Pavens nye formaning: Surmuling kan være et tegn på utakknemlighet

 

SMIL OG VÆR GLAD: Pave Frans trekker frem betydningen av det gode humør og glede i sin nye formaning Gled og fryd dere. – Det handler om den dypere glede som ligger i å se at livet har himmelen som bestemmelsessted, sier diakon Josef Ottersen. REUTERS/Carlos Barria

 

 

«Vi kan bli så opphengt i oss selv at vi ikke anerkjenner Guds gaver», skriver pave Frans i sin nye formaning «Gaudete et Exsultate» eller  "Gled og fryd dere" – Hensikten med brevet er å gjøre målet om hellighet praktisk tilgjengelig i våre liv, sier diakon Josef Ottersen (bildet under). Det handler blant annet om glede og godt humør. 

 

Tekst: Petter T. Stocke-Nicolaisen
 

I sin tredje apostoliske formaning reflekterer pave Frans over vårt kall til hellighet og hvordan vi kan svare på dette i vår samtid, det vi opplever som i den moderne verden. «Mitt beskjedne mål», sier pave Frans, «er å ta opp igjen kallet til hellighet på en måte som er praktisk i vår tid.» 

 

Hvilken betydning har en pavelig formaning, diakon Josef Ottersen?

– En apostolisk formaning er det tredje viktigste pavelige dokument, etter konstitusjoner og encyklikaer. Det definerer ikke lære, men utdyper hvordan katolikker skal forholde seg til spesifikke tema eller handle i tråd med kirkens lære. Frans har tidligere skrevet «Evangelii Gaudium» (2013) og «Amoris laetitia» (2016) og kan dermed sies å være spesielt opptatt av at glede skal prege det kristne livet. Vi husker blant annet at han kort etter innsettelsen kommenterte at en vanskelig kan forkynne det glade budskap hvis man er lang i maska. Paven dedikerer også i «Gaudete et Exsultate» flere paragrafer til glede og godt humør som kjennetegn på hellighet (avsnitt 122 – 128). Men dette er ikke et forsøk på å forenkle kristenlivet eller gjøre det mer overfladisk, for tittelen refererer til den siste saligprisningen om å bli hånet og forfulgt. Det handler om den dypere glede som ligger i å se at livet har himmelen som bestemmelsessted.

 

 

«Utallige helgener har gjort sin del for å forandre verden, nå er spørsmålet hva du og jeg kan gjøre.» 

Diakon Josef Ottersen
 
Hva mener du er pave Frans’ viktigste budskap i Gaudete et Exsultate?

– Hensikten med brevet er å gjøre målet om hellighet praktisk tilgjengelig i våre liv. Utgangspunktet er at Treenigheten har delt sitt guddommelige liv med oss, ikke for å begrense oss, men for at vi skal ha liv i overflod. Hellighet er når opplevelsen av Kristi mysterium bærer frukt i menneskers liv. Utallige helgener har gjort sin del for å forandre verden, nå er spørsmålet hva du og jeg kan gjøre. Pave Frans gir en frisk tolkning av saligprisningene for vår tid, slik at de kan bli et veikart for hvordan hver enkelt blir mer tro mot sitt sanne jeg. De troende opplever sann lykke når de ved Guds nåde, og fylt med kraft fra Den hellige ånd, overvinner sin svakhet, egoisme, selvtilfredshet og hovmod. Det er en åndskamp, hvor vi må både gjennomskue djevelens list og vår forsømmelse av ta å den svakestes parti. Det sosiale engasjementet må aldri skilles fra vår personlige relasjon til Herren. Det er den «lysende mystikken» hos dagens hellige som gjør at de står opp for de ufødte, fattige, eldre og ofre for moderne menneskehandel som står i fare for å bli fratatt menneskelivets verdighet. Som tegn på hellighet i verden i dag, foreslår paven noen aspekter eller dyder det er særskilt viktig å trakte etter.

 

«Med det dobbelte kjærlighetsbudet demonstrerer paven effektivt hvordan vår spiritualitet og moral må gå hånd i hånd.» 

