Munk Robert stedt til hvile
Rekviem og jordfestelse av munk Robert skjedde fra Atrå kirke onsdag 7. oktober.
HVIL I FRED: – Hva hadde han å vise for sine forsakelser? Svaret kjenner dere alle: En dyp og inderlig glede, en sjelden åndelig intuisjon, evnen til å se andres nød. Noen moderne prester ser seg selv som terapeuter. Hva kunne de ikke ha lært på Hylland, sa biskop Bernt I. Eidsvig i sin preken under munk Roberts requiem.
Det ble en fantastisk seremoni da Terrance Robert Kevin Anderson (88) ble stedt til hvile med biskop Bernt I. Eidsvig som forretter.
Rjukan Arbeiderblad
Tekst og foto: Bente Wemundstad
Munk Robert tilhørte trappistene, der enkelhet og fromhet er nøkkelbegreper. Det livet han har levd siden han kom til Tinn i 1967, sto i sterk kontrast til den overdådige, katolske seremonien ledet an av Oslo-biskopen selv, Bernt I. Eidsvig. Han er forøvrig født på Rjukan.
Vakre Atrå kirke, med sine rosemalte detaljer, forente seg med Den katolske kirkes gull, sølv og duftende røkelse.
Munk Roberts legeme lå innsvøpt i åpen kiste en stund, mens folk begynte å ankomme kirken. Så ble lokket lagt på, og skrudd igjen.
BE FOR HAM: – Be for hans sjel i takknemlighet for at hans stahet og kompromissløshet ble til vidnesbyrd om Guds kjærlighet og imøtekommenhet iblant dere, sa biskop Eidsvig i sin preken.
Viet sitt liv til troen
Under biskopens tale fortalte han om at Robert ble presteviet da han var 23 år gammel i USA. Han var tidlig bestemt på å vie livet til Benediktinerordenen, som ga rom for eneboerliv.
– Robert uttrykte energisk sin motstand mot kompromisser, og han sa at bekvemmeligheter er et tegn på slapphet, sa biskopen.
– Jeg har aldri kjent noen som har frosset så mye og spist så enkelt. Men han hadde en dyp og inderlig glede, og han hadde en intuisjon for andres nød. Noen dro til Robert for å få råd eller for at sjelen deres skulle få hvile. Han hadde en instinktiv kjærlighet til landskapet, bygdene og til folket.
– Han var en stabeis, og mer profet enn prest. Han uttalte en gang at av alle former for utlendighet var Tinn det beste – før Guds rike.
Deretter ble salmen O bli hos meg sunget, og det var velsignelse for de som ønsket før prosesjonen mot graven. Der sang de fremmøte Ved graven; biskop Eidsvig sa noen ord, og kisten ble senket. De som ønsket, kunne kaste jord på kisten.
En vakker høytidsstund som avslutning på et liv i total forsakelse.
Les mer
Se flere bilder
Se video fra munk Roberts rekviem