Pavekirken som modernitetens mor

KRONIKK 

 

De progressive og opplyste bør takke den katolske kirken for sin kritiske og antiautoritære individualisme, skriver lektor Sven Røgeberg i denne kronikken som først ble publisert på Minervanett.no.

 

LIBERALE BYGGESTENER: "Henrich har gjennomført tverrkulturelle studier som viser at desto lengre et område har vært underlagt den katolske kirkens jurisdiksjon, desto høyere scorer innbyggerne på psykologiske variabler som er viktige for å skape liberale samfunn og bygge velfungerende stater", skriver Sven Røgeberg. På bildet ser du Peterskirken eller Basilica di San Pietro in Vaticano. Foto: Reuters/Tony Gentile 

 

Verdien av individuell frihet kjennetegner det moderne prosjektet. Sammen med politiske institusjoner som rettsstaten og demokratiet, har individualismen bidratt til mer innovasjon, høyere økonomiske vekst og mindre ulikhet enn i andre kulturkretser. Helt siden den tyske sosiologen Max Weber skrev boken Den protestantiske etikk og kapitalismens ånd, har imidlertid også religion blitt diskutert som en forklaring på den særegne historiske utviklingsbanen i Vesten.

Under 500 årsjubileet for reformasjonen vil det kanskje oppfattes som upassende å trekke frem at den pavekirken som Martin Luther så heftig angrep, kanskje er den institusjonen som mest grunnleggende har formet den vestlige moderniteten.

Joe Henrich, Harvard-professor i human evolusjonsbiologi, og forfatter av boken The Secret of Our Success, har forsket på den historiske bakgrunnen for den rare og særegne WEIRD-psykologien, som har oppstått i Vesten. Akronymet står for «»Western, educated, industrialized, rich and democratic».

 

Kirken ryddet i slektskapsrelasjoner

Gjennom sin familie- og ekteskapslovgivning sørget den katolske kirken for at de komplekse slektskapsrelasjonene i samfunnet ble erstattet av enklere slektskapsrelasjoner: Flerkoneri ble forbudt, ekteskap mellom søskenbarn ble fordømt som incest, ekteskap basert på kjærlighet ble fremholdt som et ideal, kjernefamilien ble fremmet som en selvstendig økonomisk enhet, kirken tok seg av fattige og trengende, retten til å skrive testament gav enkeltpersoner myndighet til å fordele arv og eiendeler.

Henrich har gjennomført tverrkulturelle studier som viser at desto lengre et område har vært underlagt den katolske kirkens jurisdiksjon, desto høyere scorer innbyggerne på psykologiske variabler som er viktige for å skape liberale samfunn og bygge velfungerende stater:

  • Større evne til å stole på egen dømmekraft og større vilje til å motstå konformitetspress.
  • Mer ærlighet og upartisk, regelfølgende atferd.
  • Høyere tillit til andre individer i samfunnet man verken kjenner eller er i slekt med.
 
Innvandrerkulturer med sterke slektsskapsbånd

Når det gjelder den siste variabelen er det spesielt interessent at tilliten til sine medborgere hos etterkommere av innvandrere blir lavere, desto mer samfunnene foreldrene emigrerte fra var preget av komplekse slektskapsrelasjoner. Tallene for den variable tilliten er korrigert for faktorer som arbeidsløshet, opplevd diskriminering og utenforskap. Innvandring fra kulturer dominert av sterke slektsbaserte lojalitets- og avhengighetsbånd vil følgelig, i alle fall på kort sikt, kunne slite på den tillitskapitalen et liberalt samfunn og en liberal stat også hviler på.

De tre ovennevnte psykologiske variablene tilhører en større psykologisk grunnkonstitusjon eller en vestlig mentalitet, som også scorer høyt på egenskaper som tålmodighet, analytisk tenkning og en moral grunnlagt på universelle prinsipper. De psykologiske variablene korrelerer med en rekke økonomiske parametere, blant annet økonomisk vekst og innovasjoner.

Det var pave Gregor den første som tok initiativet til å innføre en ny ekteskaps- og familielovgivning i senantikken. I 597 sendte paven den italienske munken Augustin for å bli biskop i Kent, og England, som senere var det første landet som gjennomførte en borgerlig revolusjon, var blant de første landene der den nye lovgivningen ble gjort gjeldende. I middelalderens maktkamp mellom keiser og pave Gregor 7. skjedde det ytterligere to rettslige nyskapninger fra den katolske kirkens side – med vidtrekkende politiske konsekvenser:

 
Herskere underlagt loven

I kampen mot keiseren og for egen autonomi tok kirken for det første opp romersk rett, som tidlig på 500-tallet var blitt samlet og redigert av den bysantinske keiseren Justinian i lovsamlingen Corpus Juris Civilis. Kirken begynte å undervise i dette lovverket ved en lovskole ved universitetet i Bologna. I boken The Origin of Political Order argumenterer statsviteren Francis Fukuyama for at det først og fremst var den katolske kirkens fortjeneste at det i Vest-Europa ble utviklet et overnasjonalt lovverk med universelle moralske normer som også verdslige herskere ble målt mot.

Det andre sjakktrekket i maktkampen mot keiseren var at pave Gregor 7. påbød sølibatet for kirkens tjenere. Ifølge Francis Fukuyama var innføringen av sølibatet et ledd i pavens forsøk på å heve kirken opp til å bli en moralsk autoritet i samfunnet. For å oppnå dette måtte kirken frigjøre seg fra mistanken om nepotisme ved utnevnelser til posisjoner og stillinger i organisasjonen. Derfor fikk katolske prester ikke lenger lov til å få barn.

Joe Henrichs forskning utfyller det bildet som Fukuyama tegner av hvor viktig den katolske kirken var for å skape Vestens særegne politiske orden. Gjennom sin familie- og ekteskapslovgivning bidro kirken allerede fra senantikken til å legge grunnlaget for en særegen individualistisk mentalitet eller psykologi.

 
Demokratiet vokste ut av føydalismen

Den forenklede familiestrukturen den katolske kirken tok initiativet til, kan ha stimulert fremveksten av rudimentære former for kapitalistisk økonomi i familiedrevne bedrifter. For å vokse kunne ikke disse mobilisere ressurser fra komplekse slektskapsrelasjoner. De måtte i stedet trekke inn lånte penger og betalt lønnsarbeid. Sølibatet for prester, og den forenklede familiestrukturen i samfunnet, økte behovet for å samarbeide med fremmede standsfeller. Dette kan ha bidratt til at det i de fleste vesteuropeiske stater i middelalderen vokste frem en føydal institusjon av geistlige og adel, og noen steder også av rike borgere, som kongen måtte spille på lag med når det gjaldt skattelegging og lovgivning. Det moderne demokratiet vokste ut av dette føydale, representative organet.

I det sekulære Vesten er religions- og kirkekritikk kanskje den aller sterkeste identitetsmarkøren for å bli betraktet som et progressivt og opplyst menneske. Tar vi et historisk blikk er det imidlertid den katolske kirken de progressive og opplyste først og fremst bør takke for sin kritiske og antiautoritære individualisme.

 

Denne kronikken ble først publisert på Minervanett.no. Les den og flere artikler HER