Rapport fra liturgikommisjonen

Biskopene i Norge opprettet i 2010 en nasjonal liturgikommisjon. På sitt første møte besluttet kommisjonen å gå i gang med en fullstendig og offisiell norsk utgave av Ritual for dåp av barn på norsk.

Noe slikt finnes faktisk ikke, bare mer eller mindre private oversettelser av deler av ritualet. Dette krevde i tillegg stillingtagen til hva slags bibeloversettelse som skal brukes i fremtiden, hvordan den apostoliske trosbekjennelse skal lyde og hva slags liturgiske melodier som skal brukes til de mange tekster som fordrer slike melodier.

Kommisjonen brukte så 10 møter på å arbeide seg gjennom alle disse ting. Våren 2013 ble resultatet sendt ut på åpen høring. På denne kom det inn henimot 25 svar, de aller fleste omfattende og/eller inngående, instruktive og meget saklige. Dette har derfor vært et meget nyttig bidrag for å komme videre på en god og fruktbar måte. Alle kommisjoner trenger korreksjon fra friske øyne. Derfor et det spesielt god grunn til å takke instansene som har latt høre fra seg. 29.–31. oktober 2013 var kommisjonen samlet i Birgittaklosteret på Tiller i Trondheim for å gjennomgå arbeidet på nytt på grunnlag av høringsresultatet. Mye rakk man på møtet, men mye står også igjen.

Bibeloversettelse

Det mest utfordrende har nok vært valget av bibeloversettelse. Selv hadde kommisjonen ønsket overgang til Bibel 2011. Samtidig håper den på at Bibelselskapet vil akseptere visse mindre justeringer. Dette standpunkt høstet meget bred oppslutning under høringen. Men det kom også inn klare motforestillinger med en omfattende saklig begrunnelse. Motstanden mot overgang til Bibel 2011 ligger utelukkende på det norskspråklige plan. Mange mener at Bibel 2011 har en for moderat form av bokmål (grein i stedet for gren, fram i stedet for fram, huset ditt i stedet for ditt hus osv.). Spesielt viste det seg å være stor motstand mot å akseptere den nye oversettelse av Herrens bønn (Vår Far i stedet for Fader vår). Kommisjonen har i sine egne tekster (altså ikke-bibelske tekster) lagt seg på en mer konservativ bokmållinje. 

Utfordringen er at en omfattende sammenligning mellom Gunnes’ oversettelse (som brukes i dag) og Bibel 2011 viser at Gunnes’ oversettelse på ingen måte holder mål, hverken i forhold til Vatikanets krav eller i forhold til ønsket om en nøyaktig og enkel oversettelse. Kommisjonen har derfor konkludert med at den ønsker overgang til Bibel 2011, men under forutsetning av at den får gjøre visse justeringer i denne. Noen har begeistret inntatt dette standpunkt, andre med uvilje, men under henvisning til at det ikke finnes noe bedre. Å lage en komplett katolsk oversettelse (som enkelte av høringsinstansene hadde ønsket) er urealistisk. Skulle Bibelselskapet sette seg helt imot visse justeringer, må også andre moderne norske oversettelser vurderes. (I dag finnes det to slike: Bibelen Guds ord, en norsk utgave av den gamle engelske King James-oversettelsen, og Norsk Bibel.)

Trosbekjennelsen

Den apostoliske trosbekjennelse som Den katolske kirke bruker i dag, stemmer dårlig med den latinske tekst og avviker fra den oversettelse som brukes av Den norske kirke. Kommisjonen ønsket derfor en ny oversettelse. Høringen hadde frembragt gode forbedringsforslag i forhold til kommisjonens forslag. Men dette spørsmål endte med at kommisjonens går inn for å beholde nåværende oversettelse uforandret. Den er for mange en velkjent tekst.

Kommisjonen sang gjennom de mange foreslåtte melodier til nye liturgiske sanger og valgte ut noen som den ønsker å bruke slik de er foreslått eller med visse endringer. Dette må nå tilbake til komponistene.

Skrivemåter og begreper

Et vanskelig spørsmål har vært hvilke ord som skal skrives med stor bokstav på norsk. Det mest utfordrende er nok Spiritus Sanctus. Skal man skrive «den Hellige Ånd», «Den Hellige Ånd» eller «Den hellige ånd»? Høringssvarene spriker. Alle former forekommer. Her vil kommisjonen nye innhente eksterne uttalelser før den bestemmer seg.

En rekke tekniske begreper har vært utfordrende. I noen tilfeller har kommisjonen valgt å ta hensyn til kritikk i høringen. I andre tilfeller har den konkludert med at visse nye begreper bør komme inn i vår katolske terminologi selv om de for mange er ukjente. Episcopus diœcesanus bør oversettes med «diøcesanbiskopen». Det svarer til «diocesan bishop» (egelsk), «Diözesanbischof» (tysk), «l’évêque doicéain» (fransk) og «il Vescovo diocesano» (italiensk). Alternative forslag som stedets biskop blir saklig sett ukorrekt. 

Baptisandus bør oversettes med «baptisanden» – til tross for at dette uttrykk møtte store protester under høringen. Det betyr den som skal døpes (altså fellesbetegnelse for voksen dåpskandidat og dåpsbarn) og svarer til konfirmant og ordinand. Av «baptisant» og «baptisand» landet som sagt kommisjonen på sistenevnte. Innen den økumeniske dåpsteologi er begrepet velkjent. 

Aetas discretionis bør oversettes med «skjelnealderen». Det svarer til «the age of discernment» (engelsk) «die Jahre der Unterscheidung» (tysk). Det beskriver barn som har nådd alderen for førstekommunion, altså ca. syv år. Mange svarte at dette er et helt ukjent begrep på norsk, og det kan nok stemme. Et alternativ hadde vært «skjels år og alder». Men noen forbinder ikke dette uten videre med barn (men derimot med godt voksne mennesker). Dessuten viste det seg at skjelnealderen har relativt god økumenisk dekning på norsk. Bruk ble påvist i arbeider på Menighetsfakultetet, i Det evangelisk-luthersk kirkesamfunn, i Frikirken og i Den norske kirke. Kommisjonen mener altså at man også på katolsk hold må lære seg noen nye fagbegreper.

Ennå er kommisjonen ikke kommet i gang med gjennomgangen av de egentlige dåpstekster som folk vil høre høyt. Neste kommisjonsmøte blir i slutten av januar 2014.

Kommisjonen består for tiden av biskop Bernt Eidsvig Can.Reg. (formann), msgr. Torbjørn Olsen (viseformann), p. Frode Eikenes, p. Johannes Hung, p. Miroslaw Ksiazek MSF (nåværende/tidligere sogneprester), sr. Ragnhild Bjelland OP, Sigurd Hareide, Ulf Schancke, Kristin Heffermehl og Arne Berggren. Sekretariatet består av p. Ragnar Leer Salvesen og p. Ole Martin Stamnestrø.

Msgr. Torbjørn Olsen, liturgikommisjonens viseformann