Domkirken i Stavanger har blitt grundig undersøkt, spesielt i løpet av de ti siste årene, forteller seniorforsker i middelalderarkeologi Margareth Hana Buer. Med et lite unntak: krypten i det nordre tårnet. De var så å si ferdige med restaureringen i forbindelse med Stavangers 900 årsjubileum, da det dukket det opp noe uventet.
Da arkeolog Sean Dexter Denham skulle dobbeltsjekke kjelleren under sakristiet for aller siste gang, fant han begynnelsen på det som skulle bli det største funnet av skatter fra byens katolske periode. Det ble også funnet andre viktige gjenstander og fragmenter fra vikingetiden frem til nyere tid.
– Det var flaks at jeg undersøkte rommet en siste gang, sier Sean.
Han fant da en liten figur laget av elfenben. Figuren forestiller én av De hellige tre konger, antagelig Melkior, og har vært del av en altertavle fra 12-1300-tallet, tror arkeologene.
Faktaboks Stavanger domkirke
- Steinkirke fra middelalderen
- Ligger ved nordenden av Breiavatnet i Stavanger
- 1125 regnes som byggåret for domkirken og etableringen av det katolske
bispesetet i Stavanger.
- Skipet, kirkens eldste del, er i romansk stil, mens koret, de to tårnene, den store vestportalen og bispekapellet er fra siste fjerdedel av 1200-tallet.
- Kirkebygningen ble konfiskert av danskene under reformasjonen, og eies i dag av Den norske kirke.
Etter Melkior-figuren ble funnet, fikk de lov til å undersøke rommet under sakristiet nøyere. Der fant de mer, mye mer.
– Det er rart å si det, men den fantastiske følelsen jeg fikk av å finne de første gjenstandene, ble etter hvert rutine, sier Sean.
Den erfarne arkelogoen sier det er vanskelig å beskrive hvor eksepsjonelt dette omfangsrike funnet er.
– Dette er ting som vi trodde hadde blitt tatt ut av kirken, ødelagt eller sendt til Danmark.
– At vi har disse figurene i det hele tatt, er veldig uventet, sier Sean.
Relikvieskrin og pavesegl
Mange av relikviene til Norges mest kjente helgener ble borte under reformasjonen. Margareth forteller at antagelig ble edle metaller tatt av skrinene og smeltet om da danskene fikk fatt i dem. St. Svithun er riktignok ikke norsk, men ble en viktig helgen for bispedømmet Stavanger. Benediktinermunken Reinald fra Winchester i England, ble bispesetets første biskop, og hadde med seg relikviet av St. Svithuns arm. Etter hvert ble domkirken viet til ham. I dag finner man fortsatt mange spor av St. Svithun i Stavanger med St. Svithun skole, gymnas, sykehus, plass, gate – han fikk til og med et sykkelmerke og en barnevogn oppkalt etter seg. En kobberplate forskerne tror var festet på St. Svithuns relikvieskrin og resten av gjenstandene de fant kan ses på museets utstilling i sommer.
– Vi kan ikke vite helt sikkert at kobberplaten vi fant er fra St. Svithuns skrin, men antagelig er det en bit av utsmykkingen på det tapte skrinet, sier Margareth.
Det ble funnet et pavesegl og to andre elfenbensfigurer: en av Maria og et av Jesu fot, opprinnelig en del av et større krusifiks. Hele 160 mynter, de fleste fra 1300-tallet, utgjør nå den største middelaldersamlingen av mynter i Stavanger noensinne. Det ble også funnet perler. Sean som vokste opp i en katolsk familie, skjønte med en gang at disse må ha tilhørt en rosenkrans.
En ny historie om Norge?
Vi har bare antatt at Stavanger var fattigslig på den tiden, sier Margareth.
– Plutselig ser vi konturene av en helt annen historie.
– Når vi har funnet dette her, så kan man tenke seg hvor rikt, og innholdsrikt de andre bispesetene må ha vært, ikke minst erkebispesetet Nidaros, forteller hun.
Det har lenge vært interesse for Norges middelalderhistorie, men både Sean og Margareth har inntrykk av at det katolske får mer oppmerksomhet enn tidligere. Det katolske perspektivet får også slippe til på åpningen av utstillingen 6. juni.
– Det er ikke uten grunn vi har invitert p. Pål Bratbak, sogneprest i St. Svithun katolske menighet, til å holde åpningstalen, sier Margareth.
– Vi ønsket noen som kunne trekke de lange linjene og bidra med et perspektiv som går på tvers av reformasjonen.
P. Pål har selv studert arkeologi og gleder seg til åpningen av utstillingen.
– Vi tror på en Gud som ble menneske i Jesus Kristus, og vi katolikker legger vekt på at Gud fortsetter å komme oss i møte gjennom konkrete sakramenter, kirkebygg og liturgien, sier p. Pål.
– Når arkeologer finner disse gjenstandene som har vært bærere av tro og fortsatt er det, synes jeg det er ganske heftig.
Forsøkte å redde katolske skatter
Hvis våre tolkninger av funnene er korrekte, sier Sean, viser det at reformasjonen var noe som kom ovenfra og utenfra. At de har funnet så mange fragmenter, vitner om at man har forsøkte å gjemme unna og beskytte tingene mot ødeleggelsene danskenes reformasjonprosjekt førte med seg. Det var lettere å gjemme unna en liten figur av Melkior enn en hel altertavle, sier han.
– Folks tilknytning til disse objektene var uforandret, selv om den danske kongen hadde bestemt at Norge skulle reformeres. Det var derfor de forsøkte å bevare det lille de kunne.
Katedralens hemmeligheter
Jubileumsutstilling på Arekologisk museum i Stavanger
Når? Fredag 6. juni 2025, kl. 13.00-14.00
Utstillingen er delt i to;
- I den første delen feires domkirken. Her får du kunnskap om byggverket og forskningsresultater og nye funn som har dukket opp i arbeidet med restaureringen.
- I den andre delen vises de fantastiske gjenstandsfunnene som er gjort ved arkeologisk utgravinger i kirke. Hva kan disse gjenstandene fortelle oss om de som brukte katedralen i middelalderen?
