Jubileumsuken fant sted 3.–12. oktober.
Egentlig skulle en bit av den hellige Svithun, altså en førstegradsrelikvie, ha vendt tilbake til Stavanger etter 500 år, men i siste liten oppstod det komplikasjoner med fransk byråkrati som gjorde at det ikke skjedde i denne omgang.
I stedet reiste pater Pål Bratbak til Évreux i Normandie sammen med biskop Fredrik Hansen for å hente en tredjeklasses relikvie av helgenen. Denne ble båret inn i St. Svithun kirke lørdag 11. oktober.
«Klar for å sendes til Stavanger»
Helt siden 1400-tallet har Svithuns hodeskalle vært oppbevart i Évreux-katedralen.
– Det var veldig spesielt å være i Évreux og berøre St. Svithuns relikvie. Da vi kom til sakristiet i katedralen, lå relikvien vår der i skrinet sitt, reiseklar, med en voksforsegling som var blitt bevitnet av tre personer, sier pater Pål Bratbak til katolsk.no.
Ved siden av relikvieskrinet lå det en liten, gul post-it-lapp der det stod: «Klar for å sendes til Stavanger».
– Jeg skulle ønske jeg hadde tatt bilde av den lappen, sier pater Pål.
– Relikvien er vår. Det er bare det at den er i Évreux. «Det er deres skrin», sa de til oss. Vi eier relikvien. Den er bare der i Évreux inntil videre. Men fram til byråkratiet er ordnet, har vår menighet fått et ekstra pilegrimsmål. Vi kan dra dit for å besøke St. Svithun. Évreux ligger dessuten rett i nærheten av andre viktige pilegrimsmål som Rouen der Hellig Olav ble døpt, Lisieux og Mont St. Michel, sier sognepresten, med store planer.
Tre klasser av relikvier
Relikvier av første klasse er en helgens legeme eller deler av det, for eksempel et ben eller en finger. Også redskapene for Kristi lidelse er relikvier av første klasse (deler av korset, naglene, tornekronen, lansen osv.).
Relikvier av andre klasse er klær en helgen har båret i sin levetid, vedkommendes likklede eller gjenstander helgenen har brukt. Også eventuelle martyrredskaper er relikvier av andre klasse.
Relikvier av tredje klasse består av alt som har berørt en relikvie av første klasse.
Les mer
Jeg tror denne siste forsinkelsen er en skjult velsignelse.
Fikk en telefon fra ordføreren
Sognepresten i St. Svithun menighet er overbevist om at tredjedgradsrelikvien bare er «en begynnelse, oppvarmingen til at noe større skal komme».
Under pontifikalmessen til ære for St. Svithun i helgen, sa biskop Fredrik:
«De som tror at pater Pål gir opp å få St. Svithun til Stavanger, de kjenner ikke sin sogneprest.»
Pater Pål bekrefter dette.
– Vi skal få førstegradsrelikvien hit. Det er jeg helt sikker på. Om det tar ett år, 50 år eller 100 år, så skal den hit. Det har vært mye motvind i dette prosjektet. Men vi gir oss ikke! sier sognepresten ivrig.
– Jeg tror denne siste forsinkelsen er en skjult velsignelse. Det har vært svært vanskelig å få oppmerksomhet om St. Svithun-relikvien fra media og fra det offisielle Norge, helt til vi fikk den siste beskjeden fra det franske kulturdepartementet. Da, derimot, våknet både media og politikerne! Mens vi kjørte gjennom Brüssel, fikk jeg telefon fra ordføreren i Stavanger som lurte på om han kunne hjelpe oss på noe vis. Det er et godt tegn. Da har det allerede skjedde noe stort. Kjempestort!
Å besørge en relikvie av St. Svithun til byen Stavanger og vår katolske menighet – om enn en noe mindre relikvie i første omgang – er et tydelig bånd til både Norges katolske fortid og – enda viktigere – til kallet til hellighet.
Første forbindelse med fortiden
St. Svithuns relikvier har vært plassert i St. Svithun-katedralen helt fram til reformasjonen i 1537. Deretter ble katedralen overtatt av staten, og ingen vet hva som skjedde med relikvien.
Pater Pål forteller at den sannsynligvis ble lagt under kirkegulvet et sted.
Fram til nå har ikke den katolske menigheten i Stavanger hatt hverken bygninger eller fysiske gjenstander som forbinder dem til fortiden. Derfor er relikvien så viktig, fremhever pater Pål.
– Relikvier gjør verdens frelseshistorie helt konkret. De er en enormt sterk bro mellom fortid og nåtid, mellom himmelen og jorden. St. Svithuns relikvier skal løftes fram for å vise evangeliets kraft – i det konkrete, i helgenen, i et konkret menneske som ble forvandlet av evangeliet.
På Arkeologisk museum i Stavanger befinner det seg flere bein som nylig ble utgravd fra under nordtårnet i katedralen. Et av dem kan være St. Svithun-relikvien.
– Når vi får relikvien hit fra Frankrike, vil det være teknisk mulig å DNA-teste både relikvien og de av beina på museet som er armbein. I så tilfelle har vi en sikker måte å konstatere hva som er Stavangers opprinnelige St. Svithun-relikvie. Kanskje kan det være spennende å undersøke for en som skal ta doktorgrad i arkeologi?
Relikvier gjør verdens frelseshistorie helt konkret.
Et tydelig bånd
Biskop Fredrik Hansen var takknemlig for å kunne ta del i feiringen av St. Svithun:
– Jeg takker alle som på en eller annen måte har deltatt i forberedelsene og gjennomføringen. Å besørge en relikvie av St. Svithun til byen Stavanger og vår katolske menighet – om enn en noe mindre relikvie i første omgang – er et tydelig bånd til både Norges katolske fortid og – enda viktigere – til kallet til hellighet, sier han.
– Som jeg sa i min preken: «Måtte den lille relikvie av den hellige biskop og Stavangers skytshelgen som nå får sin plass i vår kirke hjelpe oss til å rette våre blikk mot Gud og la våre liv mer tydelig preges av Hans verk, Hans lov, og Hans hellighet.»
Les hele biskop Fredrik Hansens preken her.
Feiret hele uken
Jubileumsuken startet med at menigheten i Stavenger fikk et besøk av kardinal Anders Arborelius. Han ledet en retrett på Utstein kloster 3.–5. oktober, feiret høymesse i St. Svithun kirke på søndagen og gav deretter et foredrag om «hellighet i vår tid».
Helgen 10.–12. var viet til byens skytshelgen, St. Svithun. Fredag 10. oktober ble det holdt messe og vesper, fulgt av et foredrag om St. Svithun-relikvien og Stavangers katolske historie ved professor emeritus Torstein Jørgensen, foran en fullsatt menighetssal.
Høydepunktet i feiringen var lørdag 11. oktober, da biskop Fredrik Hansen feiret en pontifikal festmesse til ære for St. Svithun. Under messen ble relikvien av tredje klasse båret inn i en høytidsstemt St. Svithun kirke, med 500 personer til stede.
I høytidelig prosesjon ble relikvien så plassert i skapet der førstegradsrelikvien senere skal bo når den ankommer.
Etter messen var det internasjonal fest med helgrillet gris, deilig mat fra alle verdenshjørner, underholdning og aktiviteter for barna – inkludert kaniner, ansiktsmaling og et stort, to-etasjes hoppeslott.
Jubileumsuken ble avsluttet søndag 12. oktober med høymesse og panelsamtale om St. Svithun-relikvien med sr. Anne Bente Hadland, lektor Marcus Sele Samuelsberg og sogneprest p. Pål Bratbak.
