Barne- og ungdomsarbeid

Vedlegg 3: Økonomiske støtteordninger og krav til og konsekvenser av disse

1. De politiske retningslinjer for dagens og morgendagens støtteordninger

Under arbeidet med denne utredning har det vært regjeringsskifte, det kom signaler om endring i barne- og ungdomspolitikken, og 16. des. 2002 kom nye forskrifter om grunnstøtte via BUFA til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner. Som på så mange andre områder i samfunnet kan rammevilkårene sies å endre seg raskt; sosialistisk ledelse trekker i retning av sterkere krav om selvstendige barne- og ungdomsorganisasjoner og høyere grad av offentlige føringer, mens en borgerlig regjering er mer åpen for organisasjonsfrihet og selvstyre, noe som avspeiles i de nye retningslinjene. Krav om demokratisk oppbygging står fortsatt sentralt. I sin åpningstale i desember 2001 ved Landskonferansen for frivillighet sa statsråd Laila Dåvøy bl.a.:

Regjeringens verdigrunnlag

Regjeringen ønsker å sette det enkelte menneske og menneskerettighetene i sentrum. Mennesker utfolder seg i samspill med andre. Derfor må individuell utfoldelse alltid veies opp mot ansvar for andre. Alle mennesker er likeverdige og skal respekteres og behandles deretter. Mennesker har forskjellige kulturelle uttrykksformer, verdisyn og livssyn, religiøst og ideologisk ståsted. Den nye regjeringen ønsker å føre en politikk som verner om retten til og øker respekten for det å være annerledes og å tenke annerledes. Vi ser på det som en styrke at vi har et mangfold av organisasjoner.

Mange organisasjoner jobber aktivt mot diskriminering, rasisme og utestenging av grupper som oppfattes som annerledes, både her i Norge og internasjonalt. Dette er et viktig arbeid som fremmer integrering og toleranse. ...

Utfordringer framover

... En utvikling der den enkelte kan velge mellom å bruke en frikveld på dataspill, en TV-serie eller et møte i historielaget, kan fort oppfattes som et valg mellom ulike tilbud. Dermed kan organisasjonene bli tilbydere på et fritidsmarked og ikke talerør for viktige samfunnsinteresser. Dette er en utvikling jeg ikke ønsker. Derfor er det viktig å styrke organisasjonenes rolle som byggere av samfunnsborgere og som alternativer til kommersielle arenaer. Det er av avgjørende betydning for hvilket demokrati vi skal ha i Norge i fremtiden.

De frivillige møteplasser representerer et verdigrunnlag og et fellesskap. Det er dette som motiverer stadig nye mennesker til frivillig engasjement. Nye mennesker stiller nye krav til organisasjonene når de engasjerer seg. Organisasjonene må ha mulighet til å eksperimentere med nye arbeidsformer, men samtidig ta vare på sitt verdigrunnlag, sin sjel.


2. Dagens tilskuddsordninger

2.1. Sentrale/statlige tilskuddsordninger til sentralorganisasjon

a) Driftstilskudd (grunnstøtte) til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner, nasjonalt og internasjonalt (de nye forskriftene).

Tilskuddet sorterer under Barne- og familiedepartementet, og tildeling foretas av et eget organ, Fordelingsutvalget, som har Statens barne- og familiekontor (BUFA) som sekretariat. Det er to grupper (en tredje gruppe er ikke interessant i vår sammenheng) med ulik støtte; skillet mellom gruppene trekkes ut fra selvstendighet i forhold til moderorganisasjon.

Organisasjoner/strukturer i disse to gruppene får et basistilskudd på 4 G som i dag tilsvarer ca. 220.000. I tillegg gis et tilskudd ut fra en poengberegning, og organisasjoner i gruppe 1 får fullt tillegg, mens organisasjoner i gruppe 2 får 60 %. Det er foreløpig uvisst hvorledes de nye reglene vil slå ut for NUK, fordi man ikke har erfaringstall for summen som ligger til grunn for poengberegning. Forutsetter man at tilskuddene holdes på dagens nivå med mulig tilskudd i gruppe 1 til 550.000, blir det 418.000 i gruppe 2, en forskjell på 132.000.

