Liturgiske retningslinjer

Kapitel I - Det liturgiske år

1. På fastsatte dager i årets løp feirer Kirken minnet om Kristi frelsesverk. Hver eneste uke minnes den Herrens oppstandelse på den dag som kalles Herrens dag. Og én gang i året, ved den store påskehøytid, feirer Kirken minnet om Herrens oppstandelse i tilknytning til minnet om hans lidelse. I årets løp manifesterer Kirken Kristi mysterium i sin helhet, og den feirer også helgenenes dødsdag. I pakt med nedarvet tradisjon utdyper Kirken de kristnes trosliv ved åndelige og legemlige øvelser, gjennom undervisning, bønn, bots- og barmhjertighetsgjerninger. Alt dette er tilknyttet kirkeårets forskjellige liturgiske tider 1.

2. De prinsipper som er angitt i det følgende, kan og bør anvendes både på den romerske ritus og på de øvrige riter, mens de praktiske retningslinjer bare er beregnet på den romerske ritus, bortsett fra slike ting som helt naturlig også gjelder for andre riter 2.

Avsnitt I - Liturgiske dager

I. Den liturgiske dag i sin alminnelighet

3. Hver eneste dag helliggjøres ved at Guds folk feirer liturgien, særlig det eukaristiske offer og tidebønnene. Den liturgiske dag varer fra midnatt til midnatt; men feiringen av søndagen og de store høytider begynner allerede om ettermiddagen dagen før.

II. Søndagen

4. Ifølge tradisjonen som stammer fra apostlene og har sitt opphav i selve dagen for Kristi oppstandelse, feirer Kirken påskens mysterium hver eneste første dag i uken, den som kalles Herrens dag eller søndag. Derfor ansees søndagen som den første og opprinnelige festdag 3.

5. På grunn av søndagens særlige betydning viker feiringen av denne bare for de store høytider og for Herrens fester. Søndager i advent, i faste- og påsketiden har imidlertid forrang fremfor alle Herrens fester og fremfor alle høytider. De høytider som faller på disse søndager, henlegges til lørdagen før.

6. Selv om søndagen i og for seg utelukker en permanent henleggelse av en annen fest til denne dag, forekommer følgende unntak:

a) Søndag i juleoktaven: Festen for Den hellige familie.

b) Søndag etter 6. januar: Festen for Herrens dåp.

c) Søndag etter pinse: Festen for Den Hellige Treenighet.

d) Siste søndag i det alminnelige kirkeår: Kristi kongefest.

7. På de steder hvor festene for Herrens åpenbaring, Kristi himmelfart og Kristi legeme og blod ikke er påbudte høytidsdager, skal de henlegges til en søndag på følgende måte:

a) Festen for Herrens åpenbaring feires på den søndag som inntreffer mellom 2. og 8. januar.

b) Festen for Kristi himmelfart feires 7. søndag i påsketiden.

c) Kristi legeme og blod feires søndag etter Treenighetssøndag.R1

III. Høytider, fester og minnedager

8. Når Kirken i årets løp feirer Kristi mysterium, ærer den samtidig med hengivenhet Guds salige mor Maria. Den innbyr også de troende til å feire minnedager for martyrene og andre helgener 4.

9. Feiringen av de helgener som har universell betydning, er påbudt for hele Kirken, mens feiringen av de øvrige enten innføres i kalenderen som valgfri eller overlates til de enkelte kirker, nasjoner eller ordenssamfunn 5.

10. De liturgiske feiringer inndeles etter den betydning som tilskrives dem. De har følgende benevnelser: Høytid (sollemnitas), fest (festum) og minnedag (memoria).

11. Høytidene regnes som de viktigste, og deres feiring begynner med første vesper den foregående dag. Noen høytider har også en egen vigiliemesse, som feires kvelden før dersom det leses aftenmesse.

12. Feiringen av de to største høytider, påske og jul, strekker seg over åtte sammenhengende dager. Begge disse oktaver er ordnet på sin egen spesielle måte.

13. Feiringen av festdager er begrenset til et døgn. Følgelig har de ikke første vesper. Dette gjelder dog ikke for de Herrens fester som faller på vanlige søndager i kirkeåret og i juletiden. Disse har en første vesper som trer istedenfor dagens eget officium.R2

14. Minnedager er dels påbudte, dels valgfrie (ad libitum). Om deres feiring og feiringen av ferialdagene utelukker hverandre, avgjøres i henhold til de retningslinjer som blir nærmere utdypet i de generelle orienteringer i Missale Romanum og i Breviaret. Når påbudte minnedager faller på ferialdager i fastetiden, kan de bare feires som valgfrie minnedager.

Hvis flere valgfrie minnedager står oppført i kalenderen på samme dag, kan bare én av dem feires. De øvrige utelates.

