Hvor kaller Gud oss nå?

 

Det er spørsmålet som 24 ledere blant St. Josephsøstrene har forsøkt å besvare iløpet av et to uker langt rådsmøte på Grefsen, Oslo. 

 

Tekst og foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen

 

St. Josephsøstrene er i sannhet en verdensomspennende kongregasjon, i Generalledelsen sitter fire søstre: én fra USA, én fra Italia, én fra Brasil og én fra India. Ellers er nesten 1500 søstre samlet (i Chambéry-grenen 19 provinser, 2 regioner og to misjonsstasjoner)  på alle kontinenter. Dette er bare én av de 32 grenene som utgjør St. Josephsøstrene. I alt er de ca. 12 000 søstre over hele verden. Alle grenene har samme grunnlegger, jesuittpateren Jean Pierre Médaille. Derfor har alle også en Ignatiansk Spiritualitet.

Oppgaven for dette Utvidede Rådsmøtet av St. Josephsøstrene av Chambéry  var å finne ut hvorhen Gud kaller søstrene til innsats nå:

– Vi ble grunnlagt i 1650. Da var behovene ganske anderledes enn nå; de var rett og slett grunnleggende. Det handlet om mat, helse og enkel skolegang. Gjennom århundrene har verden gått fremover og nå har myndighetenes moderne institusjoner tatt over mange av de oppgavene som vi tilbød oss å utføre i begynnelsen. Det er bakgrunnen for at vi samles regelmessig: Vi spør oss selv – Hvor kaller Gud oss nå? Hvilke oppgaver skal vi utføre, sier søster Sally M. Hodgdon, kongregasjonens Generalpriorinne med base i Roma.  

St. Josephsøstrene er stolte av sin tradisjon for å finne nye og ennå ikke ivaretatte karitative oppgaver:

– Vi ser nå etter hvilke behov myndighetene ikke dekker, der må vi tre inn. Da Hiv-epidemien spredde deg, tok det lang tid før myndighetenes programmer ble introdusert og implementert. Vi var raskt ute på gatene blant sprøytenarkomane for å dele ut rene nåler, forteller søster Sally.   

 

MAGISK MØTE: Søster Marit (t.v.) og søster Sally foran skiltet med tema for årets rådsmøte på Grefsen: "Daring the Mystery of Encounter" eller "La deg utfordre av møtets mysterium". 

 

Ut i periferien

Søstrene søker ut i det de kaller samfunnets periferi, altså dit myndighetene – og kanskje heller ikke andre hjelpeorganisasjoner – har nådd ennå. De skal ut på utpostene:

– På hvert kontinent, ja i hvert land, er behovene noe forskjellig. Når vi samles her, er det likevel for å utfordre hver enkelt av oss til å bevege seg ut i sin provins’ samfunnsperiferi. Noen av de nye behovene vi har identifisert gjennom arbeidet her på Grefsen, er:

  1. Ensomhet: Opplevelse av ensomhet av dem som befinner seg i samfunnets periferi, på norsk kaller vi det gjerne et sosialt utenforskap.
  2. Integrering: Søstrene har både dem med lovlig og ulovlig opphold i sine tanker, og deler således behovet i to. Søster Sally presiserer at de med lovlig opphold får god bistand og oppfølging i Norge, men i mange andre land skjer ikke dette. Her er det et stort behov for hjelp med alt fra språkopplæring, via matutdeling til ivaretagelse av grunnleggende helse- og omsorgsoppgaver.
  3. Ungdommer: Søster Sally trekker særlig frem at mange unge opplever at sekulariseringen og digitaliseringen har tatt overhånd. De har hverken behov for Gud eller evne til å kommunisere med andre på annen måte enn digitalt, via skjerm. Søstrene tilbyr ikke bare unge et møte med Gud, men også en form for av-digitalisering, der ungdommene øver på å kommunisere med andre ansikt til ansikt.

 

Møtets mysterium

Tema for St. Josephsøstrenes Utvidede Rådsmøte er ”Daring the Mystery of Encounter”, altså ”Å våge og hengi seg til møtets mysterium”. Søster Sally forklarer:

– Det handler om å møte den andre uten fordommer – og å se den andre, slik han eller hun åpenbarer seg for meg. Det øver vi på å gjøre helt uten å dømme, slik at vi fylles med respekt og toleranse og lar den andre røpe sitt mysterium for oss.

Priorinnen understreker at de vil møte mennesket slik det er, ikke slik foreldrene ønsker det skal være eller slik det oppfører seg for å imøtekomme samfunnets krav.

 – Vi skal åpenbare Guds kjærlighet i møtet med andre mennesker. Det skal gjøres uten unntak. Den samme generøsitet skal møte en narkoman, en hjemløs en kardinal og en lege.

Søster Sally forteller om at de bruker dagene på Grefsen til å øve seg nettopp på det fordomsfrie møtet med andre mennesker:

– Vi er stille i 10 minutter, reflekterer over et spørsmål, så deler vi våre tanker og følelser. Vi skal bygge det enkelte sinn inn i vi-et, for Gud er i vi-et, i fellesskapet.

Søstrene tar deretter med seg ny styrke og kunnskap med seg til sine provinser, der de leder kongregasjonens arbeid. Samlingen på Grefsen er derfor en form for ledertrening.

 

Vakkert land og god mat

Søstrene var samlet på Grefsen fra 15. september til 1. Oktober. De har denne typen møter i Det Utvidede Råd annethvert år og Generalkapittel hvert sjette år.

– Norge er et vakkert land, og vi har iallfall sett mye av Oslo og omegn, forteller søster og generalpriorinne Sally M. Hodgdon. De har blant annet besøkt Vigelandsanlegget, Holmenkollen (der hoppsimulatoren var en suksess!), samt Folkemuseet på Bygdøy og Vikingmuseet.

– And the food was wonderful, too good, ler søster Sally og uttrykker stor takknemlighet overfor det norske vertskapet.

– Det har vært en stor glede å ønske alle gjestene velkommen. Nå er det nesten leit at de drar, sier provinsforstanderinnen for den norske ordensprovins, søster Marit Brinkmann.

  

Les mer om St. Josephsøstrene

  • Deres norske hjemmesider HER
  • Deres internasjonale hjemmesider HER.