Diakon Josef Ottersen
 
Du skal selv snart prestevies, hva tenker du om «Gaudete et Exsultate» i den forbindelse?

– Jeg gleder meg til å lese dokumentet grundigere. Til å være skrevet av Frans, ser det ut til å være av overkommelig lengde denne gangen. Nå i helgen har jeg vært på prestevielse i København og blitt minnet på det dype alvoret i ordinasjonens sakrament. Med håndspåleggelse og salving blir jeg om et par måneder konsekrert til en helt spesiell tjeneste for Gud. Ordet hellig betyr at det er «utskilt» fra det verdslige og «satt til side» for Gud. Det å «gi sitt liv», for å bruke Jesu ord, blir det tydeligste uttrykk for den hellighet alle er kalt til. Med det dobbelte kjærlighetsbudet demonstrerer paven effektivt hvordan vår spiritualitet og moral må gå hånd i hånd. Som apostler for Guds kjærlighet er det vi vitner om Ham; kjærligheten er nøkkelen til hvordan vi kan være i verden, men ikke av verden. Dette er like aktuelt for en kommende prest som for alle andre.

Personlig synes jeg det mest spennende med kallet til hellighet er den enkeltes møte med Gud. Kardinal Arborelius var inne på det da han på festen for Herrens Åpenbaring preket om at Gud deler sin «innerste hemmelighet» med oss. Gud gir seg selv til oss, fordi det er ingenting annet som kan fylle hans plass. Derfor handler kristenlivet om å rydde bort alt det som hindrer oss i å smake og se at Herren er god. Jeg skulle gjerne sett at dette mystiske, transcendente og nærmest berusende i møtet med Gud i større grad ble presentert som en naturlig del av livet i nåden. Men jeg forstår at det for folk flest kan hjelpe å begynne med de konkrete tingene i hverdagen.

 

Det er Hellighetens år i år, og paven oppfordrer oss til hellighet i hverdagen. Hvilke tanker gjør du deg om det?

– Biskopen skriver at han håper relikvievalfarten skal gjenopplive gleden i kallet til hellighet og at dette målet med helgenens eksempel ikke er uoppnåelig. I sin videokommentar løftet han frem barmhjertighetsgjerningene. Her oppdager vi en kontinuitet av hva Den hellige ånd ser at dagens katolikker trenger. Én ting er de oppmuntrende svarene våre hyrder gir, men kanskje enda viktigere er spørsmålet de forsøker å besvare: Hvordan kan mennesker elske med Guds egen kjærlighet?

Jeg tror spørsmålet er verdt å meditere litt over for å forstå dybden i konklusjonen: At årsaken til at vi klarer gjøre kjærligheten til det som inspirerer våre handlinger, er at Herren har «utstyrt» oss med bønn, Guds ord i Bibelen, messeofferet, mottagelse av Eukaristiens sakrament, skriftemålet og budene om å elske osv..

 

«Når vi ber om at Gud må lære oss å elske og hjelpe oss å vokse i hellighet, gjør vi oss mottagelige for den nåde han allerede står og tripper etter å gi oss.» 

Diakon Josef Ottersen

 

Hvordan kan pavens budskap og Hellighetens år gjøre en forskjell i våre liv?

– Innsikten i hva vårt felles kall til hellighet innebærer, er noe som kommer med små drypp. Når vi minnes på det, hjelper det oss å snevre inn alt vi lengter etter mot det som virkelig betyr noe i livet. Det trengs altså katekese for å forstå at vi må redusere alternativene for å ikke kaste bort livene våre. Når vi ber om at Gud må lære oss å elske og hjelpe oss å vokse i hellighet, gjør vi oss mottagelige for den nåde han allerede står og tripper etter å gi oss. Og når vi bestemmer oss for å gjøre konkrete endringer i våre liv, svarer vi på kallet og gir Guds kjærlighet en sjanse til å manifesteres. Det handler om å se livet som en mulighet til å få del i en lykke som verden aldri kan ta ifra oss.

 

Les formaningen her

 

Les mer om hellighet