Kort tid før pave Frans’ død i april 2025 utkom boken The Unknown Modern Side of St. Pius X, skrevet av den portugisiske journalisten og legen Pedro Gabriel. Den har som mål å vise at Den hellige pave Pius X (1835–1914) står i kontinuitet med både Det annet vatikankonsil og pave Frans. Forfatteren hevder at Pius X ikke var anti-moderne, selv om han fordømte den såkalte modernismen som «en syntese av alle heresier».
Dette er Pedro Gabriels fjerde bok om teologi og apologetikk til forsvar for pave Frans. Han har tidligere skrevet The Orthodoxy of Amoris Laetitia (2022), Heresy Disguised as Tradition (2023) og Rigidity: Faithfulness or Heterodoxy? (2024). Alle bøkene er mulig å bestille på Amazon og andre steder.
– Hva inspirerte deg til å utforske «den ukjente moderne siden av St. Pius X»?
– Under pave Frans’ pontifikat var det mange som kritiserte ham, ofte på en lite velvillig måte. Det var et sitat fra Pius X som fra tid til annen gikk viralt som et motsvar til denne kritikken. Sitatet sa at hvis du virkelig elsker paven, så adlyder du ham; du later ikke som om han ikke har uttalt seg klart nok, og du kommer ikke med unnskyldninger for ikke å følge ham. Jeg syntes dette var en smart måte å møte kritikken på, fordi de som kritiserer Frans ofte lener mot det tradisjonalistiske. De har gjerne en forkjærlighet for Pius X på grunn av hans motstand mot modernismen.
Sitatet fra Pius X er gjengitt i boken og begynner slik (oversatt til norsk):
Det virker utrolig, og er faktisk smertefullt, at det finnes prester som må få denne formaningen, men vi befinner oss dessverre i vår tid i denne vanskelige og ulykkelige situasjonen hvor vi må si til prester: Elsk paven!
– Så jeg bestemte meg for å studere Pius X nærmere for å lære mer om hans syn på pavelig autoritet. Jo mer jeg studerte, jo mer nyansert ble bildet. Han var mer kompleks enn både tradisjonalister og liberale har fremstilt ham som. Jeg oppdaget mange berøringspunkter mellom Pius X og Frans, og jeg tror Frans også så dem. Han sa selv at han hadde en spesiell hengivenhet for Pius X, og en av hans siste offentlige opptredener var et besøk til Pius’ grav.
Det var 10. april i år at pave Frans uanmeldt besøkte Pius Xs grav i Peterskirken. Dette var ikke første gang, da han ved flere tidligere anledninger var blitt observert i stille bønn foran den samme graven. Han skrev også forordet til en bok om Pius X i 2024, hvor han roste sin forgjenger som «en mild, men sterk pave, en ydmyk og klar pave».
– Dette viser at Frans ikke så på Pius X som en motsetning til ham selv. Det fantes en dyp respekt der. Jeg ønsket å vise disse berøringspunktene og forklare hvorfor det er feil å bruke Pius X som våpen mot Frans eller mot Det annet vatikankonsil. Det er en bruk av Pius X som han selv aldri ville gått med på, sier Pedro Gabriel.
Boken hans er delt inn i tre deler: Den første delen gir bakgrunnsinformasjon om Pius X, og står på egne bein som en fullgod biografi om den hellige paven. Den andre delen handler om kontinuitet mellom Pius X og Det annet vatikankonsil (Vatikan II), og den siste delen handler om kontinuitet mellom Pius X og pave Frans.
«Anerkjenne og stå imot»
I dag blir Den hellige pave Pius Xs navn ofte knyttet til St. Pius X-broderskapet (SSPX), som ble grunnlagt i 1970 av den franske erkebiskopen Marcel Lefebvre. Han hadde deltatt på Det annet vatikankonsil fra 1962 til 1965, men var kritisk til flere av dets vedtak og spesielt til den nye messeformen som ble innført av Den hellige pave Paul VI etter konsilet. Derfor er det mange som setter Pius X opp mot de postkonsiliære pavene, men dette bunner ifølge Pedro Gabriel i en rekke misforståelser.
Det er utrolig at de bruker Pius X [til å stå imot paven], som så tydelig var imot dette. Paven motsatte seg denne tankegangen fordi det var nettopp dette modernistene gjorde.
– Radikale tradisjonalister som SSPX bruker navnet til Pius X, men har skapt en ny teologi: «Vi anerkjenner paven, men vi står ham imot.» Det er utrolig at de bruker Pius X, som så tydelig var imot dette. Paven motsatte seg denne tankegangen fordi det var nettopp dette modernistene gjorde. Det er den samme mentaliteten, bare i ny drakt, sier Gabriel.
Han beskriver denne mentaliteten som en oppfatning om at paven ikke vet hva han snakker om, og at Kirken til slutt vil komme etter til dit du selv står – enten du er modernist eller tradisjonalist. Man trenger bare å se på de mange sitatene fra Pius X om pavens autoritet for å forstå at han aldri ville gått med på at navnet hans ble brukt til dette, hevder Gabriel.
