Relikviebesøket i Tromsø og Karmelittklosteret «Totus Tuus»
KARMELITTKLOSTERET: Bønnevake ledet av de unge. Foto: Åsa Pahlberg
Etter mange måneder med åndelig og praktisk forberedelser kunne Vår Frue menighet og Karmelittklosteret i Tromsø endelig ta imot de hellige Thérèse, Louis og Zélie lørdag 20. oktober.
Tekst: Karmelittnonnene i Karmel
Rikholdig program
Programmet var rikholdig og begynte allerede torsdag ettermiddag, før relikviene hadde ankommet Tromsø. Det startet med et forberedende seminar hos Karmelittnonnene med tittelen: «I ånd og sannhet – relikvier og relikviekult i går og i dag». Mellom 60 og 70 personer var møtt opp for å høre dyktige og engasjerte innledere. Først fikk vi et historisk blikk på relikviekultens utvikling ved PhD-kandidat ved UiT, Stefan Figenschow. Deretter trakk Mgr. Torbjørn Olsen linjene fra jødisk til kristen tanke rundt hellighet og relikvier for så å peke på en luthersk forståelse. Pater Hallvard Hole OFM innledet så om den åndelige dimensjon og viste hvordan relikviekulten må forstås i lys av Påskens mysterium og Herrens oppstandelse. Etterpå stilte et svært engasjert publikum mange og svært ulike spørsmål under en 30 minutters samtale, før man trakk ned i gjestehuset til kaffe og sosialt samvær.
SEMINAR OM RELIKVIER: Det forberedende seminaret trakk mange interesserte. Foto: (E. L. Olsen)
Mottagelsen
Fredagskvelden var så reservert de unge. Studentgruppen samlet seg kl. 18:00 til sakramentandakt og lovsang i klosterkirken ledet av pater Hallvard, mens andre prester var tilgjengelige for skriftemål. Etterpå samlet de seg i gjestehuset til en god middag forberedt av eritreerne i menigheten, og så deretter en dokumentarfilm om Lille Thérèse.
Klokken 19:00, mens kirkeklokkene klang, ankom relikviene en fullsatt domkirke hvor det ble feiret en høytidelig velkomst, samt pontfikalmesse ved biskop Berislav Grgić til ære for hellige Thérèse av Jesusbarnet. De troende fikk mulighet til å komme frem for å be og venerere relikviene.
HØYTIDELIG VELKOMST: Pontifikalmesse i Vår Frue Domkirke. Foto: Åsa Pahlberg
To aspekter
I sin preken fremhevet biskopen to aspekter hos hellige Thérèse. For det første: «At enhver akt av ren kjærlighet er av større verdi enn alt annet, denne tilstanden – om du har den eller ikke – kan ingen andre kontrollere enn deg selv og Gud. Den rene kjærlighet kan ikke bli tatt bort – den er din gave til Gud. Ingen kan lure deg – ingen må la seg lure – dine gjerninger må ha sitt utspring i ren kjærlighet. Dette gjelder oss – det må gjelde oss – presteskapet og ordensfolk, og dette gjelder dere Guds troende folk.»
For det andre ønsket biskopen å legge noen av Thérèses ord oss på hjertet om bønn: «Iblant når min ånd befinner seg i en så ekstrem tørke at det er umulig å frembringe en eneste tanke egnet til å la seg forene med Gud, da ber jeg meget langsomt et Fadervår og deretter et `Hil, deg Maria`. Jeg blir fullstendig løftet opp og båret av disse bønnene, de nærer min sjel meget mer enn om jeg hadde fremsagt dem i full fart hundrevis av ganger. Dette ønsker jeg deg, kjære bror og kjære søster, denne tilliten, denne gleden, denne overbevisningen når du har det tungt og når du står foran vanskelige valg, utfordrende arbeid, dager og beslutninger, når din sjel befinner seg i ekstrem tørke og dypt mørke. Be da, med full tillit, et ‘Fadervår’ og deretter et ‘Hil, deg Maria’ langsomt. Pust ut og glem aldri: Faderen har sendt sin enbårne Sønn for å gjøre oss til sine elskede barn».
«Enhver akt av ren kjærlighet er av større verdi enn alt annet, denne tilstanden – om du har den eller ikke – kan ingen andre kontrollere enn deg selv og Gud. Den rene kjærlighet kan ikke bli tatt bort – den er din gave til Gud.»
Karmel
Samtidig med at relikviene ankom Vår frue Kirke begynte karmelittnonne det høytidelige officiet til ære for Lille Thérèse med 1. Vesper og Lesningsgudstjenesten. Rundt klokken 20:30 ble relikviene overført til karmelittklosteret hvor søstrene naturlig nok ventet i stor spenning, sammen med blant annet ungdommen som skulle lede bønnevaken frem til 23:30. Flere av de troende fant også veien til klosteret i løpet av kvelden. Etter en vakker og enkel velkomst feiret av pater Juliusz Wiewióra OCD, begynte en vandring på tillitens vei, ledet av hellige Thérèse selv, blant annet gjennom hennes dikt og hennes offerakt til Den guddommelige Kjærlighet. Kvelden ble avsluttet med Kirkens siste bønn for dagen, Kompletorium og overgivelse til Jomfru Marias vern for natten.