15. Når det på lørdager i det alminnelige kirkeår ikke forekommer en obligatorisk feiring, kan man fritt velge en minnedag til ære for Jomfru Maria.

IV. Ferialdager

16. Ukedagene etter søndag kalles ferialdager. De feires på forskjellige måter, alt etter den enkeltes betydning:

a) Askeonsdag og ferialdagene i den stille uke fra mandag til og med skjærtorsdag har forrang fremfor alle andre feiringer.

b) Ferialdager i advent fra 17. til og med 24. desember og alle ferialdager i fastetiden har forrang fremfor alle påbudte minnedager.

c) De øvrige ferialdager viker plassen for høytider og fester. Om de har forrang for, sidestilles med, eller viker for minnedager, avgjøres i detaljforskriftene.

Avsnitt II - Det liturgiske års gang

17. I årets løp minnes Kirken hele Kristi mysterium fra inkarnasjonen inntil pinsedag og videre frem til forventningen om Herrens gjenkomst 6.

I. Påskens triduum

18. Kristus fullbyrdet menneskenes gjenløsning og forherliget Gud først og fremst gjennom påskens mysterium, hvor han ved sin død tilintetgjorde vår død og ved sin oppstandelse gav oss livet tilbake. Derfor er påskens hellige triduum til minne om Herrens lidelse og oppstandelse det liturgiske års høydepunkt 7. Påsken inntar i kirkeåret den samme fremtredende plass som søndagen har i forhold til uken 8.

19. Påskens triduum til minne om Herrens lidelse og oppstandelse begynner med aftenmessen skjærtorsdag, har påskevigilien som sitt sentrum og avsluttes med påskedags vesper.

20. Langfredag 9, og dersom det er mulig også påskelørdag inntil vigilien 10, holdes det overalt hellig påskefaste.R3

21. Påskevigilien, den hellige natt da Herren oppstod, må sees som alle vigiliers opphav 11. Da våker Kirken i påvente av Kristi oppstandelse, som den feirer i sakramentene. Derfor bør denne vigilie holdes om natten således at den enten begynner etter mørkets frembrudd eller avsluttes før daggry påskedag.

II. Påsketiden

22. De 50 dager fra påskedag til pinsedag feires i glede og jubel som en eneste festdag, ja, som den store søndag 12. Det er fremfor alt på disse dager at det synges Alleluja.

23. Søndagene i denne tid benevnes som påsketidens søndager. De som følger påskedag kalles II., III., IV., V., VI. og VII. søndag i påsketiden. Denne hellige tid på 50 dager slutter med pinsedag.

24. Påsketidens første åtte dager utgjør påskeoktaven og feires som høytider (sollemnitates).

25. Kristi himmelfart feires 40. dag etter påske unntatt på de steder hvor den ikke er påbudt helligdag og derfor er henlagt til VII. søndag i påsketiden (kfr. nr. 7).R4

26. Ferialdagene fra Kristi himmelfart til og med lørdag før pinse er en forberedelse til Trøsterens, Den Hellige Ånds komme.

III. Fastetiden

27. Hensikten med fastetiden er å forberede feiringen av påsken. Dens liturgi hjelper både katekumener og troende til å gjøre seg rede til å feire påskens mysterium 13. Katekumenene får en gradvis innføring i den kristne tro, de troende gjenkaller minnet om sin dåp og gjør bot.

28. Fastetiden varer fra askeonsdag inntil aftenmessens begynnelse skjærtorsdag.

Fra begynnelsen av fastetiden inntil påskevigilien sies ikke Alleluja.

29. På askeonsdag, som overalt er fastedag 14, blir fastetiden innledet med askevigselen.R5

30. Søndagene i denne periode kalles I., II., III., IV. og V. søndag i fastetiden. Den VI. søndag i fasten innleder den stille uke og kalles palmesøndag.

31. Hensikten med den stille uke er å gjenkalle minnet om Kristi lidelse. Den begynner med hans messianske inntog i Jerusalem.

Skjærtorsdag morgen feirer biskopen en messe sammen med sine prester, der han vigsler de sykes olje og katekumenenes olje samt tilbereder og signer den hellige krisma.

IV. Juletiden

32. Nest etter den årlige feiring av påskemysteriet anser Kirken intet for viktigere enn høytideligholdelsen av minnet om Herrens fødsel og første åpenbaringer. Dette skjer i juletiden.

33. Juletiden varer fra 1. vesper julaften til og med søndag etter festen for Herrens åpenbaring, d.v.s. søndag etter 6. januar.

