastoralt arbeid i Oslo katolske bispedømme.

 

Tekst og foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen

 

Boken er en minnebok illustrert av den italienske kunstneren Maria Christina Lo Cascio, og er del av den katolske «Barnes egen»-serien. Den selges hos St. Olav bokhandel i Akersveien, Oslo.

Noe røpes allerede av navnet, men likevel: Hva slags bok er dette?

– Dette er en type bok alle barn vil ha glede av som dåpsgave – eller som gave til en dåpsdag! Her kan foreldre og barn sammen lime inn bilder fra den store dagen slik at barnet kan minnes den, de kan lære om dåpens betydning, noen bønner og så videre. Det er rett og slett en minnebok om dåpen vår, sier forlagssjef Dingstad.

Hvem kan ha nytte og glede av boken?

– Barnet selv vil ha stor glede av boken når det blir større – det er morsomt, ikke minst med bilder og hilsener!

Også foreldre og faddere vil ha nytte av boken, mener Dingstad:

 – Det er de som skal hjelpe barnet til et liv i troen, og her finner de bibelfortellinger og annet stoff som kan hjelpe dem til det.

Selv protestanter døpes – og noen har sågar dåpsbok. Hva skiller den katolske dåpsboken fra en protestantisk variant?

– Dåpssakramentet har vi felles, så her er det mye en protestant vil kunne trykke til sitt bryst! Dog er det jo enkelte ritual- og læremessige forskjeller som en protestant vil finne fremmed. Blant annet lærer boken barnet at helgenene ber for oss og er forbilder i troen. Under det katolske dåpsritualet påkaller vi jo de helliges forbønn. Det katolske dåpsritualet innebærer videre salving med krisma, noe våre protestantiske venner ikke har, sier hun.

Også bønneutvalget preg av at dette er en «særkatolsk» bok – her er både «Hill deg, Maria» og den tradisjonelle katolske angerbønnen med.  

Det er en hel del små tekster i boken: «Jeg kjenner sauene mine», «En ny fødselsdag» og «Helgenene mine» sågar noen bønnetekster. Hva formidler boken?

– Boken lærer rett og slett barnet hva som skjedde den dagen det ble døpt. Den katolske dåpsseremonien forklares trinn for trinn, og viktige bibelhistorier fortelles. Boken skal simpelthen hjelpe barnet, foreldre og faddere til å holde minnet om dåpen levede. Kanskje kan man i familien hente boken frem hver dåpsdag? Dåpsdagen er jo liksom som en ekstra fødselsdag!

  

Bla i «Barnas egen dåpsbok» på nett 

 

Teologi med barnevennlig penn

Hele boken, fra første til siste side, er illustrert med lett tilgjengelige og farverike akvareller. Teksten egner seg både for høytlesning eller for barn som vil prøve å lese selv, for eksempel: «Helgener er menn og kvinner som hadde et spesielt forhold til Jesus. De kom fra mange forskjellige land og gjorde mange forskjellige ting. Faktisk er det så mange helgener at du kanskje vil prøve å finne minst én for hver bokstav? Hva med Frans av Assisi for ‘F’ og Therese av Lisieux for ‘T’?»

Kan du fortelle litt om forfatter og illustratør/illustrasjonene?

– Boken er gjennomillustrert av den italienske kunstneren Maria Christina Lo Cascio, som også har illustrert de andre bøkene i serien. Hun har en klassisk og estetisk vakker pensel som faller i smak hos både barn og voksne. Den engelske forfatteren Angela M. Burrin har utgitt en mengde kristne barnebøker, alle preget av god teologisk innsikt, en barnevennlig penn og pedagogisk teft. Bøkene hennes er oversatt til mange språk over hele verden.

Såvidt jeg forstår er dette en bok i en hel serie som forlaget har gitt ut. Hvilke andre bøker finnes?

– Dette er en flott serie som jeg vet har blitt til stor glede for mange katolske barn og familier. Her finner vi titler som «Barnas egen bok om messen», «Barnas egen bok om rosenkransen», «Barnas egen bok om korsveien», «Barnas egen bok om helgener» – og «Barnas egen bok til førstekommunion». Det finnes mye solid kristen barnelitteratur på markedet, men bøker om såkalte «særkatolske» temaer har det skortet på i årenes løp. Det gjør St. Olav forlag noe med!

Er dette den perfekte gave til katolske barn, eller er det den perfekte gave til katolske barn?

– He he – ja takk, begge deler!

 

«Tar vi dåpen på alvor, vil vi hele tiden på ny kunne vende tilbake til den gaven vi mottok på vår dåpsdag, og oppdage noe nytt om Gud og om oss selv. Det er ikke rart jeg ofte får gåsehud når jeg døper folk!»

P. Pål

 

Dåpen er begynnelsen på en spennende reisea10b8f77-73ad-4c50-bd64-df3018fe162c.jpg

I den nye bokens innledning står det: «Alle var veldig glade den dagen foreldrene dine var deg til dåpen. Vet du hvorfor? Fordi det var begynnelsen på vennskapet ditt med Jesus.» Hvordan vil du beskrive dåpssakramentets betydning for den døpte, p. Pål (bildet t.h.)?

– For dem som blir døpt som barn, er dåpen begynnelsen på en spennende reise. For dem som blir døpt i mer voksen alder, markerer dåpen en ny begynnelse. Det er viktig at vi ikke glemmer at det som skjer i dåpen er virkelig; det er ikke bare symbolsk. I dåpen blir vi Guds barn. Guds Ånd, den Ånden som svevet over vannene da verden ble skapt, den ånden som ledet alle de store skikkelsene i Det gamle testamentet, den Ånd som kom over Jomfru Maria så hun ble Guds mor, den Ånd som senket seg ned over Jesus i Jordans vann, og vekker Jesus fra de døde, den ånden som apostlene samlet i bønn med jomfru Maria pinsedag mottok og siden har gitt Kirken liv og kraft – den tredje personen i Treenigheten – tar bolig i oss. Det er jo mildt sagt heftig. I dåpen blir vi Guds barn, vi mottar barnekårets ånd som gjør at vi kan kalle Gud vår Far. Vår kropp blir Den hellige ånds tempel, ikke på lek, men på alvor, derfor skal vår egen kropp, og andres kropper, behandles nettopp som dét. Med det utgangspunktet bør ikke livet forbli det samme. Tar vi dåpen på alvor, vil vi hele tiden på ny kunne vende tilbake til den gaven vi mottok på vår dåpsdag, og oppdage noe nytt om Gud og om oss selv. Det er ikke rart jeg ofte får gåsehud når jeg døper folk!

Hvordan vil du råde foreldene og fadderne til å følge opp barnet etter dåpen?

– Vi kan risikere ikke å oppdage hvor stor den gaven vi har fått i dåpen er, om foreldre og faddere ikke hjelper oss til å forstå eller bruke den. Alle har vi vel fått gaver som vi aldri har benyttet oss av, eller kanskje ikke oppdaget verdien av, før senere, sier p. Pål Bratbak som er sogneprest i St. Olav domkirkemenighet og biskoppelig vikar for pastoralt arbeid i Oslo katolske bispedømme.

 

«Hvis kirken skal bli et hjem for dem, så må de bli kjent med den.» 

P. Pål

 

Ta med barna i kirken

P. Pål mener at både foreldre og faddere bør be mye for dem som bæres til dåp.

 – For det er først og fremst de som påtar seg ansvar. Den som døper spør både foreldre og faddere om de er klar over hvilken forpliktelse det innebærer å bære et barn til dåpen, og de lover at de skal gjøre det de kan for at barnet skal lære Gud å kjenne, og å elske Gud og sin neste som seg selv, minner p. Pål oss på.

En måte å hjelpe barn til å åpne den gaven de har mottatt, er å be for dem. Med det tror p. Pål at vi «pløyer jorden» og forbereder dem, slik at de såkorn som senere vil bli plantet i dem, kan falle i god jord. Han oppfordrer oss derfor til å be for – og med – våre barn og dåpsbarn.

– Så er det også viktig at barna tas med i kirken, i messen. Jeg skjønner at det kan være litt stress, men det er viktig. Hvis kirken skal bli et hjem for dem, så må de bli kjent med den. Det betyr at menigheten også må tåle litt naturlig støy fra de små. Man får ikke det samme forholdet til dem man bare stikker innom av og til, som dem man besøker ofte. Det samme gjelder i det religiøse liv. Uten den ukentlige kontakten med liturgien og folket i menigheten, så kan det kirkelige liv fort betone seg som noe fremmed. Og da vil man heller ikke oppdage storheten i dåpens gave.

 

Stor familie

St. Olav menighet i Oslo har ca. 11 000 registrerte medlemmer fra rundt 140 forskjellige land. Cirka 3000 av dem kommer til søndagsmesse hver helg.

– Tenk å få være del av en sånn familie! Jeg kjenner ikke alle, men jeg er fortsatt forenet med dem. Jeg kan erfare å bli båret av dem når min tro måtte være svak, og av og til får jeg æren av å bære andre. Selv dem jeg ikke kjenner, er mine brødre og søstre; alle kan være med på å berike livet mitt på én eller annen måte. De hjelper meg på min vei mot Gud samtidig som de gjør reisen mer spennende, forteller p. Pål, og fortsetter entusiastisk:  

– Hvis jeg bestemmer meg for å bli kjent med en ny person hver søndag, så vil det ta meg 60 år å bli kjent med alle. Tenk for en rikdom av mennesker! Noen av ungdommene våre sa det fint: «Vi er ikke familie gjennom blod, men gjennom tro.» «Troen er et pant på det vi håper, et bevis for det vi ikke ser», skriver forfatteren av Brevet til hebreerne (11,1). Ungdommene våre har sett det!

 

 

«Få barn har noe imot å bli gjort litt stas på, og det kan samtidig hjelpe dem til å skjønne at dåpsdagen er noe stort, fordi den dagen ble 'jeg Guds barn'.»

P. Pål
 
– Gjør litt stas på dem

Hvorfor er det viktig å minnes dåpen, for eksempel med en bok? Og hvordan kan man gjøre det (markere dåpsdagen?)?

– Jeg må innrømme at jeg ikke alltid selv er så flink til det, men jeg prøver å oppmuntre dåpsbarnas foreldrene til å minnes dåpen. Det er jo som en bursdag. Vi blir født på ny i dåpen, av vann og ånd. Selv er jeg en nokså dårlig fadder til dem jeg er fadder for, men det er også avtalen med foreldrene før jeg sier «ja». Jeg sier at jeg ikke kan forplikte meg til annet enn å be for dem. Og dét gjør jeg. Jeg inkluderer dem ofte i mine bønner når jeg feirer messen. Men jeg tenker at det er en fin skikk at faddere gir en liten «åndelig gave» på dåpsdagen. Den kan gjerne være konkret, men det bør være noe som hjelper den døpte til dypere innsikt i dåpen, noe som hjelper vedkommende til å lære Gud å kjenne, sier p. Pål.

Hjemme mener han at det kan være en fin skikk å gi en liten oppmerksomhet på selve dagen.

– Det behøver ikke være mye. Kanskje et kort? Kanskje en liten helgenbok? Så har jeg også hørt om familier som tenner dåpslyset en liten stund under middagen på barnas dåpsdag, og kanskje kunne man be en ekstra bordbønn og ha litt festmat. Få barn har noe imot å bli gjort litt stas på, og det kan samtidig hjelpe dem til å skjønne at dåpsdagen er noe stort, fordi den dagen ble «jeg Guds barn».

  

FaktaSkjermbilde 2018-09-05 kl. 10.50.50.jpg

  • Ny bok: «Barnas egen dåpsbok
  • Forlag: St. Olav forlag
  • Salg: St. Olav bokhandel
  • På nett: Bla i «Barnas egen dåpsbok» på nett 
  • Forfatter: Angela M. Burring
  • Illustrasjoner: Maria Cristina Lo Cascio
  • Oversettelse: Peter Bjerke og Kristine Dingstad
  • Originalutgave: Anno Domini Publishing, 2015
  • Serie: «Barnas egen dåpsbok» er del ab «Barnas egen»-serien som blant annet inkluderer: «Barnas egen bok om messen», «Barnas egen bok om rosenkransen», «Barnas egen bok om korsveien», «Barnas egen bok om helgener» og «Barnas egen bok til førstekommunion». Les mer på stolavbok.no.