Modernismestriden
Ifølge Pedro Gabriel kan altså kritikere av de postkonsiliære pavene og særlig pave Frans stå nærmere modernistene enn de selv vil innrømme, på grunn av «anerkjenne og stå imot»-tankegangen deres. Men hva er egentlig modernismen, som pave Pius X gikk så sterkt imot?
– Mange kritikere som hevder at Kirken i dag har henfalt til modernisme, bruker begrepet veldig løst. Hver gang Kirken lærer noe de er uenige i, kaller de det modernisme. Men som jeg forklarer i boken, var Pius X nøye med å definere hva modernisme faktisk er. Når folk i dag bruker begrepet på en lemfeldig måte, viser de i realiteten manglende respekt for Pius X, sier Gabriel.
Pius X sa selv at Kirken må tilpasse seg verden i det som er foranderlig. Det gjør ham ikke til modernist. Modernistene benektet dogmer; det gjorde ikke Vatikan II eller Frans.
Pave Pius X definerte modernismen han fordømte som et heresi i dekretet Lamentabili sane og encyklikaen Pascendi Dominici gregis, begge fra 1907. Den franske teologen Alfred Loisy (1857–1940) ble utpekt som modernismens viktigste representant, og det ble innført en ed mot modernismen som alle geistlige og professorer i teologi måtte avlegge fra 1910 til 1967. Pedro Gabriel forklarer:
– Modernismen som filosofi har to røtter. Den ene er agnostisisme, troen på at man ikke kan vite om Gud eksisterer. Den andre er «vital immanens», troen på at Gud bare eksisterer i mennesket og ikke er transcendent. Dette førte til en subjektiv og begrenset tro, uten rom for mirakler eller det overnaturlige.
Ifølge Gabriel reduserte modernistene troen til følelser og personlig erfaring, noe som førte til at også dogmer ble relativisert. Dette står i skarp kontrast til Det annet vatikankonsil og pave Frans, som begge bekrefter objektive sannheter og Guds transcendens. Derfor kan de ikke være modernister i henhold til Pius Xs definisjon, sier han:
– Den postkonsiliære Kirken og pave Frans passer ikke inn i definisjonen av modernisme. De anerkjenner behovet for å tilpasse Kirken til dagens virkelighet, men de teoretiske premissene er helt forskjellige. Pius X sa selv at Kirken må tilpasse seg verden i det som er foranderlig. Det gjør ham ikke til modernist. Modernistene benektet dogmer; det gjorde ikke Vatikan II eller Frans.
To eukaristiske paver
Mange ser på pave Pius X og pave Frans som rake motsetninger. Pedro Gabriel anerkjenner at de var forskjellige og naturligvis vektla ulike ting som paver, men han peker også på flere likhetstrekk mellom dem.
– Den største kontinuiteten ser jeg i temperamentet deres: Begge var uredde for å gjøre noe nytt. Hvis de mente at noe burde gjøres, gjorde de det. Begge hadde et pastoralt hjerte, de ønsket å være nær folket. Pius X avviste pomp og prakt, og trivdes blant vanlige mennesker. Begge gjennomførte dyptgripende reformer, særlig i forhold til organiseringen av kurien og forholdet mellom biskopene, sier han.
Begge var uredde for å gjøre noe nytt. Hvis de mente at noe burde gjøres, gjorde de det. Begge hadde et pastoralt hjerte, de ønsket å være nær folket. Pius X avviste pomp og prakt, og trivdes blant vanlige mennesker.
Gabriel gir flere eksempler på hva som kjennetegnet Pius Xs pontifikat: Fremme av «aktiv deltagelse» i liturgien, daglig kommunion og tidlig førstekommunion, større deltagelse fra legfolk gjennom «Katolsk aksjon» og vekt på sosial rettferdighet (han var kanskje den første paven som brukte uttrykket). Pius X er også kjent som «eukaristiens pave»:
– Både han og Frans ønsket å gjøre eukaristien mer tilgjengelig. De ville ikke at eukaristien skulle være noe bare «de rene» hadde rett til. Den eksisterer for å helliggjøre mennesker, ikke som en belønning for de fullkomne.
Pave Frans’ kjente sitat – «Eukaristien er ikke en belønning for de fullkomne, men en medisin for de svake» – ble knyttet til kontroversen rundt den apostoliske formaningen Amoris laetitia fra 2016. Den dreide seg om hvorvidt katolikker som lever i «irregulære» forhold, spesielt skilte og gjengifte, kan motta kommunion.
– Det sitatet kommer faktisk fra Pius X! Han skrev det i dekretet Sacra Tridentina (fra 1905). Amoris laetitia er basert på klassisk katolsk moralteologi: For at en synd skal være en dødssynd, må tre betingelser være oppfylt (alvorlig sak, full bevissthet og fullt overlegg). Hvis én av disse mangler, er det ikke en dødssynd, og da kan man motta kommunion. Pius X skrev dette i sin egen katekisme (fra 1908), påpeker Gabriel.