34. Vigiliemessen for Herrens fødsel feires om aftenen 24. desember enten før eller etter 1. vesper.

Juledag kan det ifølge gammel romersk tradisjon feires messe tre ganger, nemlig om natten, ved daggry og senere på dagen.R6

35. Julen har sin oktav, som er ordnet på følgende måte:

a) Søndag i juleoktaven, eller når oktaven ikke har noen søndag, den 30. desember feires festen for Den hellige familie, Jesus, Maria og Josef.

b) 26. desember er festen for den hellige Stefan, den første martyr.

c) 27. desember er festen for den hellige Johannes, apostel og evangelist.

d) 28. desember er festen for de uskyldige barn i Betlehem.

e) 29., 30. og 31. desember er oktavdager.

f) 1. januar, oktavdagen etter Herrens fødsel, feires høytiden til ære for Guds mor Maria. Det er samtidig også Jesu navnefest. *

36. Den søndag som faller mellom 2. og 5. januar, er 2. søndag etter jul.R7

37. Festen for Herrens åpenbaring feires 6. januar, unntatt der den ikke er påbudt helligdag og derfor er henlagt til søndag mellom 2. og 8. januar (kfr. nr. 7).

38. Søndag etter 6. januar er festen for Herrens dåp, men hvor Herrens åpenbaring henlegges til søndagen mellom 2. og 8. januar, feires festen for Herrens dåp: Når åpenbaringsfesten faller mellom 2. og 6. januar, på den følgende søndag: når åpenbaringsfesten faller på 7. eller 8. januar, på den etterfølgende mandag.

V. Advent

39. Adventstiden har et dobbelt særpreg: Den er en forberedelse til julehøytiden, da Guds Sønns første komme til menneskene blir feiret. Dessuten skal minnet om dette komme lede våre tanker forventningsfullt mot Jesu gjenkomst ved tidenes ende. Begge disse grunner gjør advent til en tid fylt av hengiven og glad forventning.

40. Adventstiden begynner med 1. vesper for den søndag som faller på eller nærmest 30. november, og den ender før 1. julevesper.R8

41. Søndagene i denne tid kalles I., II., III., og IV. søndag i advent.

42. Ferialdagene fra 17. til og med 24. desember er ment som en mer direkte forberedelse til julen.

VI. Det alminnelige kirkeår

43. Foruten de tider av året som har sitt liturgiske særpreg, gjenstår det 33 eller 34 uker da Kirken ikke feirer minnet om et spesielt aspekt av Kristi mysterium, men snarere minnes dette mysterium i hele dets fylde. Dette gjelder særlig søndagene i denne tid. Perioden kalles det alminnelige kirkeår.

44. Det alminnelige kirkeår begynner mandag etter festen for Herrens dåp, og varer til og med tirsdag før fastetiden. Det begynner igjen mandag etter pinsedag og slutter før 1. vesper til 1. søndag i advent. De liturgiske forordninger som er fastlagt for dette tidsroms søndager og ferialdager, og som står i missalet og i tidebønnenes liturgi (vol. III-IV), kommer til anvendelse i ovennevnte to perioder.

VII. Bededager og imbredager

45. På bededager og imbredager pleier Kirken å be til Herren for menneskenes mange behov, særlig for jordens grøde og for menneskenes arbeide, og de egner seg godt til offentlige takkegudstjenester.

46. For at bededagene og imbredagene virkelig også kan bli tilpasset de troendes og de lokale forholds behov, bør bispekonferansene treffe bestemmelser om når og på hvilken måte de skal feires.

Hva feiringens omfang angår - for eksempel hvorvidt det skal være én eller flere bededager på rad, eller hvorvidt de skal gjentas i årets løp - skal normene for dette fastsettes av den kompetente myndighet under hensyntagen til de stedlige forhold.

47. Messen for hver enkelt dag av disse feiringer skal velges blant messer til bruk for forskjellige anliggender. Man tar den messe som best svarer til bededagens formål.R9


