Fastebudskap fra biskop Bernt Eidsvig

FASTEBUDSKAP 2011

fra biskop Bernt I. Eidsvig Can.Reg

Biskop av Oslo

Apostolisk administrator av Trondheim

Kjære troende,

Fastetidens førti dager, Kirkens store botstid, står igjen for døren. På ny kaller Jesus oss alle til å ta del i "den åndelige kamp som forbereder oss til påskehøytiden" (kirkebønn, Askeonsdag). I fastetiden skal vi, ved gavmildhet mot de fattige, bønn og faste, fornye vår søken etter Herren. Med andre ord søker vi å høre og iverksette Faderens budskap til oss: "Dette er min egen sønn, som jeg har kjær, han som har all min yndest. Lytt til ham!" (Matt 17,5, evangelium 2. søndag i fasten).

I forkant av fastetiden kan den ofte virke lang, tung og krevende. Samtidig ser vi håp og hjelp, slik som Kirken alltid har gjort, i Herren selv. Kristus er ikke bare fastetidens mål, han er også veien vi går, eksempelet vi følger, hyrden som går sammen med oss, og Gud som gav sitt liv for oss.

Gavmildhet mot de fattige står grunnfestet på Herrens bud om nestekjærlighet: "Å elske sin neste som seg selv" (Mark 12, 33). Med andre ord handler dette ikke om å gi av dårlig samvittighet. Det handler om å lindre smerte, sult og tørst siden ethvert menneske er skapt av Gud og bærer i seg en ukrenkelig verdighet som vi alle har et ansvar for å verne om. Har jeg mat og drikke, tak over hodet og lever i fred og omgitt av familie og venner, skal jeg ikke kunne godta at andre mennesker nektes et menneskeverdig liv. I dette, støtt Caritas - Kirkens egen hjelpeorganisasjon.

I bønnen, hvor vi møter Gud og lærer ham å kjenne, skal vi grunne våre liv i ham og den kjærlighet han har vist oss ved å sende sin Sønn, "for at hver den som tror på Ham ikke skal gå fortapt men ha evig liv" (Joh 3, 16). Vi bør i fastetiden sette av mer tid til bønn, det være seg alene, i familien eller i fellesskap. I januar besøkte de nordiske biskopene Det hellige land og fikk møte de kristne og lære mer om deres til tider meget vanskelige situasjon der og i hele Midt-Østen. Jeg ber dere alle i denne fastetid om å be for våre trosfeller som lever sine liv der Herren selv levde, at sann religionsfrihet der må vinne frem, og at fred og rettferdighet virkelig må slå rot.

I selvfornektelse - faste - hvor vi oppgir noe godt som tegn på vårt ønske om enhet med Gud, skal vi la Johannes Døperens ord komme til uttrykk i våre liv: "[Gud] skal vokse, jeg skal avta" (Joh 3, 30). Med andre ord skal vi søke Herren, ikke oss selv. Uansett om det er en type mat, drikke eller fornøyelse vi forsaker, skal det være et offer av noe vi vil savne.

Jeg gjør også oppmerksom på at askeonsdag og langfredag er faste- og abstinensdager. Som de nordiske biskopene har forklart, betyr faste på disse dagene «en merkbar reduksjon av det man spiser til daglig», mens abstinens disse dagene innebærer at vi «gir avkall på en spesiell form for mat, drikke eller fornøyelse». Alle mellom 18 og 60 år er forpliktet av fastebudet disse dagene, mens alle mellom 14 og 60 år skal overholde abstinensbudet. De syke, og de som av andre årsaker ikke kan faste eller avstå i henhold til abstinensbudet, er selvsagt unntatt.

Velsignet fastetid!