b) Organisatoriske krav i gruppe 1 sammenholdt med NUKs vedtekter

  • Egne vedtekter og demokratisk oppbygging med stemmerett for alle over 15, men organisasjonen kan være integrert del av (struktur innen) moderorganisasjon og/eller med obligatorisk binding til denne. NUK er i dag selvstendig og har selvpålagt binding til biskopene, og denne bindingen kan de selv fjerne.
  • Landsmøte hvert fjerde år. NUK har landsmøte hvert år.
  • Anledning til gjensidig representasjon på landsmøtet med moderorganisasjon, men dennes representanter kan ikke utgjøre blokkerende mindretall for vedtektsendringer eller andre vedtak. NUK har ingen representasjon fra moderorganisasjonen.
  • Sentralledelse (styre) valgt av landsmøtet og med anledning til gjensidig representasjon på vilkår som nevnt foran. Det er i dag ingen representasjon.
  • Krav om medlemsregister og 1000 tellende medlemmer. NUK fyller disse krav.
  • Minst 25 lokallag med tilstedeværelse i minst 10 fylker; NUK fyller så vidt disse krav.
  • Ingen aldersgrense oppad, men minst 60 % av medlemmene må være under 26 år. NUK har aldersgrense på 35 år.
  • Budsjett, regnskap og årsmelding. NUK fyller kravene.

c) Organisatoriske krav til gruppe 2 sammenholdt med bispedømmets organisering

  • Gruppen omfatter organisasjoner og strukturer som faller utenfor gruppe 1. I praksis vil det si organisasjoner som har omfattende barne- og ungdomsarbeid som ikke er skilt ut som egen demokratisk struktur, og for Den katolske kirke blir spørsmålet om Kirken fyller de krav som settes for tilskudd i gruppe 2. Som det fremgår, er det svært tvilsomt, slik at det bør siktes mot støtte i gruppe 1, hvis NUK skal motta drifsstøtte gjennom BUFA (alternativet gruppe 3 har tilsvarende krav som gruppe 2 og er ikke aktuell). Følgende krav stilles:
  • Egne vedtekter og sentral- og lokalledd; disse vilkår fyller et bispedømme
  • Demokratisk oppbygging for alle over 15, men det kan dispenseres. Bispedømmet vil nok måtte søke om dispensasjon.
  • Landsmøte med særlige valg og representasjonsregler minst hvert 4. år. Disse krav kan PRO med årlige møter sies å innfri.
  • Sentralledelse valgt av landsmøtet med den daglige/øverste ledelse av organisasjonen. Dette kravet vil ikke kunne innfris, og det er ikke åpnet for dispensasjon.
  • Eget styre for barne- og ungdomsarbeidet; det vil kunne etableres.

2.2. Andre sentrale støtteordninger

a) Grunnstøtte til internasjonalt arbeid

Tilskuddene gis til barn og unge som vil delta på internasjonale arrangementer. Det kan være Taizé, Verdensungdomsdagen m.m. Også dette går gjennom SUAK, og kravene til organisering er de samme som for a og b; Størrelsen på støtten er uviss som følge av omlegging av regelverket.

b) Prosjektsttøtte fra Landsrådet for Norges ungdomsorganisasjoner (LNU)

LNU formidler to former for prosjektstøtte, den ene er til kulturformål. Her har NUK fått midler (10.000) til nord-sør-seminarer med tilknytning til adventsaksjonene, og som engangssak ble det siste år gitt 10.000 til medlemsverving. Det er ikke spesielle krav til organisasjonen som søker, men det må være tilbud til og åpent for alle.

c) Utenriksdepartementet nord-sør-problematikk

LNU formidler midler fra Utenriksdepartementet til prosjekter som tar opp nord-sør-problematikken og/eller fremmer demokrati. Heller ikke her er det spesielle krav til organisasjonen som søker, men samme krav til åpenhet som under pkt. d.

d) Frikirkelig studieforbunds (FSF) støtte til kurs

FSF gir støtte til alt som gjelder kurs. Her er det ingen særskilte krav til organisasjonen eller annet bortsett fra at NUK må ha et studieråd, og denne oppgaven ivaretas i dag av arbeidsutvalget. Tilskuddene ligger omkring 500 per kurs og årlig kan NUK motta omkring 5.000 kroner. Bl.a. mottas herfra tilskudd til påskeleirene og ledertrening. Kurs som dette gir rett til å benytte skoler gratis.

2.3. Sentrale og lokale tilskudd til regionale arrangementer og til lokallag

De lokale tilskuddsordningene byr på større variasjoner med hensyn til formål og vilkår. Det er derfor vanskelig å si noe generelt om betingelsene for støtte lokalt. Noen kommuner (bl.a. Oslo) har delvis samme krav til lokale demokrati mv. som for midler fra BUFA. Imidlertid er statlig støtte via BUFA basert på at de lokale underorganisasjoner er bygget opp etter demokratisk mønster og betaler medlemsavgift til sentralleddet; der er derfor sterke bindinger på den lokale organisering om man skal kunne motta sentrale tilskudd.

a) Flax-midler

Dette er midler som fordeles av Flax-overskudd, og de tildeles sentralledd, men skal gå til drift lokalt. Totalt utgjorde tilskuddet til NUK i 2001 kr. 270.000, og det ga 9.000 kroner til hvert lokallag. Det er ingen spesielle betingelser knyttet til organisering, men man må være medlem av LNU, som fordeler midlene.

b) Kommunale støtteordninger

De fleste kommuner vil ha en eller flere støtteordninger. Det kan nevnes at Oslo kommune støtter lokalorganisasjonene i Oslo med i alt kr. 650.000, som da er mer enn den statlige støtten til NUK. Det er krav om demokratisk oppbygging, men det kan være tilknytning til sentralorganisasjon som ikke er demokratisk. I dag fordeles hovedtyngden av støtten på de 10 lokallagene i Oslo som er tilknyttet NUK, distrikt Oslo.

c) Støtteordninger på fylkesnivå.

LNU har underorganisasjoner på fylkesnivå, og NUKs distriktsorganisasjoner er medlemmer av barne- og ungdomsråd på dette nivået. Også disse rådene formidler prosjektstøtte og driftsstøtte, da til distriktorganisasjonenes aktiviteter på regionalt nivå. Det synes ikke å være de samme begrensende betingelser som for tilskuddene fra BUFA, men det sees på omfanget av aktiviteter. Det er uansett ikke tale om store beløp; det kan kanskje ligge rundt 10.000 for et fylke.


3. Nærmere om reglene for driftstilskuddet fra BUFA og forholdet til NUKs vedtekter

Tilskuddsgruppe 1, høyeste tilskudd

Hovedkravet her er at oppbyggingen er demokratisk, og at det er en selvstendig organisasjon eller en selvstendig demokratisk struktur innen en moderorganisasjon. Følgende konkretiseringer kan gi veiledning om avvikene fra NUKs vedtekter i dag:

  • Det er ingen aldersgrense oppad for medlemskap i en barne- og ungdomsorganisasjon. NUK har i dag satt 35 år som grense. Tellende medlemmer (medlemmer man får støtte for) under 26 år må utgjøre minst 60% av organisasjonens medlemmer. De helt små barn kan neppe regnes som tellende medlemmer, fordi medlemmene individuelt og frivillig må ha meldt seg inn for å være tellende. Bare medlemmer som er minst 15 år har krav på stemmerett og å være valgbare. Tenker man seg at "tellende" barn opp til 15 år utgjør 30% av medlemmene, ungdom og unge voksne opp til 26 år 30% og voksne over 26 år 40%, vil man teoretisk kunne få en organisasjon for barn og unge ledet av voksne fordi de siste vil utgjøre den stemmeberettigede majoriteten.
  • Det er ikke krav om landsmøte mer enn hvert fjerde år; NUK har i dag hvert år. Hvert fjerde år stiller store krav til kontinuitet; m.a.o. er forskriftene åpne for å forutsette voksne i ledelsen av en barne- og ungdomsorganisasjon.
  • Moderorganisasjonen kan ha representanter med stemmerett på landsmøtet og i landsstyret. Slik representasjon finnes ikke i NUK i dag. Men det må ikke være flere representanter enn at de ikke kan blokkere vedtak eller vedtektsendringer.
  • Det er ikke krav om ytterligere organer. NUK har i tillegg arbeidsutvalg.
  • I dag har ungdomspresten ingen beslutningsmyndighet innad i NUK, heller ikke i form av stemmegivning i råd. Hvis det er ønskelig fra ungdomsprestens side, gir forskriftene anledning til at han har stemmerett på landsmøtet og i landsstyret, evt. i arbeidsutvalget.
  • Velger man å dele NUK i en barneorganisasjon og en ungdomsorganisasjon, vil voksne ha styring med barneorganisasjonen, fordi de er eneste stemmeberettigede medlemmer. I ungdomsdelen vil voksne over 26 år ikke kunne utgjøre mer enn 40% av stemmene.
  • Det er et krav om medlemskontingent for medlemmer opp til 26 år, derimot ikke for eldre medlemmer. Medlemmer over 25 (begrenset oppad til 35) betaler i dag kontingent.
  • De nye forskriftene åpner for bindende tilknytning mellom moder- og barne- og ungdomsorganisasjonen. Ifølge NUKs vedtekter i dag er organisasjonen selvstendig og kan selv beslutte ikke å være knyttet opp mot Kirken.

Med de nye forskriftene vil NUK kunne komme i høyeste tilskuddsklasse (der de vanligvis har vært), også om organisasjonen har en egen struktur innen bispedømmet og ikke som i dag står på siden av dette som et selvstendig rettssubjekt. Fordi NUK bør være landsdekkende, oppstår et praktisk spørsmål som følge av oppdelingen i tre kirkedistrikter om man vil gjøre NUK til en integrert del av den kirkelige organisasjon. Det synes enklest at NUK etter avtale mellom biskopene knyttes til OKB; alternativt som kunne tenkes var tilknytning til Norsk katolsk bisperåd; dette har ikke vært vurdert nærmere og kan by på problemer.


4. Vurderinger omkring dagens situasjon

  • Før de nye forskriftene kom, ble ungdomsorganisasjoner for å få full støtte tvunget inn i et juridisk og derfor praktisk sett viktig skille i forhold til moderorganisasjonen, in casu biskopen og Kirken. Man var avhengig av lojalitet for at det skulle fungere, og erfaring viser at det skal lite til før organisasjonen ikke samarbeider med biskopen i spørsmål som ligger i tiden. De klare formelle skiller i dag mellom barn/unge på den ene side og voksne på den andre og tilsvarende mellom NUK og bispedømmene, vil, etter av vi fikk de nye forskriftene for driftstilskudd, stå og falle med NUKs vedtekter. Også før endringene i forskriftene gikk NUKs vedtekter betydelig lenger enn forskriftene i å etablere skiller.
  • Synspunktene nedenfor knytter an til NUKs vedtekter og BUFAs forskrifter for driftstilskudd. De øvrige tilskudd har ikke så rigide rammer, samtidig som det er tilskuddene gjennom BUFA som ved siden av ytelsene fra OKB, utgjør hovedgrunnlaget for NUKs drift sentralt. Reduseres vesentlig eller faller driftstilskuddet bort, vil det oppstå problemer med finansiering av NUK. For bispedømmet vil det være tungt, men ikke umulig, å kompensere evt. slikt tap. Bortfall av offentlig støtte blir mer følbart etter forskriftsendringen fordi flere forhold er blitt forenklet, og det vil ikke lenger gå med så mye ressurser til fylle de betingelser som tilskuddene innebærer.