Se bildeserie fra relikviebesøket i Tromsø:
Dyp troserfaring
Søndagen var det aktivitet fra tidlig morgen til sent på kveld, med en jevn strøm av troende eller søkende som kom for å venerer relikviene, delta i andakter og tidebønner. Klokken 9:00 feiret biskop Berislav Grgić messen til ære for lille Thérèse i klosterkirken som var fylt til siste plass. Gjennom et godt samarbeid mellom menigheten og søstrene ble det en opplevelse og dyp troserfaring for alle tilstedeværende. Prekenen ble holdt av Generalvikar Antonius Sohler, koordinator for relikvievalfarten i Tromsø. Først minnet han oss på det arbeid de hellige gjør for oss:
«De hellige besøker oss, for de er ikke lengre iblant oss, men i himmelen. Vi kan spørre oss; «vil en helgen benytte tiden i himmelen til å slappe av og ta det med ro?» Thérèse som hadde et veldig anstrengende liv, ga oss svaret. Hun sa; «Nei, i himmelen skal jeg fortsette min oppgave, alle som kommer til meg og ber til meg, skal jeg hjelpe. Jeg skal strø roseblader; det betyr at jeg skal strø Guds nådegaver.»
«... når din sjel befinner seg i ekstrem tørke og dypt mørke. Be da, med full tillit, et ‘Fadervår’ og deretter et ‘Hil, deg Maria’ langsomt. Pust ut og glem aldri: Faderen har sendt sin enbårne Sønn for å gjøre oss til sine elskede barn».»
Therese av Jesusbarnet
Deretter rettet han noen ord til alle foreldre som har ansvar for å oppfostre barn: «Foreldre vet hvor strevsomt det kan være å oppfostre barn. Louis og Zélie visste det, og de visste også at det er et offer, men samtidig som gjødselen. Med deres hjelp vil barnet vokse godt, ingen ting blir glemt, alt blir til nytte.
De visste ikke at Thérèse en gang skulle bli kirkelærer; Gud har ikke sagt til dem: vær ikke redde – hun blir kirkelærer. Så Louis og Zélie gikk veien som foreldre i tro og tillit. De var et forbilde for Thérèse – Thérèse har selv sagt det: ‘Jeg takker Gud for at jeg hadde hellige foreldre, det var min redning’».
ALLEHELGENSKIRKE: Pontifikalmesse i Karmelittklosterets Allehelgenskirke (Foto: Privat)
300 roser
Under kommunionen var det eritreerne som ledet sangen og etter at messen var avsluttet ga bror Syméon oss et kort vitnesbyrd om sin erfaring med lille Therese under forberedelsene av valfarten. Biskopen kom så tilbake til presbyteriet for å velsigne de 300 rosene som var båret frem under offertorieprosesjonen for så å bli delt ut til de troende.
Midt på dagen var det en andakt for og med familier. To ektepar fra menigheten hadde forberedt tekster og bønner som familiene og ekteparene ba sammen. Det var også mulig for ekteparene å fornye sine ekteskapsløfter foran relikviene – et sterkt vitnesbyrd for alle tilstedeværende. Om kvelden var det en egen andakt for syke og eldre. Etter en kort innledning av pater Hallvard ba de eldre fra menigheten selv forbønner som de hadde forberedt. Under begge andaktene var det mulighet å komme frem for å bli bedt over og motta velsignelsen av tilstedeværende prester. Mange rørende øyeblikk sitter igjen i hukommelsen for oss alle, det hver enkelt selv kunne erfare, eller det man ble vitne til.
RØRENDE ØYEBLIKK: Andakt for familier der ektepar fornyet sin ektepakt (Foto: Privat)
Søndag natt var reservert for karmelittnonnene som våket ved relikviene, men tidlig morgen var menigheten igjen på plass for å be Laudes, delta i Den hellige Messe til ære for de hellige Louis og Zélie Martin feiret av Biskopen, før vi tok avskjed med relikviene klokken 09:00
Stor takk
En stor takk går til filippinerne og eritreerne i menigheten som i løpet av hele søndagen hadde vakt i klosterets gjestehus. Der hadde de ikke bare forberedt kaffe og kaker, men store mengder varm mat som man kunne forsyne seg med i løpet av en lang dag. Det sosiale samværet var preget av glede og takknemlighet for den nåde dette helgenbesøket har brakt til hver enkelt og til menigheten. Takk til tilreisende prester som var til hjelp under valfarten og takk til alle som har bidratt gjennom praktisk, økonomisk og åndelig støtte i forberedelsene og gjennomføringen. Måtte Gud lønne hver enkelt for deres godhet og må de helliges nærvær forbli i oss, mellom oss, og bli oss til hjelp i vår felles vandring mot det evige.
Les også om relikviebesøket i:
Les mer: