Biskop Bernt I. Eidsvigs preken ved prestevielsen av Franklyn Fernando

St. Johannes kirke, Bredtvet (Oslo) 20. juni 2020

50026102261_bdf99d6e4f_k.jpeg

HÅNDSPÅLEGGELSE: Biskop Bernt I. Eidsvig foretar ordinasjonen, og de tilstedeværende prestene deltar i håndspåleggelsen. Over den som blir ordinert til prest bes bl.a. følgende bønn: «Allmektige Gud, vi ber deg: Gi denne din tjener presteembedets verdighet. Forny hellighets Ånd i hans indre. Gi ham å holde fast ved den nådegave han har mottatt fra deg, og la ham ved sin holdning og sin vandel være et forbilde på sant kristent liv.» Alle fotos: Mats Tande

 

50026102431_e8a9a28e4b_k.jpegKjære Franklyn, kjære prester, diakoner og ordensfolk, kjære Franklyns venner, kjære rektor Bharath og viserektor Myron, kjære troende og særlig medlemmene av Seminarets venner. Jeg har den glede å kunne hilse Sri Lankas ambassadør og fru Godfrey Coovey.

 

Augustine Franklyn Fernando ble født i Colombo, Sri Lanka. Hele familien var engasjerte katolikker, og Franklyn deltok i messen hver dag fra tidlig alder av. Allerede som liten gutt var det hans håp en dag å stå for alteret og feire eucharistien. Kallet modnet og 16 år gammel begynte han i det såkalte juniorseminar – et gymnas og internat for gutter som kanskje har et prestekall. Han ble novise i Kongregasjonen av Sons of the Immaculate Heart of the Blessed Virgin Mary i 2010, og studerte filosofi og teologi ved det nasjonale seminar i Kandy. Her måtte han også passe på kyr, griser og geiter og delta i annet landbruk. Seminarene skal ikke bare være selvforsynt med mat, men også ha noe å selge.

 

Det ble imidlertid klart for Franklyn at hans kall var til almindelig prestegjerning, så han valgte ikke å avlegge evige løfter i kongregasjonen. Franklyns avdøde far var en skolekamerat av p. Bharath, og gjennom ham kom vi i kontakt. Mitt første inntrykk av ham var av en from ung mann, balansert og intelligent, som dessuten sa han hadde et sterkt ønske om å tjene Gud i vårt bispedømme. Så kom han til Oslo, lærte norsk forbausende raskt, og har nettopp avsluttet en mastergrad ved Menighetsfakultetet. Franklyn snakker tamil, singalesisk, engelsk og norsk. I sommer vil han gjøre tjeneste ved St. Hallvard, men fra slutten av august blir han kapellan ved St. Olav domkirkemenighet i Oslo.

 

«Som diakon har han preket ofte og gjerne, men fastslår at det er enda viktigere å lytte til Guds folk. Slik erfarer han at troen forener.»

 

Jeg fryktet at Franklyn ville lide av hjemlengsel da den norske vinter meldte seg, men han var helt fri for symptomer på det. Tvert imot, han fant Kirken her inspirerende uansett årstid, særlig dens katolisitet, for her er praktisk talt alle tungemål og folk til stede. Som diakon har han preket ofte og gjerne, men fastslår at det er enda viktigere å lytte til Guds folk. Slik erfarer han at troen forener.

 

Da Franklyn kom til Norge, var han allerede ferdig med de obligatoriske filosofiske og teologiske fag. Han hadde dermed to særskilte utfordringer: Å vokse inn i en gruppe seminarister, som for det meste oppholdt seg et annet sted (Roma), og å studere alene ved et protestantisk fakultet. Han sier om sine medseminarister at de alltid har støttet og oppmuntret ham. Om studenter og lærere ved Menighetsfakultetet, sier han: «Troen forener oss.»

 

I de siste tre måneder har alle våre prestestudenter vært sammen i Oslo, og det har gitt dem anledning og til å vokse sammen som gruppe. Selv strenge tiltak ved en pandemi, kan altså ha positive bivirkninger.

 

Ditt valg av evangelium, den 12 år gamle Jesus i templet, har gitt meg noe hodebry. Og min forståelse av valget kan være helt feil, men jeg tar ut én setning og siterer den gamle oversettelsen, der Jesus sier til Maria: «Visste dere ikke at jeg må være i min fars hus?»

 

«Uten gode forbilder ville det ha vært umulig å fatte hva kallet innebærer.»

 

Du har fra din tidlige barndom visst hvor din fars hus er; du besøkte det daglig. Der mottok du sakramentene; der hørte du evangeliet, og lærte å tro på det. Der fikk du – og mistet aldri – tillit til prestene, som viet sine liv til sakramentene og forkynnelsen i et gudfryktig liv. Uten gode forbilder ville det ha vært umulig å fatte hva kallet innebærer.

 

50026363372_57b430400d_k.jpegSvært ung forstod du at kallet til prestetjenesten er en gave fra Gud, og du bad om og håpet på at han ville gi deg kallet. Du vet godt at din bønn ble hørt. Dine overordnede og Guds folk har i denne messen bekreftet at du er verdig. Med Guds hjelp og i kraft av din tjeneste, med støtte av de troendes forbønn, forbli tjenesten verdig – forbli ditt høye kall tro.

 

Nå vil de unge motta sakramentene fra din hånd og høre evangeliet fra din munn. Om prestetjenesten ikke er hva Gud har ment for de aller fleste av dem, vil de på grunn av deg takke Ham for at Han kaller gode menn til å bli prester. Og de som er kallet, vil få mot og inspirasjon når de ser hvordan du trofast gir ditt liv hen for Guds folk.

 

 

 

Måtte Gud, som har begynt den gode gjerning i deg, også fullende den.

 

+Biskop Bernt Eidsvig

Oslo,  Bredtvet kirke /St. Johannes Apostel og Evangelist kirke, 20. juni 2020

 

 

 

  HÅNDSPÅLEGGELSE: Franklyn Fernando ble viet til diakon
av biskop Bernt I. Eidsvig i St. Johannes kirke, Bredtvet, lørdag 30. november 2019. 
Foto: privat

b56ca5fd-567d-420d-90eb-37a7a5fbacf1.jpgOm Franklyn Fernando

  • Navn: Franklyn Augustine Fernando
  • Prestevielse: 20. juni 2020, i St. Johannes kirke ( Oslo), av biskop Bernt Eidsvig Can.Reg. 
  • Diakonvielse: 30. november 2019, i St. Johannes kirke, Bredtvet, av biskop Bernt Eidsvig Can.Reg.
  • Studier: Studerer til master i Religion, Society and Global issues ved Menighetsfakultetet.
    • Inntrådte i Minor seminary i Negambo 2004, deretter filosofistudier fra 2007 i National seminary of Our Lady of Lanka, Kandy. Teologistudier 2010–2015 ved Urbaniana i Roma. Innsatt som lektor 2011 og akolytt 2014. Menighetspraksis på Sri Lanka frem til 2018.
  • Se p. Franklyns komplette profil på katolsk.no 

 

Les mer

 

Se p. Franklyn Fernandos prestevielse lørdag 20. juni 2020