Pave Frans begynner katekeseserie om laster og dyder

404029027_831125128700199_3511168058797475917_n.jpg

DEN ØVERSTE LÆRER: Pave Frans leder den ukentlige generalaudiensen i Paul VI-hallen i Vatikanet, 27. desember 2023. Foto: Vatican Media/Handout via Reuters

 

– Man må aldri gå i dialog med djevelen, sier pave Frans i første del av en ny serie katekeseforedrag om laster og dyder. Den første, innledende delen handler om viktigheten av å vokte hjertet sitt, slik at man ikke blir forført av fristelser. Ondskap begynner ikke på en åpenbar måte, men med hovmodige tanker som sniker seg inn på slangens vis, sier paven. 

 

Tekst og oversettelse: Øyvind Johannes Vardenær Evenstad

 

Onsdag 27. desember var Paul VI-hallen i Vatikanet fullsatt av tilhørere til Pave Frans’ siste generalaudiens i 2023. Etter en lesning fra Markusevangeliet (Mark 7,14–15; 21) på flere språk, ga paven det første katekeseforedraget i en ny serie om temaet laster og dyder. Foredraget ble etterfulgt av pavens hilsener til besøkende og pilegrimer, før audiensen ble avsluttet med Fader vår (Pater noster) på latin og en velsignelse.

 

Les mer

 

I en notis på Vatikanets nettside står det: Følgende tekst inneholder deler som ikke ble lest høyt, men som bør betraktes som om de var det.

 

Katekeseserie om laster og dyder

1. Innledning: Å vokte hjertet

 

Kjære brødre og søstre, god morgen!

I dag ønsker jeg å introdusere en katekeseserie – en ny serie – om temaet laster og dyder. Og vi kan begynne helt fra begynnelsen av Bibelen, der Første Mosebok, gjennom beretningen om forfedrene våre, presenterer ondskapens og fristelsens dynamikk. La oss tenke på det jordiske paradiset. I det idylliske bildet som Edens hage representerer, dukker det opp en skikkelse som blir symbolet på fristelse: slangen, denne forføreriske skikkelsen. Slangen er en slu skapning. Den beveger seg sakte, smyger seg langs bakken, og noen ganger merker du ikke engang at den er der – den er stille – fordi den klarer å kamuflere seg godt i omgivelsene sine, og fremfor alt er den farlig.

Når den begynner å snakke med Adam og Eva, viser den at den også er en dyktig debattant. Den begynner med et ondsinnet spørsmål, slik man gjør med ondskapsfullt sladder. Den sier: «Har Gud virkelig sagt at dere ikke skal spise av noe tre i hagen?» (1 Mos 3,1). Setningen er falsk. I virkeligheten tilbød Gud mannen og kvinnen alle fruktene i hagen, bortsett fra frukten på et bestemt tre: treet til kunnskap om godt og ondt. Dette forbudet er ikke ment å forby mennesket å bruke fornuften, slik det noen ganger feiltolkes, men er et mål på visdom. Som for å si: Erkjenn din egen begrensning, ikke tro at du er herre over alt, for hovmod er begynnelsen på alt ondt. Beretningen forteller oss at Gud innsetter forfedrene som herrer og voktere av skaperverket, men han vil beskytte dem fra å tro at de er allmektige, fra å gjøre seg til herrer over godt og ondt, som er en fristelse – en stor fristelse, selv nå. Dette er menneskehjertets farligste fallgruve.

Som vi vet, klarte ikke Adam og Eva å motstå slangens fristelse. Forestillingen om en Gud som ikke er så god, som ville holde dem i underkastelse og i sin tjeneste, snek seg inn i tankene deres. Dermed brøt alt sammen.

Med disse fortellingene forklarer Bibelen oss at ondskap ikke begynner i mennesket på en høylytt måte, når en handling allerede er åpenbar, men at ondskap begynner mye tidligere, når man begynner å fantasere om den, å pleie den i fantasien, tankene, og ender opp med å bli fanget av dens fristelser. Mordet på Abel begynte ikke med et steinkast, men med Kains ondskapsfulle nag som ble til et monster i hans indre. Også i dette tilfellet er Guds anbefalinger til ingen nytte.

Man må aldri gå i dialog med djevelen, brødre og søstre. Aldri! Man skal aldri diskutere. Jesus gikk aldri i dialog med djevelen, han drev ham ut. Og da han ble fristet i ørkenen, svarte han ikke med dialog; han svarte ganske enkelt med ordene i Den hellige skrift, med Guds ord. Vær forsiktig, djevelen er en forfører. Gå aldri i dialog med ham, for han er smartere enn oss alle, og han vil få oss til å betale for det. Når fristelsen kommer, må du aldri gå i dialog. Lukk døren, lukk vinduet, lukk hjertet. Og slik forsvarer vi oss mot denne forførelsen, for djevelen er utspekulert og intelligent. Han prøvde å friste Jesus med sitater fra Bibelen! Der var han en stor teolog. Med djevelen fører man ingen dialog. Forstår dere dette? Vær forsiktig. Vi må ikke samtale med djevelen, og vi må ikke underholde oss selv med fristelser. Det er ingen dialog. Når fristelsen kommer, lukker vi døren. Vi vokter hjertet vårt.

Og det er derfor vi ikke samtaler med djevelen. Dette er anbefalingen – vokt hjertet – som vi finner hos ulike fedre og helgener: vokt hjertet. Vokt hjertet. Og vi må be om denne nåden til å lære å vokte hjertet. Det er en form for visdom, hvordan man vokter hjertet. Måtte Herren hjelpe oss i dette arbeidet. Men den som vokter sitt hjerte, vokter en skatt. Brødre og søstre, la oss lære å vokte hjertet. Takk skal dere ha.

 

Spesielle hilsener

Jeg ønsker de engelsktalende pilegrimene og besøkende som deltar i dagens audiens, spesielt gruppene fra Malta, Hongkong og Korea, hjertelig velkommen. Må hver og en av dere og familiene deres ta vare på gleden i denne juletiden og i bønn nærme dere Frelseren som er kommet for å bo iblant oss. Gud velsigne dere!

 

Sammendrag av Den hellige fars ord

Kjære brødre og søstre, I dag begynner vi en serie katekeseforedrag om dydene og lastene som står i motsetning til dem. Allerede på de første sidene i Bibelen møter vi dramaet om den opprinnelige godheten, fristelsen og synden. Fristeren, i form av en slange, er listig og sår tvil om Guds visdom og intensjoner, og spiller på vår ærgjerrighet og stolthet. På samme måte som kjærlighet er sin egen belønning, er ondskap sin egen straff; det er først etter at vi har syndet at vi virkelig forstår det gale vi har gjort. Skriften og det åndelige livets mestere oppfordrer oss til å gjenkjenne og avvise ondskap ved roten, til å være på vakt mot djevelens narrestreker og fremfor alt til å våke over hjertene våre, slik at ikke syndens første tilløp truer vår nærhet til Herren og vår lydighet mot hans kjærlige plan for våre liv.

 

Her kan du se katekesen 

 

Les mer