Han har som nevnt skrevet en hel bok om The Orthodoxy of Amoris Laetitia. Her viser han at dokumentet står i kontinuitet med læren fra pave Johannes Paul II, pave Benedikt XVI og Tridentinerkonsilet. Han sier at folk som bruker Pius Xs symbolverdi til å angripe pave Frans, bør innse at Pius X var en av de mest «liberale» pavene når det gjaldt å øke troendes tilgang til eukaristien.
Vil unngå ytterpunkter
Pedro Gabriel skriver at heresier ofte kommer i par, og at ortodoksien finnes i en balanse mellom de to ytterpunktene. Pave Pius X fordømte modernismen, som var for «slapp»; han fordømte også jansenismen, som var for «rigid» eller streng i forhold til tro og moral.
– Hvordan kan trofaste katolikker unngå å falle i hver sin grøft?
– Dette er en av våre største utfordringer i dag. Jeg drøfter den i dybden i andre bøker. Når man prøver å unngå en feil, ender man ofte opp i den motsatte feilen. Pave Frans snakket mye om faren for «rigiditet»: Når man ser slapphet, har man gjerne en tendens til å svare med overdreven strenghet – og omvendt.
Sammenligning av heresier
Modernismen – «for slapp»
- Kjennetegnes av agnostisisme og «vital immanens» (Gud finnes bare i menneskets indre).
- Reduserer troen til følelser og personlig erfaring, noe som fører til at også dogmer blir relativisert.
- Representanter: Alfred Loisy og George Tyrrell.
Jansenismen – «for streng»
- Lærer at kun noen få mottar Guds nåde, og at mennesket er dypt fordervet og hjelpeløst uten denne nåden.
- Krever fullkommen moralsk renhet før mottagelsen av sakramentene, spesielt eukaristien.
- Representanter: Cornelius Jansen og Antoine Arnauld.
Dette er temaet i Gabriels bok fra 2024, Rigidity: Faithfulness or Heterodoxy? Han peker på at Pius X også advarte mot rigiditet, selv om han fokuserte mer på modernistenes slapphet. Jansenistene hevdet at mennesker måtte være hellige for å motta sakramentene, og nektet kommunion selv til mennesker som hadde skriftet syndene sine. Pius X fordømte dette som et heresi, men Gabriel mener at det fortsatt finnes rester av jansenisme i Kirken.
Flecte quod est rigidum, fove quod est frigidum, rege quod est devium.
Bøy alt det som stivnet til, smelt det frosne ved din ild, led du den som veiløs går.
– Kontroversen rundt Verdensungdomsdagen i Lisboa i 2023 er et godt eksempel: Millioner mottok kommunion, men radikale tradisjonalister mente at det ble gjort på en uverdig måte. De ville heller at ingen mottok kommunion enn at det ble gjort i «uverdig omgivelser». Det er en fullstendig reversering av prioriteringene, sier han.
Gabriel viser til Pius Xs lære om at eukaristien ikke eksisterer hovedsakelig for sin egen ære, men for å helliggjøre de troende ved at de mottar den. Han påpeker at hvis den oppbevares i tabernaklet hele tiden, oppfyller den ikke sitt egentlige formål.
Den nye paven
Torsdag 8. mai, etter at dette intervjuet var gjennomført, ble pave Leo XIV valgt til Kristi stedfortreder. I boken skriver Pedro Gabriel at kardinalene i et konklave kanskje ser etter egenskaper som manglet eller ikke ble vektlagt så mye av den forrige paven, og siterer ordtaket om at «en tykk pave følger en tynn pave». Slik opprettholdes en balanse mellom pavene, samtidig som de står i kontinuitet med hverandre.
– Hvilke egenskaper tror du kardinalene har sett etter i den nye paven?
– Vi kan alltid spekulere, men det blir bare mine tanker. Vi vet ikke om Den Hellige Ånd vil lede oss i retning av «pave Frans gikk ikke langt nok» eller «la oss endre kurs litt», uten å motsi det som har vært. Gud er full av overraskelser, som pave Frans selv har sagt.
Gabriel påpeker at mange frø ble sådd under pave Pius Xs pontifikat, som senere skulle bære frukter i form av Det annet vatikankonsil og reformer under pave Frans’ pontifikat. Han ser ingen grunn til at denne utviklingen i kontinuitet ikke skulle fortsette.
– Jeg tror pave Frans’ pontifikat vil bli en hjørnestein for Kirkens fremtid, akkurat som Pius Xs pontifikat ble det. Hvordan det vil forme Kirken om hundre år, kan jeg ikke si. Men jeg er sikker på at mange sennepsfrø er sådd, uansett hvilken vei den nye paven går. Det som er sådd, kan ikke bli usådd.
Fakta om boken
Tittel: The Unknown Modern Side of St. Pius X
Forfatter: Pedro Gabriel
Forlag: Selvpublisert
Format: Heftet og ebok (Kindle)
Antall sider: 494
Utgitt: 2025
Les mer
