Roma: Tre kirker på tre timer

Søndag feires Minnedagen for Hellig Olavs dåp ved Olavsalteret i RomaIMG_6789.jpeg

VERDENS VIKTIGSTE BYGNING: Pantheon har tjent som hellig rom, først hedensk tempel, så katolsk kirke, i snart 2000 år. – Ikke arkitekturen alene, men bygningens kulturelle kontinuitet, gjør den til det jeg mener er verdens viktigste bygning, sier Torbjørn Holt, lektor og prestekandidat i Oslo katolske bispedømme. 

 

Skal du besøke samtlige av Romas cirka 900 kirker, skal du ha meget god tid. De færreste har det. Men tre kirker på tre timer, kan de fleste rydde plass til.

 

Tekst og foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen

 

–  Det finnes svært mange andre steder som kan besøkes i Roma; dette er tre av dem som har betydd mest for meg – og som jeg tror andre vil ha glede av å besøke, sier Torbjørn Holt, lektor og prestekandidat i Oslo katolske bispedømme. Han er i Den evige stad under Olavsfestdagene i Roma, og skal feire messe ved Olavsalteret i San Carlo al Corso søndag 16. oktober. 

Holt har tidligere bodd i Roma i ett år som student ved The Pontifical University of Saint Thomas Aquinas, også kjent som Angelicum – og som meget bereist sjømannsprest har han nok å sammenligne pavens by med. Rundt årtusenskiftet var Holt så å si alltid på reise ett eller annet sted på det europeiske kontinent.

– Roma, sier han og peker utover Piazza della Rotunda –  har i likhet med Pantheon så mange sivilisasjonslag: Du finner det forsåvidt også andre steder, både i London og Paris, men akkurat her henledes så mye av din oppmerksomhet på antikken og middelalderen, forklarer han.

Det er den fortettede kombinasjonen av antikk kultur og Den katolske kirke, som virker spesielt fascinerende på Holt – og det begynte lenge før han ble opptatt i Kirkens fulle fellesskap.

– Nå har vi tre timer til disposisjon. Hvilke tre kirker vil du reise til?

– Pantheon, S. Clemente og Basilica di San Paolo fuori le mura, altså Sankt Paul utenfor murene, som er den største katolske basilikaen i Roma etter Peterskirken.

 

I Pantheon

IMG_6798.jpeg

EN ANNEN VIRKELIGHET: «Å tre inn i Pantheon er som å bli løftet inn i en annen virkelighet, det er en opplevelse utenfor tid og sted», skriver forfatterne Kirsti Gulowsen og Olaf Steen i boken «Roma – kunsten – arkitekturen – historien».

 

Å forklare hvor Pantheon ligger i forhold til andre bygninger og monumenter i Roma, er som å forklare hvor solen befinner seg i Melkeveien ved å vise til de andre planetene: Det fungerer simpelthen dårlig, for man må gjøre det på motsatt vis. Solen er sentrum, Pantheon likeså.

IMG_6797.jpeg– Hva er det som gjør et så sterkt inntrykk på deg når du betrakter denne spektakulære konstruksjonen?

– De voldsomt lange linjene. Keiser Hadrian reiste Pantheon i ca. år 125 e. Kr.. Arkitektonisk var tempelet grensesprengende: Her kombineres et enormt indre rom med en klassisk ytre form. Det var radikalt. Viktigst for meg er at bygningen har stått her så lenge – 1900 år – og at den fortsatt er i bruk, sier Holt og viser til at Pantheon på den måten tegner en direkte og levende linje tilbake til den forrige store sivilisasjon i Europa: Den hedenske romerske.

– Nå har vi vært kristne i 1600 år og lever påny i en tvilens tid, som bærer i seg mange spørsmål om hva fremtiden vil bringe, filosoferer Holt til køene av turisters monotone summing over Piazza della Rotunda: De vet iallfall hvor de er påvei, nemlig inn i det kosmiske rom under Pantheons veldige kuppel.

– Det er ikke slik kristne kirkerom tradisjonelt er utformet, naturligvis, for det ble bygget som hedensk tempel kronet av en perfekt kuppel med sin egen virkningshistorie: Den dannet ideal for både Peterskirken og Capitol-bygningen i Washington DC, sier Holt og presiserer at bygningen nå har vært en kristen kirke lang lenger enn den engang var hedensk tempel.

– Hva vil du henlede folk oppmerksomhet på spesielt?

– I enhver kirke ledes øynene mot alteret, men her vender de fleste hode og blikk umiddelbart  opp mot kuppelen med hullet i midten: Det regner inn når det regner, det sner inn når det sner, men som regel er det solen som skinner inn og avsetter sin gyldne tavle ett eller annet sted på himlingen av betong. Hele konstruksjonen henleder dermed vår oppmerksomhet nettopp oppad – mot himmelen og Gud.

Hans Peter  L’Orang, Det norske institutt i Romas første direktør, skriver at «Skjønnheten av dette rom beror ikke på legemet, men på immaterielle romforhold og på svingninger som i et slikt rom, gjennom lysets og lydens bevegelser, trenger inn i en sjel».  Åndsmennesket Jan E. Hanssen, hvis stamsted Tempio Bar ligger vendt mot Pantheons inngangsparti, oppsummerte Hadrians mesterverk slik: «Pantheon er konstruksjonen av de ideelle svar».

– Hva er det med denne bygningen som inviterer til slik fascinasjon og årelang refleksjon?

– Antikken. Den har hatt en trekkraft på oss til alle tider – og her står den, rett foran oss. Da Oslo skulle bygge sitt universitet, så valgte vi den klassiske stil. Vi så tilbake til antikken, til gullalderen og hentet inspirasjon derfra til ambisjonene for vår egen tid. Den vestlige kultur – og spesielt Den katolske kirke – bygger på arven fra Romerriket: Det jødisk-kristne og det hedenske gresk-romerske – dette gjør til sammen Europa. Det har mennesker av ånden vært fascinert av til alle tider. Kommer du til Roma, ser du spor etter antikken overalt – en ruin her og en ruin der, men det er ikke lett å forstå dens funksjon, men her, på denne plassen, trer antikken frem for oss som fungerende helhet. Den er ikke lenger bare en ruin, konkluderer Holt, som trekker frem Pantheon som verdens viktigste bygg.  

– Arkitektene har nok sine vurderinger; jeg er opptatt av kontinuiteten og at vår tid har noe vesentlig til felles med antikken: De sto – og vi står – i et kulturskifte, hvor etablerte verdier og tradisjonell tro er under press. Vi er – som de var – påvei inn i noe nytt, noe som vi ikke kjenner. Det skaper spenning, men også en tomhet – som kan fylles med mye. Nettopp der har Kirken et vesentlig budskap og en viktig oppgave. Pantheon kan stå som symbol for dette, bygget som et tempel, men fra 608 e.Kr har den tjent som kirke. Den doble identiteten er rik på spenning og lærdom. 

 

II Basilica San Clemente

IMG_6843.jpeg

LAG PÅ LAG: Besøker du San Clemente-kirken, som ligger noen minutters spasergange unna Colosseum, kan du studere den romerske kulturs utvikling lag på lag helt bokstavelig og fysisk.  Prof. Kristin Bliksrud Aavitsland, direktør ved Det norske institutt i Roma, kaller kirke-komplekset «det mest pedagogiske sted i Roma» nettopp av den grunn. 

 

Du finner alltid en taxi – på fire hjul eller hesteben – til høyre for Pantheons søylebestaltede inngangsparti. Herfra tar det ca. 15 bilende minutter til San Clemente-kirken. Tar du apostlenes hester i bruk, gjør du vandringen unna på en halv time: Du passerer Forum Romanum, Trajans Marded – verdens første kjøpesenter – og Colosseum. Du kan altså la deg underholde av historien underveis.

San Clemente ble bygget av pave Paschalis (1099 – 1118). Kirken er i seg selv verdt et besøk, men byr på underjordiske opplevelser som gjør den til et skattkammer for den historieinteresserte. 

– Hva er det som gjør et så sterkt inntrykk på deg?

– San Clemente byr på et eksepsjonelt vakkert kirkerom. Her fungerer interiør fra helt forskjellige tidsperioder sammen i skjønn harmoni. Det er fascinerende. Kirken brukes fremdeles av dominikanerne, så den er ikke bare et vidnesbyrd om historien, men om troen av idag, sier Holt – og kommer frem til San Clementes hemmelighet:

– Her finner vi dessuten tre epoker som bokstavelig talt bygger på hverandre: Den nyeste basilikaen (overkirken, 1100-tallet) er bygget oppå den gamle (underkirken, 400-tallet) og nederst har vi antikken (Mitrashelligdommen, 200-tallet): De bygger på hverandre – fysisk og arkitektonisk – og slik er også vår kultur: Vi bygger på de verdier og forestillinger som generasjoner før oss har hatt og praktisert, sier Holt, som lar seg besnære av de tre etasjenes symbolske tyngde:

– Den katolske tro, i alt sitt myldrende mangfold, minner meg om dette: Du kan grave deg ned og finne frem til skjulte og lukkede rom, som du kan åpne. De kan gi deg en ny forståelse av troen og opplevelser som inntil du utførte gravearbeidet, var deg fremmed, resonnerer Holt.  

Han trekker paralleller til vår egen polariserte samtid, hvor konflikter eskaleres av sosiale medier og avanserte algoritmer.

IMG_6866.jpeg– De skjuler meninger som vi ikke er enig i og kaster mot oss posisjonene til dem som deler våre oppfatninger. Slik formes vi i isolerte ekkokammer. Den kristne tro og katolske tradisjon kan representere en sunn motvekt: For meg er det grunnleggende at troen skal åpne deg, ikke lukke deg – den skal utvide din horisont, ikke smalne den, forteller Holt.

– Hva i dette kirke-komplekset vil du henlede folk oppmerksomhet på spesielt?

– Utover de tre interessante bygningslagene, vil jeg trekke frem at overkirken er senantikk, middelalder og 1700-tall (taket). Det kunne blitt kaos, men fungerer sammen i et storslagent og samtidig intimt rom. Prøv å fange helheten!

 PERSISK MYSTERIEKULT: Under de to basilikaene (overkirken og underkirken) kan du studere
en mitrashelligdom fra 200-tallet e. Kr. Kulten holdt til i en patrisiervilla, og du kan ennå se stukkaturen i taket. 

 

III Basilica di San Paolo fuori le mura

IMG_6910.jpeg

MEKTIG FORGÅRD: Den mektige forgården med Paulus-statuen er en allusjon til det jordiske paradis, Edens have, mens altret og apsis med Jesus og apostlene viser til det himmelske paradis etter Jesu annet komme (bildet under).

 

Du bruker cirka 15 minutter i taxi fra den eldgamle San Clemente-basilikaen ut til den nygamle Basilica di San Paulo, som er den nest største kirken i Romea etter Peterskirken. Når du ankommer, er det første som møter deg den enorme kolonnaden rundt forgården med symboltunge 12 søyler på hver side. Den frodige haven er beplantet med himmelstrebende palmer og en statue av apostelen Paulus selv med sitt attributt sverdet hevet til troens forsvar.

IMG_6964.jpeg– Hva er det med S. Paulo Basilica som gjør et så sterkt inntrykk på deg?

– Jeg var der som ung mann i 20-årene; rommet gjorde voldsomt inntrykk på meg dengang – og det har vart ved. Kirkerommet er majestetisk, kanskje kaldere og tydeligere i konstruksjonen enn mange andre kirker i Roma; den stramme arkitektoniske regien gjør opplevelsen desto mer grandios, sier Holt og vedgår seg sin fascinasjon for apostelen Paulus.

– Som teolog leste jeg hans brev og ble påvirket av hans tekning. Det sies ofte at den lutherske kirke har mye av det paulinske i seg, mens den katolske har mer fra Peter. Det kan ha noe i seg, og jeg påminnes det stadig i min nye gjerning, forteller Holt.

Han reiste mye tidlig i sin prestetid, og Paulus’ hvileløse reise ble et forbilde for ham.  

– Jeg kunne kjenne meg igjen i hans rastløse energi og konstante forflytting i Guds tjeneste, sier han.

Dessuten er det noe av det kompromissløse ved Paulus som virker besnærende på Holt, som seløv er en mann som søker kompromisset.

– Paulus’ holdning utfordrer meg – og det setter jeg pris på, sier Holt og trekker frem Paulus’ betydningsfulle snuoperasjon, fra jødisk kristenforfølger til kristen apostel:

– På denne måten åpnet han opp kristendommen, som ikke lenger ble for jøder – vår tro og Kirken fikk en universell adresse.

­– Hva vil du henlede folk oppmerksomhet på?

– Det mektige og majestetiske hovedskipet, som krones av den enorme mosaikken i apsis. Jesu åpne og milde uttrykk, som inviterer deg inn i bildet og dermed Kirkens favn, gjør et veldig inntrykk. Så er det selve apostelgraven, martyrgraven – der Paulus ble begravet etter å ha blitt henrettet nettopp her. Når du går ned den vesle trappen til selve graven, kan du se endestykken på sakofagen, som er blitt holdt i hevd i snart 2000 år. Det er sterkt, forteller Holt.

Den første basilikaen ble konsekrert av pave Sylvester allerede i 324, deretter ble en ny ig større variant bygget på tidlig 400-tall. 15. juli 1823 satte restaureringsarbeidet fyr på den gamle basilikaen som nær ble totalskadet. Pave Leo XII besluttet å gjenreise kirken som en kopi av originalen; det er den vi opplever idag.

– Å kopiere den gamle kirken kan synes som et originalt valg, men jeg synes den nye kirken er vellykket. Selv den nyreiste kirken nærmer seg 200 år, kan dens patina naturligvis ikke sammenlignes med Pantheon eller S. Clemente. Den har dog andre kvaliteter, som definitivt gjør den verdt et besøk, mener Holt.

Én av disse kvalitetene er en komplett serie av pavelige portretter, fra Peter til dagens Frans. Se opp, og du legger merke til dem.

 

 

Program for Olavsfestdagene i Roma 14. – 16. oktober 2022*

Fredag 14. oktober:

Kl. 17.00: Mottagelse i residensen til Norges ambassadør Johan Vibe. Adr.: Via Porta Latina 13. 

 
Lørdag 15. oktober: 

Seminar på Santa Maria dell’Anima, inngang: Via della Pace, 20.

 

TEMA: Ordets makt

Kl. 09.30: Velkomst og seminarinnledning ved PhD Therese Sjøvoll.

Kl. 10.00: «Kan litteratur redde liv? Om ordets makt» ved biskop Erik Varden.  

Kl. 10.45: «Transformative leseopplevingar: om korleis skjønnlitteratur kan forandra lesarars liv» ved føresteamanuensis Thor Magnus Tangerås, 
Westerdals Institutt for Kreativitet, Fortelling og Design, Fakultetet for Kunst og Mediefag, Høyskolen Kristiania.

Kl. 11.30: Pause 

Kl. 12.00: «Kunsten å dø i Roma, uten at du merker det.» Journalist og forfatter Vetle Lid Larssen

Kl. 12.45: Seminaravslutning

 

Søndag 16. oktober: 

Kl. 10.00: Byvandring med tema «Ordets makt» ved professor emeritus Thomas Thiis-Evensen.   

 

Festmesse i San Calo al Corso-kirken

Adr.:  San Carlo al Corso, Via del Corso 440. 

Kl. 15.00: Inngangsmusikk ved Det norske selskabs mannskor, dirigent Kristin Groven Holmboe.

Kl. 15.30: Festmesse ved Olavsalteret til minne om Hellig Olavs omvendelse og dåp  ved biskop Erik Varden. 

Sang ved St. Olavs domkor, dirigent Vegar Sandholt, og Det norske selskabs mannskor.

Etter messen blir det mottagelse med kirkevin i Det norske institutt i Roma. Adr.: Viale Trenta Aprile 33. 

 

Deltakeravgift kr. 2400,00 pr. person.  Du må være medlem av Venneforeningen for å delta. 

*Det tas forbehold om endringer i programmet 

 

Les mer

 

Jan E. Hansen forteller om Olavsalteret