4.1. Bakgrunn for og ideologi bak støtteordningene og organiseringen av NUK

  • Til grunn for dagens offentlige regelverk for driftstilskudd og likeledes for NUKs vedtekter ligger ideologien fra 70-80-årene. Det offentlige skjeler nok i dag også til nyere antidemokratiske tendenser. Det er naturlig å spørre om ideologien fra 70-årene er relevant i dag. Stikkordene bak ideologien kan sies å være opprør, frihet og demokrati.
  • Opprørsånden er ikke den samme; det er grupper som etablerer miljøer på siden av det "etablerte", men da mer slik at de isolerer seg og ikke bryr seg med samfunnet rundt seg.
  • Frihetstenkningen bør vel i dag fra en kirkelig synsvinkel være passé. Frihetstenkningen er i seg selv uriktig, hvis det er spørsmål om å være fri i forhold til kirkens etiske/moralske normer. Kirkens frihet ligger i frihet til å oppfylle disse normene, en frihet fra det som hindrer oss i dette, og det er 70-årenes frihet satt på hodet.
  • Demokrati fungerer i dag først og fremst i de tradisjonelt kristne land. Satt på spissen, kan man hevde at en kultur som springer ut av kristen etikk, er et viktig grunnlag i demokrati. Da blir kirkens primære oppgave i denne sammenhengen å skape de rette holdninger. Demokrati krever dessuten modenhet, og å satse på dette hos barn og unge for tidlig kan fort bli ekskluderende og lede til splittelse og klikkvesen. Demokratitenkningen har dessuten den svakhet at den fokuserer på dette å bestemme, og man får den oppadstrebende - monolittiske - tenkning som preger samfunnet i dag. Kirkens livsoppfatning er på en helt annen måte horisontal; vi står ved side av hverandre og har ulike forutsetninger og oppgaver. Å ta avgjørelsen er ikke bedre enn å bære stoler.
  • Man må være seg bevisst at staten ikke er nøytral i sin tenkning og dermed i hvorledes tilskuddsordningen legges opp. Staten, særlig under sosialistisk styring, ønsker en enhetskultur som den i størst mulig utstrekning kan kontrollere. Det oppnår den bl.a. ved å skille barn og unge fra foresattes påvirkning og selv legge premisser for påvirkningen. Statens kultur/tenkning står i dag på viktige punkter i motsetning til en kristen kultur/tenkning. Ungdommen lever ikke i et tomrom hvor de tilfeldig henter inn synspunkter, men de omgis at påvirkning fra omgivelser, hvor det offentlige i stor grad er premissleverandør.

4.2. Synspunkter på situasjonen for dagens arbeid blant unge

  • Det er en rekke forhold som har endret seg fra forrige generasjon, da premissene for dagens regelverk ble lagt. Med sikte på en ajourføring av Kirkens organisering av tiltak særlig for unge mennesker, kan det være viktig å ha med seg noen hovedtrekk i dagens situasjon. Beskrivelsen har den generelle utvikling som bakgrunn, og for ungdom som er spesielt engasjert, for eksempel i NUK, kan den være uten relevans.
  • Generelt er det en mer pragmatisk holdning uten den store idealisme. Holdninger til religion og tro relativiseres, og man er vant til å kunne velge. Samtidig er kunnskapsnivået om Kirken og troen svakere. Disse forhold gjør det tyngre å nå frem til de unge.
  • Med svekket identitet og holdepunkter er de også mer mentalt mobile, og derved også mer ubeskyttet mot egne dragninger og preferanser. Som følge av rådende syn på rett og frihet er de samtidig ofte lite mottakelige for motforestillinger.
  • Åpenhet om og fiksering på det seksuelle hos unge, sammen med oppmerksomhet på ulike former for overgrep, skaper nye og langt større krav til og utfordringer for ledere.
  • Dagens unge har flere tilbud og muligheter til utfoldelse og underholdning, og de er på en annen måte vant til å bli underholdt eller også kunne gripe til ulike former for underholdning. Interesse for å organisere seg selv og andre, er nok begrenset.
  • Problemet er heller at de overlates til seg selv og har behov for og ønske om voksenkontakt. Her burde vi ha en styrke, men vi har samtidig et ressursproblem, kan vi tilby det?
  • De unge har langt på vei fått den frihet de kan ønske seg. De søker holdepunkter, identitet og spenning og også motsetningen til alt det støyende. Her ligger en helt sentral utfordring, eller enda mer positivt uttrykt: den reelle mulighet for Kirken, som nettopp kan gi alt dette - det blir også kirkens eksistensberettigelse at den gir det. Nyere erfaring hjemme og ute bekrefter denne tendensen.

Forrige Innhold Neste

av Webmaster publisert 31.03.2006, sist endret 31.03.2006 - 18:18