Den årlige fasteretretten samler medlemmer av kardinalkollegiet og dikasterienes prefekter til en uke preget av stillhet, bønn og refleksjon. Biskop Erik Varden ledet mandag morgen den andre refleksjonen i sine åndelige øvelser med tittelen «Opplyst av en skjult herlighet».
Med sin andre refleksjon – «Bernhard, idealisten» – presenterte biskop Erik Varden 1100-tallshelgenen som hans åndelige øvelser henter særlig inspirasjon fra: Bernhard av Clairvaux og hans fasteprekener om Salme 91 (90).
Sammendrag
Nedenfor følger et sammendrag, som også er tilgjengelig på engelsk og italiensk på biskop Erik Vardens hjemmeside Coram Fratribus:
«Hva slags mann var den hellige Bernhard? Hvor kom han fra? Han rager over det 12. århundres cistercienserbevegelse – slik var hans karisma og arbeidsomhet.
Mange, også noen som burde vite bedre, antar at han startet ordenen. Det gjorde han selvsagt ikke, selv om han vakte oppsikt da han dukket opp i 1113, 23 år gammel, med en gruppe på tretti følgesvenner.
Klosteret han sluttet seg til, Cîteaux, var like mye et innovasjonsprosjekt som et reformprosjekt. Grunnleggerne, som opprettet det i 1098, kalte huset sitt novum monasterium. De gjorde noe nytt, ikke først og fremst som reaksjon mot noe, og det var like greit, for reaksjonsprosjekter går før eller siden på grunn.
På overflaten var det cisterciensiske prosjektet konservativt. Likevel innførte hovedpersonene nyheter. Denne dialektikken var fruktbar.
Bernhards tillit til sin egen dømmekraft kunne gjøre ham fleksibel i overholdelsen av konvensjonelle prosedyrer som han ellers hevdet å opprettholde. Hans syn på Kirkens behov drev ham iblant til å innta rigide standpunkter som innebar sterk partiskhet.
Men han var ingen hykler.
Han var en genuint ydmyk mann, fullstendig hengitt til Gud, i stand til øm vennlighet, en trofast venn – ja, i stand til å bli venn med tidligere fiender – og et overbevisende vitne om Guds kjærlighet. Han var, og er fortsatt, fascinerende.
Dom James Fox, den driftige abbeden av Gethsemani fra 1948 til 1967, skrev en gang i frustrasjon om sin medmunk Thomas Merton: «Hans sinn er så elektrisk!» Merton irriterte Fox med sine ideer, sine intuisjoner og sin stahet. Likevel visste Fox at han var ekte. Han respekterte ham, likte hans selskap (når de ikke var midt i en episk disputt) og gikk til Merton for å skrifte gjennom mesteparten av sin tid som abbed.
Det ville være dumt å sammenligne Thomas Merton med Bernhard av Clairvaux, men det er en temperamentsmessig likhet. Selv om Bernhard aldri kjente til elektrisitet, hadde han en kvikksølvaktig natur som inneholdt og måtte balansere enorme spenninger.
Bernhards lære om omvendelse er født av en bibelsk kultur uten sidestykke og av veloverveide teologiske forestillinger. Den er også, og i økende grad med tiden, født av personlig kamp, etter hvert som han lærer ikke å ta for gitt at hans vei alltid er den rette veien – lært av erfaring, smerte og provokasjoner å vurdere sin egen selvrettferdighet og undre seg over Guds barmhjertige rettferdighet.
Bernhard er en god og klok følgesvenn for alle som begir seg ut på en fastereise bort fra egoisme og stolthet, og som ønsker å søke autentisitet med blikket rettet mot Guds altopplysende kjærlighet.»
Retrett 23.–27. februar
Fra mandag 23. februar til og med fredag 27. februar holdes to refleksjoner daglig: klokken 9 om morgenen, etter ters (Ora media), og klokken 17 om ettermiddagen, etterfulgt av sakramentstilbedelse og vesper.
Andre temaer er: Guds hjelp; Å bli fri; Sannhetens stråleglans; «Om tusen faller»; Herlighet; Guds engler; Om overveielse. Retretten avsluttes med den siste refleksjonen om temaet «Å formidle håp».
Blir bok
Alt i alt er det 11 refleksjoner i løpet av denne uken, som senere vil bli utgitt på engelsk av forlaget Bloomsbury og på italiensk av Edizioni Paoline.
Les mer