Noter

R1
Spørsmål: I regioner der høytidene Herrens åpenbaring, Kristi himmelfart, og Kristi legeme og blod henlegges til søndag, hvordan skal feiringen av messe og av officiet struktureres?
Svar: I henhold til Rituskongregasjonens erklæring i 1968 (See Not 4 [1968] 279 [DOL 456]), følger, fra og med 1970 når de nevnte høytider er overført til søndag, feiringen av dem den følgende kalender [her gjengir teksten kalender og officier]: Not 5 (1969) 326-327, nr. 8.
R2
Spørsmål: Skal 1. vesper feires for Festen for Den hellige familie og for Herrens Dåp?
Svar: Ja. (Se Generelle retningslinjer for det liturgiske år og den romerske kalender, nr. 13.) Som det fremgår av tabellen over dager ordnet etter forrang (ibid., nr. 59) er søndagene i juletiden av samme rang som søndagene i det alminnelige kirkeår, og de Herrens fester som faller på slike søndager har en 1. vesper: Not 5 (1969) 325 nr. 5. (Her stod ordet Nei ved begynnelsen av svaret, men ble senere korrigert til Ja, ibis. 402).
R3
Spørsmål: I Missale Romanum for Langfredag står denne rubrikk i nr. 1: "I pakt med den eldste tradisjon, avstår Kirken fullstendig fra feiringen av sakramentene i dag og i morgen." Menes det med dette alle sakramentene, eller kun messeofferet?
Svar: Rubrikken skal forstås som å sikte kun til feiringen av messen. Ordene "avstår fullstendig fra feiringen av sakramentene" er tatt fra et brev fra Pave Innocens I til Decentius, der det står: "Det er overalt kjent at apostlene på disse to dager (det vil si på fredag og lørdag) van i sorg og i skjul av redsel for jødene; deres faste på disse dager er så sikker at det er Kirkens tradisjon å avstå fullstendig på disse dager fra feiringen av sakramentene" (Ep. 25,4: PL 20, 555B-556A). I pakt med denne praksis fra de første århundrer innebærer den hellige påskefaste som overholdes på Langfredag og, hvis mulig, også påskelørdag frem til Påskevigilen (se Generelle retningslinjer... nr. 20) også faste, det vil si, å avstå fra eukaristifeiring. Det er dette som er ment med rubrikk nr. 1 for Langfredag: Not 13 (1977) 602.
R4
Spørsmål: Ettersom vigilien til Kristi himmelfart er avskaffet, hva er messen og officiet for denne dag?
Svar: Messen er den for den foregående søndag; officiet, for 1970, altså i det romerske breviar, er for vigilien: Not 5 (1969) 325, nr. 7.
R5
Spørsmål: Kan det følgende finne sted utenom messen: Velsignelse og utdelinng av asken (Askeonsdag), av palmer (Palmesøndag), og av lys (Herrens fremstilling)?
Svar: Av pastorale grunner kan velsignelse og utdeling av asken finne sted utenom messen (se MR, 180, [Norsk Missale, rubrikken ved slutten av Askeonsdags messe]). De andre to er uløselig knyttet til messefeiringen, fordi de har karakteren av en prosesjon som høytidelig inngangsritus: Not 10 (1974) 80, nr. 2.
R6
1. spørsmål: Kan julens vigiliemesse feires om morgenen den 24. desember?
Svar: Nei. Den messen er en ukedagsmesse. Vigilie-ideen er blitt fullstendig omarbeidet; vigilier slik de tidligere ble observert, finnes ikke lenger. Nå feires om aftenen forut for visse høytider en egen vigiliemesse som allerede en del av høytiden, dermed er det en festmesse: Not 5 (1969) 405, nr. 21.
2. spørsmål: Kan julens midnattsmesse feires om aftenen julevigilien?
Svar: Julens midnattsmesse må feires rundt omkring midnatt slik at feiringen er autentisk hva gjelder tidspunktet. For aftenmessen gjelder det som indikeres av rubrikken for vigilien i missalet (MR 153 [Norsk Missale, Juleaften - vigilien]: "Denne messen feires om aftenen den 24. desember enten før eller etter første julevesper"): Not 10 (1974) 80, nr. 1.
R7
Spørsmål: Hvilken messe feires på den annen søndag etter jul?
Svar: Den messe som vil stå i det reformerte romerske missale; ellers, messen i det gjeldende romerske missale for søndag etter jul: Not 5 (1969) 325, nr. 6.
R8
Spørsmål: Skal en ukedagsihukommelse finne sted på høytider som faller i advent eller fastetiden?
Svar: Nei. Det er ingen slik ihulommelse verken under messen eller i officiet: Not 5 (1969) 405, nr. 9.
R9
Spørsmål: Hvordan skal bededager og imbredager feires?
Svar: Hva angår når og hvordan det skal feires, skal direktivene fra bispekonferansene eller de enkelte biskoper følges. På de tidligere bededager og imbredager var messe og officium de som til ukedager eller helgenminner. Men biskopen eller bispekonferansene har myndighet til å forordne særlige feiringer på disse dager. Feiringene kan være varierte, for eksempel for landlige eller bymessige omgivelser, og kan relateres til forskjellige temaer, som innhøsting, fred, Kirkens enhet, tropens utbredelse og så videre. I dette tilfelle kan den votivmesse som egner seg til andledningen benyttes: Not 5 (1969) 405.

* Jesu navnefest:
Da den tredje versjon av Missale Romanum ble innført (datert 2000, offentliggjort i mars 2002), var Jesu navnefest innført som egen, valgfri, minnedag på 3. januar. Dermed stemmer det ikke lenger at 1. januar også er Jesu navnefest. -CT

Innhold Neste

av Webmaster publisert 31.03.2006, sist endret 31.03.2006 - 18:18