Lunden kloster: En ur-søster fyller 90

Kom til Lunden kloster som én av de første søstrene

IMG_8382.jpeg

INGEN NØDVENDIGHET: Sr. Marie-Francoise kom som Lunden klosters kantor, og har traktert kapellets orgel helt siden opprettelsen i 1959. Hun elsker  å spille musikkstykker, spesielt av den belgiske komponisten og organisten César Franck, men for liturgien er musikken ikke nødvendig, mener hun. Foto: Lunden kloster

 

 

I 1958 signes kong Olav V i Nidarosdomen. 30. november, Nordlandsbanen bygges ferdig frem til Fauske – og søster Marie-Francoise ved Lunden kloster ankommer til Norge for første gang.

 

Tekst: Petter T. Stocke-Nicolaisen 

BEGYNNELSEN: Kommuniteten ved den kanoniske opprettelsen 7. juni 1959,
sammen med p. Thorn O.P., frøken Marie Knudtzon, biskop Théas av Lourdes
og biskop Mangers av Oslo. Sr. Marie-Francoise med briller ses til høyre i bildet. 
Foto: Lunden kloster 

7_6_1959-620x437.jpg

Hun skal være med på å grunnlegge det første kontemplative dominikanerkloster i Norge siden reformasjonen. Den kanoniske opprettelsen skjedde 7. juni 1959 med blant andre frøken Marie Knudtzon, biskop Théas av Lourdes og biskop Mangers av Oslo tilstede.

Søster Marie-Francoise den siste gjenlevende søsteren av dem som kom til Norge for å grunnlegge Lunden kloster. Lørdag 13. mats fyller hun 90 år.

– Hvordan vil du beskrive de første årene etter at du ankom til Oslo i februar 1958?

– Alt var nytt for meg, spesielt og interessant. I Lourdes var vi 60 Søstre, på Lunden bare 10. I Lourdes var det veldig kaldt, uten oppvarming, på Lunden var det godt og varmt og med varmt vann. Det var interessant å måtte lære norsk, spesielt siden jeg som ny i landet også måtte vær korleder, utbryter sr. Marie-Francoise.  

Jubilanten møtte og ble kjent med legsøster Marie Knudtzon, som brukte hele sin arv på å kjøpe eiendommen som etterhvert ble Lunden kloster. Det er ikke mange igjen med førstehåndskunnskap om damen som ikke bare var klosterbygger, men også dyktig håndverker: Hun har utstyrt Det katolske kapell på Stiklestad med interiør og laget celebrantstolen i St. Dominikus kirke.

– Hun var et meget diskret menneske, som levde sparsomt. Hun kom i rekreasjonene bare av og til, og lærte meg å samle frimerker, sier sr. Marie-Francoise og forteller at frk. Knudtzon hun hadde en meget sterk personlighe.

– Hun visste hva hun ville, og samtidig var hun meget ydmyk.

 

IMG_8379.jpeg

PROPAGANDA FIDE: Sr. Marie-Francoise arbeidet ved Lunden klosters trykkeri i 17 år. Det meste av Kirken i Norges trykksaker kom nettopp fra Lunden, blant annet det nyoversatte missalet. Foto: Lunden kloster 

 

Søster med trykk og presisjon

Søstrene ved Lunden kloster tilhører dominikanerordenens kontemplative gren (moniales) og er tilsluttet Fédération Notre Dame des Prêcheurs, som også består av klostre i Frankrike, Sveits og Norge. Kommuniteten består av ni søstre fra Frankrike, Italia, Norge, Polen og Tyskland.

– Hvordan har livet som ordenssøster endret seg gjennom årene – er det stor forskjell på å være søster ved Lunden nå og på 60-tallet, for eksempel?

– Nei i bunn og grunn er det ikke forskjell! Vi er ikke lenger de samme søstrene; de fleste er døde, noen reiste etterhvert tilbake til Lourdes, forteller sr. Marie-Francoise.

Alt i alt har 25 søstre levd i klosteret. Istedenfor et flertall av franske søstre, er det nå flere nasjonaliteter og søstre i forskjellig alder.

– Tidebønnene er nesten helt på norsk. Det gitteret som vi hadde i kirken og i taleværelset er ikke lenger der, sier sr. Marie-Francoise, som forresten også er norsk: Hun fikk statsborgerskapet allerede 17. mars 1972.

På biskop Grans oppfordring opprettet klosteret et offset-trykkeri som sr. Marie-Francoise betjente i 17 år. Hun trykket for eksempel de nye oversettelsene av det latinske missalet, som ble sendt ut til – og brukt i – alle katolske kirker i landet.

–  Å arbeide i trykkeriet var veldig livlig – og oppdragene hastet alltid! Den liturgiske fornyelse skapte variasjon i arbeidet, sier 90-årige, som trekker frem samarbeidet med ungdomspresten og NUK. Det satte preg på arbeidshverdagen.

