Hopp til hovedinnhold

En rapport som presenterer resultatene av Petrocchi-kommisjonens arbeid er blitt offentliggjort. Den utelukker å tillate kvinner i diakonatet, forstått som en grad av ordinasjonens sakrament, men sier at det foreløpig ikke er mulig «å formulere en endelig dom, som i tilfellet med presteordinasjon».

Publisert 5. desember 2025 | Oppdatert 6. desember 2025

«Spørsmålsstatus for historisk forskning og teologisk undersøkelse, samt deres gjensidige implikasjoner, utelukker muligheten for å gå i retning av å tillate kvinner i diakonatet, forstått som en grad av ordinasjonens sakrament. I lys av Den hellige skrift, Tradisjonen og Kirkens læreembede opprettholdes denne vurderingen sterkt, selv om den foreløpig ikke tillater å formulere en endelig dom, som i tilfellet med presteordinasjon.»

Det ovenstående er konklusjonen fra den andre kommisjonen ledet av kardinal Giuseppe Petrocchi, erkebiskop emeritus av L’Aquila i Italia, som – på anmodning fra pave Frans – har undersøkt muligheten for å gå videre med ordinasjon av kvinner som diakoner og avsluttet sitt arbeid i februar. Dette forklares i den sju sider lange rapporten kardinalen sendte til pave Leo XIV den 18. september, og som nå (4. desember) blir offentliggjort på pavens anmodning.

 

Bilde
Pave Frans kreerer en kardinal i Peterskirken

 

Kommisjonens funn

Under sin første arbeidsøkt (2021) fastslo kommisjonen at «Kirken til ulike tider, på ulike steder og i ulike former har anerkjent tittelen diakon/diakonisse med henvisning til kvinner, men uten å tilskrive den noen entydig betydning». I 2021 konkluderte den teologiske diskusjonen enstemmig med at «en systematisk studie av diakonatet, innenfor rammen av teologien om ordinasjonens sakrament, reiser spørsmål om forenligheten av diakonordinasjon av kvinner og katolsk lære om ordinert tjeneste». Kommisjonen uttrykte også enstemmig støtte til etableringen av nye tjenester som «kunne bidra til synergi mellom menn og kvinner».

 

Under sin første arbeidsøkt (2021) fastslo kommisjonen at «Kirken til ulike tider, på ulike steder og i ulike former har anerkjent tittelen diakon/diakonisse med henvisning til kvinner, men uten å tilskrive den noen entydig betydning».

 

Under den andre arbeidsøkten (juli 2022) godkjente kommisjonen (med sju stemmer for og én imot) uttalelsen som er sitert i sin helhet i begynnelsen av denne artikkelen, som utelukker muligheten for å gå videre med å tillate kvinner i diakonatet som en grad av ordinasjonen, men uten å avgi «en endelig dom» på dette tidspunktet.

Under den siste arbeidsøkten (februar 2025), etter at synoden hadde tillatt alle som ønsket det å sende inn bidrag, gjennomgikk kommisjonen alt mottatt materiale. «Selv om mange innspill ble gitt, var det bare tjueto personer eller grupper som sendte inn skriftlige bidrag, og de representerte få land. Selv om materialet er omfattende og i noen tilfeller dyktig argumentert, kan det derfor ikke betraktes som synodens stemme, langt mindre som stemmen til Guds folk som helhet.»

 

Bilde
Deltakere under synoden om synodalitet i Paul VI-salen

 

For og imot

Rapporten oppsummerer argumenter for og imot. Tilhengerne hevder at den katolske og ortodokse tradisjonen med å forbeholde diakonordinasjon (samt preste- og bispeordinasjon) for menn alene synes å være i strid med «menn og kvinners like stilling som Guds bilde», «begge kjønns like verdighet basert på denne bibelske referansen», bekjennelsen om at «Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus» (Gal 3,28), og samfunnsutviklinger «som fremmer lik tilgang for begge kjønn til alle institusjonelle og operative funksjoner».

 

Med ni stemmer mot én uttrykte kommisjonen håp om at «kvinners tilgang til tjenester som er innstiftet for å tjene fellesskapet, kan utvides [...] og dermed sikre tilstrekkelig kirkelig anerkjennelse av de døptes diakoni, særlig kvinners.

 

På motsatt side ble følgende tese fremmet: «Kristi maskulinitet, og dermed maskuliniteten til dem som mottar ordinasjonen, er ikke tilfeldig, men en integrert del av den sakramentale identiteten, som bevarer den guddommelige frelsesorden i Kristus. Å endre denne realiteten ville ikke være en enkel justering av tjenesten, men et brudd på frelsens ekteskapelige betydning.» Dette avsnittet ble satt til avstemning og mottok fem stemmer for å bekrefte det i denne formen, mens de andre fem medlemmene stemte for å fjerne det.

Med ni stemmer mot én uttrykte kommisjonen håp om at «kvinners tilgang til tjenester som er innstiftet for å tjene fellesskapet, kan utvides [...] og dermed sikre tilstrekkelig kirkelig anerkjennelse av de døptes diakoni, særlig kvinners. En slik anerkjennelse vil være et profetisk tegn, særlig der kvinner fortsatt lider under kjønnsdiskriminering.»

 

Bilde
Sigurd Hareide blir diakonviet av biskop Bernt Eidsvig i St. Olav domkirke

 

To retninger

I sin konklusjon fremhever kardinal Petrocchi eksistensen av «en intens dialektikk» mellom to teologiske retninger. Den første hevder at ordinasjonen av en diakon er for tjeneste og ikke for prestedømme: «Dette ville åpne veien for ordinasjon av kvinnelige diakoner.» Den andre insisterer derimot «på enheten i ordinasjonens sakrament, sammen med den ekteskapelige betydningen av de tre gradene som utgjør det, og avviser hypotesen om et kvinnelig diakonat. Den bemerker også at hvis kvinner ble tillatt i ordinasjonens første grad, ville utelukkelse fra de andre bli uforklarlig.»

Av denne grunn er det ifølge kardinalen avgjørende for videre studier å gjennomføre «en grundig og omfattende kritisk undersøkelse med fokus på diakonatet i seg selv – det vil si på dets sakramentale identitet og dets kirkelige oppdrag – for å klargjøre visse strukturelle og pastorale aspekter som foreløpig ikke er fullt ut definert». Det finnes faktisk hele kontinenter hvor diakontjenesten er «nesten ikke-eksisterende» og andre hvor den er aktiv, med funksjoner som ofte «sammenfaller med roller som tilhører legtjenester eller ministranter i liturgien».

 

Pave Frans ber for diakoner

 

Les mer