Kardinal Parolin: Forsoning utgjør kjernen av pavens Afrika-reise

Kardinal Parolin om pavens apostoliske Afrika-reise fra 31. januar til 5. februar: 

 

 

I et intervju med Vatican Media forteller kardinal utenriksminister Pietro Parolin at han håper pave Frans' kommende apostoliske besøk til Den demokratiske republikken Kongo og Sør-Sudan vil bidra til å gjøre slutt på volden i landene. Han sier at pavens tilstedeværelse «kan markere et vendepunkt for de ofte tragiske hendelsene i disse landene».

 

Tekst: Massimiliano Menichetti, Vatican News

 

To afrikanske nasjoner venter på pave Frans, som ønsker at den forestående apostoliske reisen skal skape forutsetninger for møter mellom mennesker i Den demokratiske republikken Kongo og i Sør-Sudan, begge land som er rammet av konflikt og utnyttelse. 

Dette er pavens 40. apostoliske utenlandsreise. Han vil være på afrikansk jord fra 31. januar til 5. februar, og bringe Guds ord, håp om fred og dialog til innbyggerne. I Sør-Sudan vil besøket ha et sterkt økumenisk preg, ettersom Peters etterfølger får selskap av erkebiskopen av Canterbury Justin Welby og Church of Scotlands moderator Iain Greenshields.

Det vil være «et økumenisk vidnesbyrd» sier kardinal utenriksminister Pietro Parolin, og presiserer at besøket finner sted for å vise nærhet til kirkene og lokalsamfunnene, som er «levende og aktive», og for å fremme en «sosio-politisk bevissthet» med håp om forsoning; to realiteter, som av forskjellige grunner er påvirket av dramaet til millioner av flyktninger, geriljakrigføring, etniske og politiske spenninger.

 

 

Spørsmål: Deres eminense, paven forbereder seg på å reise til Den demokratiske republikken Kongo og Sør-Sudan. Et etterlengtet besøk, som ble utsatt i juli i fjor på grunn av knesmerter. Hva er pave Frans’ fremste ønske for reisen? 

– På alle apostoliske reiser ønsker Den hellige far først og fremst å være nær, å møte menighetene og lokalbefolkningen. Jeg vil si at denne gang er ønsket særlig sterkt, fordi det er en etterlengtet tur, som paven måtte utsette på grunn av sitt kneproblem, og fordi reisen går til to land, som er i en spesielt vanskelig situasjon pga. sterke og vedvarende konflikter. Paven drar som en pastor for å møte Guds folk, og samtidig som en pilegrim for fred og forsoning. 

 

Spørsmål: To land med ekstraordinære ressurser som likevel er ødelagt av konflikter og vold uten ende: Hva er betydningen av denne reisen?

– Jeg vil si at den har to aspekter: Det er et pastoralt aspekt, som består av å være nær de lokale kirkene i deres levende og aktive lokalsamfunn, og så er det det sosio-politiske aspektet. Det forventes at Den hellige fars nærvær, hans ord og hans vidnesbyrd, kan bidra til opphør av den pågående volden og styrke prosessene for fred og forsoning. 

 

«De kristne kirkene – som jeg også har kunnet se – tjener hele befolkningen, og de når dem staten og internasjonale organisasjoner ikke kan når ut til. Derfor nyter de tillit og autoritet i befolkningen.»

 

Oppmuntring og trøst

Spørsmål: Første stopp vil være Den demokratiske republikken Kongo, der han også vil møte ofre fra øst i landet. Kan dette besøket bidra til å lege sårene i folks hjerter?

– Vi håper det, fordi det virkelig er veldig dype sår. Befolkningen har lidd i lang tid og livene deres er preget av vold, kontraster og konflikter. Det faktum at paven møter ofrene for denne situasjonen, er en viktig gest som absolutt vil trøste dem. Jeg tror at det viktigste ved dette møtet er å trøste og oppmuntre disse befolkningene, som har gjort seg så mange smertelige erfaringer. For det annet er det alltid viktig for paven å oppmuntre folk til ikke å miste troen, håpet, ikke gi etter for hevn, ikke å øke splittelsen som er der, å ha fred som mål. Derfor er nattverd og brorskap formålet for møtet mellom paven og disse ofrene.

 

Spørsmål: Fra Kongo vil Den hellige far reise til Sør-Sudan. I 2019 – husker vi – kysset han føttene til de sør-sudanesiske lederne for å be om fred. Hvilken rolle kan religion spille i stabiliseringen av landet? 

– De kristne kirkene – som jeg også har kunnet se – tjener hele befolkningen, og de når dem staten og internasjonale organisasjoner ikke kan når ut til. Derfor nyter de tillit og autoritet i befolkningen. Dette har tillatt dem å spille en betydelig rolle i den komplekse internasjonale dialogen. Da jeg var i Sør-Sudan, minnet presidenten meg om pavens gest som, sa han, rørte ham dypt: Vi kan si at det var en profetisk gest. Og det er en gest som krever engasjement: Jeg tror det forplikter myndighetene, virkelig, til å ta konkrete skritt på veien mot fred. Vi håper at denne turen vil gi varighet til det helt spesielle øyeblikket og hjelpe dem til å ta konkrete valg, til å ta svært praktiske beslutninger, slik at fredsprosessen kan nå sitt mål. 

 

Ledere fra tre kirker

Spørsmål: Paven vil besøke Sør-Sudan sammen med erkebiskopen av Canterbury og moderator for Church of Scotlands generalforsamlingen. Så det er også en reise med en sterk økumenisk verdi ... 

– Ja. Tilstedeværelsen av de tre religiøse lederne – paven, erkebiskopen av Canterbury og moderatoren for Church of Scotlands generalforsamling – er et meget betydningsfullt uttrykk for økumenikk, ja, jeg vil kalle det et økumenisk vidnesbyrd. Dessuten er det faktum at de tre går sammen, et tegn på at det er mulig å finne måter å kommunisere på utover eller på tvers av forskjeller. Dette utgjør en felles forpliktelse for de religiøse gruppene i landet til å være vitner om evangeliet og fremme fred. Nettopp fordi tre stemmer vil være tilstede, blir reisen meget betydningsfull.

 

«Jeg tror at håpet er at møtet med paven og deretter i Sør-Sudan, også med de andre religiøse lederne, kan markere et vendepunkt i de ofte tragiske hendelsene, som rammer disse landene.» 

  

Spørsmål: Så det er store forventninger til pavens tilstedeværelse i disse afrikanske landene. Du har selv nylig besøkt landene som står på pavens reiseprogram. De preget av at håp og fattigdom, drama og fremtidstro blandes sammen. Hvordan kan dette scenariet endres?

 – Endringen vil ta tid, og den krever engasjement og at alle drar i samme retning. Hvert land vil måtte skape politikk, som virkelig er basert på rettferdighet og fred. Og så må det internasjonale samfunnet arbeide sammen med de politiske lederne i hvert land: De må støtte nasjonene under vanskelige omstendigheter og følge dem på veien mot den fulle og hele oppnåelse av deres sosiale, økonomiske og institusjonelle potensial. I denne sammenhengen er det også Kirkenes rolle å bidra, som jeg nevnte tidligere, spesielt på feltene velferd, utdanning og helse. 

 

Spørsmål: Hva er ditt personlige ønske for disse menneskene du har møtt og besøkt, og mer generelt for Afrika?

 – Jeg er veldig glad for å kunne følge paven på under dette besøket, også fordi jeg i juli foretok den samme reisen for å fortelle folk at de ikke skulle miste motet, at paven ville komme, selv om han måtte – den gang – utsette avreisen. Folk forsto budskapet og er nå fulle av glede over å kunne ønske pave Frans velkommen og å være sammen med ham. Jeg tror at håpet er at møtet med paven og deretter i Sør-Sudan, også med de andre religiøse lederne, kan markere et vendepunkt i de ofte tragiske hendelsene, som rammer disse landene. Besøkene kan bidra til å fremme velvilje, og jeg tror virkelig at det er behov for et fornyet engasjement fra alle parter. Hvis de forplikter seg, vil det være mulig for landene bevege seg vekk fra dagens konfliktsituasjoner, det vil være mulig å sikre en rettferdig utvikling for hele befolkningen og å sette disse landene på kurs mot en bedre fremtid.

 

Se video fra forberedelsene i Kinshasa (Den demokratiske republikken Kongo): 

 

 

 

Les flere saker på katolsk.no: