«Vi har plikt til å feire påske i 50 dager»

Praktiske tips til å beholde påskegleden!

Å VÆRE I GLEDEN: Å feire påske i 50 dager gir oss øvelse i å ikke å være så effektive, og å bare være i gleden, mener sr. Ingeborg-Marie ved Lunden kloster. Foto: priv.

 

Slutter du å tenke over påsken og oppstandelsen etter 2. påskedag? Slik er det for mange: Festen er over og hverdagens gjøremål opptar igjen tankene.

 

Tekst: Caroline Belaunde Brynsrud

MUNKEØL: For å beholde påskegleden, anbefaler Dordi
Skuggevik ølet Tynt Meadow fra biskop Eriks gamle kloster. Foto: priv. 

Da er det grunn til å minne om biskop Erik Vardens ord: Det er vår kristne plikt å feire påske i 50 dager etter den 40-dager lange fasten. Hva innebærer dette? Og hvordan ser det ut i praksis? Bli inspirert av disse tre katolikkene: familiemor og provisorfarmasøyt Emilia Bocek Eknes på Kløfta, kulturpersonlighet Dordi Skuggevik i Surnadal og dominikanersøster Ingeborg-Marie på Lunden kloster i Oslo.

– Hva kan vi gjøre for å feire og beholde gleden under hele påsketiden?

– Ja, hvordan skal vi være i stand til å være glade i 50 dager? Det er lett for oss på den nordlige halvkule som har vårbruset da – vi kan bare gå i skogen og fryde oss over Skaperen, foreslår Dordi, som legger til at enhver må finne sin måte å beholde gleden på.

Hun tipser om at ølet Tynt Meadow – fra biskop Eriks gamle kloster Mount Saint Bernard Abbey – kan hjelpe oss å beholde på gleden.  Tynt er et keltisk ord som betyr «der jorden møter himmelen», så Tynt Medow er «engen der jorden møter himmelen».

Emilia påpeker at påskegleden bør vi ha hele året, men at det er fint å glede seg litt ekstra etter fasten. Takknemlighet er nøkkelen her:

– Jeg fryder meg over det som gikk bra av fasteforsett, og er takknemlig for at Guds nåde gjelder selv om jeg ikke fikk til alt.

Emilia og ektemannen fikk også en liten datter noen dager før påsken.

– I år gleder jeg meg spesielt over vår datter som kom like før påsken. Hun minner oss om livets store mysterium og gave, om Guds nåde, hans storhet, kjærlighet og de uendelige velsignelser han gir oss.

Noen beholder påskegleden ved å nyte Guds gaver og takke for vakker natur, øl og nytt liv. Mens andre, som sr. Ingeborg-Marie, lar påskepynten bli stående, og setter av tid til å reflektere.  

— Se etter hvor Den oppstandne viser seg i din hverdag, og takk Gud for det. Bruk tid med bibeltekstene fra messen, både på søndager og hverdager. Da vil du oppdage at påsketiden endrer karakter ettersom ukene går. Påskeoktaven er annerledes enn de påfølgende ukene, og tiden frem mot pinse har en annen atmosfære. Du kan lese gjennom Apostlenes gjerninger fra begynnelse til slutt som lectio divina (les sakte og mediter over hva Guds ord sier deg). For dem som er gluttons for punishment og ikke kan la være å jobbe målrettet, så fornyet vi jo dåpsløftene påskenatt. Hva innebærer det for vårt liv? Hva betyr vår dåp for oss, spør sr. Ingeborg-Marie.  

 

FORT BORT: Påsken pakkes bort av butikkene
før den er begynt, så vi får ingen hjelp til å fortsette
feiringen, mener Emilia Bocek. Foto: priv.

Faste fremfor fest

Uttrykket glutton for punishment viser til noen som fråtser i selv-pine. Denne fristelsen er lett å falle i; å lide for lidelsens skyld. Men dette er ikke hva Kristus lærer oss. Han lærer oss at lidelse ikke er et mål i seg selv, men en vei til helliggjørelse, til oppstandelsen. Paulus forteller kolosserne om at han gleder seg over sine lidelser nettopp fordi han kan forene de med Kristi frelsende lidelse. Men vi har ikke bare en plikt til å faste, men også en plikt til å feire, som biskop Erik Varden minner oss på. Hvorfor er vi da så bevisste fastingen i forhold til feiringen?

—Samfunnet hjelper oss ikke akkurat med feiringen, når påskepynten og påskeeggene er i butikken så fort julen er over, og det blir tatt bort før påsken egentlig har begynt, tenker Emilia, og undres over om fastetiden er lettere for folk å relatere seg til, fordi lidelse og tunge stunder er en del av manges hverdag.

—At vi legger mer vekt på fasting enn feiring, er takket være den kronisk dårlige samvittigheten vi har tilegnet oss fra reformasjonssmitten. 50 dagers feiring av Kristi oppstandelse er veldig viktig, så vi får tid til å ta innover oss det som hendte – i fryd og glede, sier Dordi.  

—Vår kultur er veldig preget av effektivitet og målrettethet, og fasten blir for mange et målrettet «prosjekt». Dette er kanskje lettere å forholde seg til enn det å bare være i gleden. Å feire påske i 50 dager gir oss øvelse i ikke å være så effektive. Det er en øvelse i å leve i evigheten, å leve som oppstandne, tenker sr. Ingeborg-Marie.   

Dominikanersøsteren er enig med Dordi i at lyset og livet må få tid til å fylle oss:

—Etter at champagnekorken spretter, drikker vi jo ikke hele flasken på styrten! 

 

«Jesu verk er jo ikke avsluttet før Ånden blir utøst, så forberedelsen til pinse er en sentral del av påsketiden. Liturgien disse dagene leder oss frem mot pinsen, så hvorfor ikke delta i den, eller lese tekstene og be hjemme?»

Sr. Ingeborg-Marie

 

Forbered deg på pinsen

Påsketiden avsluttes med pinsen, da Gud gir menneskene sin Ånd. Det er Kirkens bursdag, fordi apostlene, som ble fylt av Den hellige ånd, gikk ut til alle mennesker og delte det glade budskap om oppstandelsen. Folk kom til tro, og Kirken ble født. I den forbindelse har Emilia, Dordi og sr. Ingeborg-Marie konkrete oppfordringer til oss.

— Som forberedelse kan man prøve å finne ut av hvilke nådegaver man har fått av Gud, og hvordan man bevisst kan bruke disse, for eksempel i menigheten. Legg merke til hvordan Ånden har virket i hele verden allerede! Jeg får stor ærefrykt av å se alle nasjonalitetene i menighetene våre, utbryter Emilia.

– Og husk på alle som ikke lever i troen. Prøv å bidra til at flere finner veien til Gud, for eksempel ved å gi økonomisk støtte til misjon, bibeloversettelser og til Caritas sitt arbeid, legger hun til.

Sr. Ingeborg-Marie i oppfordrer oss til å tørre å be om å få Åndens gaver:

– Jesu verk er jo ikke avsluttet før Ånden blir utøst, så forberedelsen til pinse er en sentral del av påsketiden. Liturgien disse dagene leder oss frem mot pinsen, så hvorfor ikke delta i den, eller lese tekstene og be hjemme? Tiden mellom Kristi Himmelfart og pinse er tradisjonelt en stille, tilbaketrukket tid for mer intens bønn om Åndens gaver.

Til slutt tipser Dordi oss om en populær tradisjon flere steder i landet:

– Her på Nordmøre og oppover Helgeland forbereder vi oss til pinse med å bygge pinsebål! Vi brenner vi bål på stranda, drikker brus og spiser kjeks og kaker, det anbefales!

 

PINSENS DOKTRINE: Oljemaleri av Fra Angelico (Guido di Pietro da Mugello),
«Jesu oppstandelse, Dommedag, Pinse» (1447). Kan ses i Galleria Corsini, Roma.  

Fakta om pinse

• Pinsen er festen for Kirken grunnleggelse og vigsling, da Den Hellige Ånd kom fra himmelen og inn i salen hvor apostlene og Maria var sammen i bønn, og skrev Kristi lov, nådens og kjærlighetens lov, inn i hjertene på hver enkelt.
• Etter nyordningen av kirkeåret skal ukedagene etter Kristi Himmelfartsdag til lørdag før pinse tjene som forberedelse til pinsefesten. 
• Ved etableringen av de 50 påskedagene på 300-tallet var den 50. dagen den høytidelige avslutningen av påsketiden.
• Først mot slutten av 300-tallet utviklet pinsen seg til en egen fest for den Hellige Ånds komme.
• I senmiddelalderen ble pinsen skilt ut og gjort til selvstendig høytid.
• I lang tid var julen Faderens fest, påsken Sønnens fest og pinsen den Hellige Ånds
• Da pinsen ble frigjort fra påsken, kunne den også danne en egen festkrets, som begynner med pinseoktaven. 

 

Les mer om pinse

• Pinsedag

 

Hvorfor feirer vi pinse ved sr. Anne-Lise Strøm