– Skjedde det noe iløpet av alle disse årene med trykkeri, som du vil trekke frem?

– Jeg tenker spesielt på den tekmniske utviklingen. Utstyret endret seg mye på disse 17 årene, slik som for eksempel mørkerom og trykking av bilder etc.. Vi begynte med A4-maskin, deretter A3 og til slutt en stor A3-maskin, som samlet ark, stiftet, falset og kuttet dem. Alt måtte justeres på millimeteren! 

 

DSC_8958-e1455275854231-1024x744.jpeg

KLOSTERBIBLIOTEKAR OG SKRIBENT: Sr. Marie-Francoise har nylig sortert klosterets 14 000 boktitler.  Hun har dessuten utgitt en bok om Rosenkransen ( som nettopp er kommet ut i annet opplag) og laget et hefte om korsveien. Hun har også skrevet boken «Kom til Faderen» på fransk, som senere ble oversatt til norsk. Foto: Lunden kloster

 

Utholdenhetens nådegave

Sr. Marie-Francoise ble sendt til Norge i februar 1958 for å være den nye grunnleggelsens kantor. Deretter ble hun klosterets organist etter at frk. Knudtzon kjøpte et harmonium, som nå befinner seg hos brødrene i Neuberggaten. Sr. Marie-Francoise sitter fremdeles ved klosterets orgel i kapellet.

– For meg er ikke musikk en absolutt nødvendig, men den beriker liturgien – og støtter sangen. For meg er det etterhvert blitt en anstrengelse å spille orgel, på grunn av min alder. Man sitter ikke bare på orgelkrakken, det er fysisk arbeid, sier én av Lunden klosters ur-søstre. Hun elsker å spille musikkstykker, spesielt av den belgiske komponisten og organisten César Franck.

– Jeg liker også å spille små, franske julestykker også, sier Sr. Marie-Francoise. 

– Du har viet ditt liv til bønn i en kontemplativ orden. Du ber i timevis hver dag – og har gjort det lenger enn de fleste. Virker bønn?

–  Jeg håper det! Bønnen er livsviktig i det kontemplative livet, og det fører oss til enhet med Gud. Hele vårt liv er bønn og vi er alltid disponert for å be. Forbønnen for menneskenes behov og for verden generelt, er viktig i vårt liv. Samtidig må vi innrømme at vi ikke alltid kan tenke på Gud, det er menneskelig umulig! Men intensjonen, viljen og lengselen er der. Når vi synger tidebønner, gjør vi det på vegne av kirken og innhyllet i hele kirkens bønn.

– Når du tenker tilbake på dine 90 første år – siden 1958 ved Lunden kloster – og skal trekke frem én episode som har betydd mye for ditt trosliv og din relasjon til Gud, hvilken vil det være?

–  Det har betydd meget for meg å arbeide med å utgi en bok «Kom til Faderen», innholdet er et resultat av hele mitt klosterlivs lesning og utdypning av Guds Ord samt gode teologiske skrifter.

Sr. Marie-Francoise er er også Lunden klosters bibliotekar, og har nylig sortert alle 14 000 bøker på nytt.

– Jeg anbefaler – i all beskjedenhet – alle å lese boken min «Kom til Faderen». Jeg vil også trekke frem lesning av sveitsiske Hans Urs von Balthasar, én av vår tids største teologer! 

Sr. Marie-Francoise er inne i sitt 90. leveår, 63 av dem har hun tilbrakt som dominikanerinne ved Lunden kloster på Brobekk i Oslos Groruddal.

– Jeg er takknemlig for at Gud har gitt meg trofastheten og utholdenhetens nådegave. Jeg er også takknemlig for fremdeles å være her på Lunden Kloster! Jeg har aldri angret en dag tross for de vanskeligheter jeg har møtt underveis. Livet i Gud er en stor glede som varer i all evighet!

 

 

Biografi: Marie-Francoise Josèphe ToublancSr. Marie Francoise.jpeg

  • Født 13. mars 1931 i Ancenis i Syd-Bretagne, Frankrike.
  • Bodde i Nantes fra 1938 til hun gikk i kloster.
  • Eksamen artium ( baccalauréat) i 1948.
  • Trådte inn i dominikanerinnenes kloster i Lourdes i mai 1951.
  • Fikk ordensdrakten i april 1952, avla første løfter 25 august 1953 og evige løfter 25 august 1956.
  • Sendt til Norge i februar 1958.
  • På Lunden kloster har hun blant annet vært sakristan, gjestesøster, sykepleier, økonom, visepriorinne, trykkerimedarbeider, bibliotekar og organist.
  • Hun fikk norsk statsborgerskap 17 mars 1972.
  • Besøk Lunden kloster på nett