Utnevnelse av kinesiske biskoper: Paven har veto

 

HAR VETO I SAKEN: Pave Frans kommenterer den foreløpige avtalen med Kina under inflight-pressekonferansen den 25. september på flyet fra Tallinn til Roma. Foto: REUTERS/Max Rossi 

 

 

Det er paven som endelig avgjør hvem som skal bli biskop i Kina. – Det er ikke regjeringen som utnevner dem, selv om det er en dialog i forkant. Det er paven som utnevner, la det være klart, sa pave Frans på pressekonferansen på flyet tilbake til Roma den 25. september etter et fire dagers langt besøk til Baltikum.

 

Tekst: katolsk.no

 

Ifølge National Catholic Reporter (NCR) kom pave Frans inn på dette temaet etter å ha fortalt at biskoper over hele verden har skrevet oppmuntrende ord til ham og bedt for ham etter den såkalte «Viganò-affæren».

 
Paven avgjør

Kjernen i den foreløpige avtalen mellom Kina og Vatikanet er angivelig at den kinesiske regjeringen skal foreslå kandidatnavn til bispeembeder, men at det er Vatikanet som har siste ord i saken.

Paven vil ta den endelige avgjørelse om hvem som skal utnevnes som biskop, og ha vetorett. Pave Frans poengterte at begge sider «må gi og ta noe i slike forhandlinger», og han roste utholdenheten til den såkalte underjordiske kirken i Kina.

Den foreløpige avtalen om utnevnelse av biskoper ble signert i Beijing den 22. september med blant andre mgr. Antoine Camilleri, undersekretær i Vatikanets Seksjon for relasjoner med utenlandske stater, og Kinas viseutenriksminister Wang Chao til stede. Med avtalen anerkjenner pave Frans åtte kinesiske biskoper og grunnlegger Chengde stift.

 
Pastoralt formål

Den hellige stol understreker at formålet med den provisoriske avtalen mellom Kina og Den hellige stol er pastoralt, og at prosessen bare er innledet, ikke ferdigstilt.

– Det har vært en dialog preget av tålmodighet, hvor man gjensidig har lyttet til hverandre. Hensikten med avtalen er ikke politisk, men pastoral, for at de troende i Kina skal ha biskoper som er i fellesskap med Roma og som samtidig er anerkjent av de kinesiske myndighetene, sier Den hellige stols pressetalsmann Greg Burke til Vatican News.

 
Lang prosess

Den foreløpige avtalen er, ifølge Vatican News, «frukten av en gradvis og gjensidig tilnærming, etter en lang prosess med forsiktige forhandlinger. Det dreier seg om nominering og utnevnelse av biskoper, et spørsmål av stor betydning for Kirkens liv. Vårt felles håp er at denne avtalen legger grunnlaget for en fremtidsrettet prosess og bidrar positivt Den katolske kirke i Kina, til det kinesiske folks felles gode og til fred i verden.»

Vatikanet har til nå ikke frigjort selve avtaleteksten.

For første gang på flere tiår, er alle katolske biskoper i Kina i kommunion med paven, melder Vatikanet, ifølge Catholic News Service (CNS).

 

Fullt fellesskap

Ved å regulere biskopenes status, håper pave Frans på en ny prosess som kan «lege fortidens sår, og som fører til fullt nattverdsfellesskap med alle kinesiske katolikker.» Mange av dem har til nå nektet å delta i messer og aktiviteter, eller sogne til biskoper som ikke er anerkjent av Roma.

I de senere år har de fleste biskoper som er valgt av den regjeringsvennlige Kinesiske katolikkers patriotiske organisasjon søkt og mottatt Vatikanets anerkjennelse før ordinasjonene.

 
Ny driv

– Det som kreves nå er enhet, tillit og ny drivkraft, sier kardinal Pietro Parolin, statssekretær i Vatikanet, i et videointervju med Vatican News. Han sa at pave Frans oppfordret det katolske samfunn i Kina til «å søke forsoning og å overvinne tidligere misforståelser og spenninger.»

Nominering og utnevnelse av biskoper har i flere tiår vært en verkebyll i forholdet mellom Kina og Vatikanet. Kirken har insistert på at biskoper skal utnevnes av paven, den kinesiske regjeringen har ment at dette ville bety en utenlandsk innblanding i interne kinesiske anliggender.

 

Kirke under jorden

Katolske trossamfunn i Kina, som har nektet å registrere seg hos myndighetene og som har nektet å følge regjeringsoppnevnte biskoper, er ofte blitt referert til som «Den underjordiske kirken.» Mange lokale fellesskap har imidlertid hatt biskoper som ble valgt lokalt, men som lovet sin enhet med og troskap til paven, hvilket betød at de ble anerkjent av både regjeringen og Vatikanet.

 

Prosedyrer

Nyhetsmeldinger fra tidlig i september fortalte at den foreløpige avtalen kom til å inneholde beskrivelser av nøyaktige prosedyrer for å sikre at katolske biskoper er valgt av det katolske fellesskapet i Kina og godkjent av paven før ordinasjon og innsettelse.

Rapporter fra dagene rett før kunngjøringen av den foreløpige avtalen, sier at fremtidige kandidater til bispeembedet vil bli valgt på bispedømmenivå gjennom et demokratisk valgsystem, og at valgresultatet vil bli sendt til myndighetene i Beijing. Den kinesiske regjeringen vil deretter via diplomatiske kanaler sende inn et navn til Den hellige stol.

Den hellige stol vil så selv undersøke kandidaten før paven enten godkjenner eller nedlegger sitt veto, ifølge America Magazine. Hvis paven godkjenner kandidaten, fortsetter prosessen. Hvis ikke, «vil begge parter gå i dialog, og det vil forventes at Beijing sender inn navnet til en annen kandidat.» Meldingene er tydelige på at paven uansett skal ha det siste ord om utnevnelser av biskoper i Kina, ifølge CNS.


Kritisk kardinal

En av de sterkeste kritikerne av dialogen og avtaleforhandlingene er kardinal Joseph Zen, den 76 år gamle pensjonerte erkebiskopen av Hong Kong. I et intervju med nyhetsbyrået Reuters den 20. september, sier han at Vatikanets statssekretær, kardinal Parolin, bør gå av.
– Jeg mener han ikke har tro nok. Han er bare en god diplomat i en veldig dagligdags, sekulær forstand. De leder nå flokken rett inn i ulvens munn. Det er et utrolig forræderi, uttaler kardinal Zen.

Kardinal Parolin fortalte på sin side til journalister den 20. september at Vatikanet er «overbevist om at dette er et skritt fremover. Vi er ikke så naive at vi tror at alt kommer til blir perfekt, men dette er å gå i riktig retning.»

Selv om pressesjef Greg Burke understreker at avtalen er pastoral, ikke politisk, ser enkelte den som en del av arbeidet med å gjenopprette fulle diplomatiske forbindelser mellom Vatikanet og Kina. De to har ikke hatt formelle diplomatiske bånd siden Kinas kommunistiske revolusjon i 1949, ifølge CNS.

 

Les mer: