Stiftelsesmøte: Tar opp katolsk middelaldertradisjon

 

Olavsgildet stiftes tirsdag 16. oktober 2018

INVITERER: Styret i Olavsgildet gleder seg til stiftelsesdagen 16. oktober, som også er Hellig Olavs minnedag.  Solveig Holth (f.v.), Anne-Britt Høibye og Frode Hestad. Foto: Stig F. Samnøy

 

– Vi danner det første katolske gildet i Norge siden middelalderen, sier Anne-Britt Høibye i St Paul menighet, Bergen. Stiftelsesdagen er tirsdag 16. oktober, minnedagen for Olav den helliges omvendelse.

 

Tekst: Petter T. Stocke-Nicolaisen

 

Det største gildet i middelalderen var i Nidaros. Det ble kalt Miklagildet, og var opprettet av Olav Kyrre (norsk konge fra 1067 til sin død i 1093). Det nye gildet vil ha sete i Bergen, og styret består av sogneprest Alois Brodersen, Solveig Holth, Stig Frode Samnøy, Lars Georg Nygaard, Frode Hestad, Miguel Angel Pacheco og Anne-Britt Høibye (leder).

– Tirsdag 16. oktober begynner festmessen i St. Paul kirke kl. 19. Umiddelbart etterpå går vi over gårdsplassen til skolens personalrom, der selve stiftelsen av Olavsgildet vil finne sted. Det blir en enkel servering, sier Høibye.

 

Dere skal stifte Norges første katolske gilde siden middelalderen. Ifølge Det Norske Akademis ordbok kan det enten bety «forening av likeberettigede medlemmer med felles interesser» eller «festlig lag; gjestebud». Hva slags gilde er Olavsgilde?

– Gildene er jo opprinnelig en katolsk oppfinnelse, så vi som har tatt initiativet til dette, og arbeidet det frem, går inn for både fellesinteresser og gjestebud, vi. Gildene var sosiale sammenslutningslag på kristelig grunnlag, og det ønsker vi at Olavsgildet også skal være, forteller Høibye.

Hun presiserer at Olavsgildet tror alt det Kirken tror, lærer og forkynner. Det er nedfelt i gildets plattform, som styrelederen oppfordrer alle til å lese. Du finner hele plattformen under saken. 

– Plattformen og statuttene er vårt absolutte fundament, sier hun og informerer om at Olavsgildet kirkerettslig kommer inn under kategorien «privatforening i menigheter», ifølge mgr. Torbjørn Olsen.

– Vi tilhører St. Paul i Bergen. Men vi åpner for at katolikker fra andre menigheter kan melde seg inn. Vi vil trenge økonomisk støtte, og dessuten kan det vel hende at noen kan tenke seg en tur til Bergen for å være med på en av våre samlinger. Muligheten er ihvertfall åpen.

Høibye forteller at flere har gitt uttrykk for et ønske om et møtested med lav terskel, dit man kan ta med seg familiemedlemmer og venner. Mange norske katolikker er konvertitter, og den eneste i sin familie som tilhører Kirken.

– Vi legger opp til at medlemmene kan ta med sine ikke-katolske familiemedlemmer og venner, enten det er et helt enkelt kaffetreff eller en solid helgenfeiring sammen med oss.

Hun er vedgår at Olavsgildet vil ha sin porsjon nerder.

– Et par kamerater møttes for eksempel denne uken for å snakke ølbrygging. Olavsølet er på trappene, virker det som. Med egen etikett.

Navnet «gilde» indiker at dere vil trekke linjene fra historiske begivenheter opp og frem til vår egen tid. Hvorfor det?

– Som faghistoriker kan jeg tenke meg alle mulige grunner for det. Den mest opplagte grunnen er at gildene er en erfaring vi kan bruke. Gildene ble innført i Norge av Olav den helliges nevø, Olav Haraldsson Kyrre. Da snakker vi lange tradisjoner og mye erfaring. Våre lokale katolske tradisjoner og historie er et lem på det store katolske legemet. Så, vi gjeninnfører gildene.

Hva skal Olavgilde tilføre troende i vår samtid, 2018?

– Om jeg må få være så fri, å tilføre norske katolikker selvtillit, kanskje? Dessuten trenger Norge generelt at noen trekker frem noe riktig gammelt fra vår historie, og bruker erfaringen på alvor, og ikke som pynt. Det finnes en trosmessig forming i opprinnelsen til gildene som er nærmest ufattbar i samtiden. Miklagildet i Nidaros spleiset på å bygge Margaretakirken, og skjenket den til byen. Olavsgildet kan kanskje ikke bidra til byutviklingen i Bergen, men det ser ut som om gildeånden har begynt å virke likevel, allerede før gildet er formelt igang. Forslag til eget Olavsmerke blir tegnet. Det har vært snakk om å lage egne rosenkranser. Vi ser inspirasjon til nye tradisjoner og gjøremål inne i den gamle, sier styreleder Anne-Britt Høibye.

 

Inngangsportal for nye medlemmer

På hvilken måte skal Olavsgildet komplettere menighetens tilbud idag, styremedlem Frode Hestad?

– Vi er utadvendte. Vi lager en forening i menigheten hvor man kan ta med seg familie og venner. Det vil kunne fungere som inngangsportal for nye medlemmer, en mulighet for integrering for dem som ønsker det. Det er kanskje starten på en legmannsmisjon – for å låne et ord fra bedehuset.

Olavsgildet tar sitt navn etter Olav den hellige, Norges evige konge. Betyr det at gildet vil vie ham spesiell oppmerksomhet i sitt virke?

– Som det fremgår av vedtektene §1 så har «Olavsgildet» som formål å styrke troslivet i menigheten med særlig vekt på å fremme Olavsfromhet. Det var en betydelig Olavskult i Europa i etterkant av hans død. Olav er blant annet avbildet i Fødselskirken i Bethlehem. Vi ønsker seriøst å ta opp igjen Olavskulten som var den gangen.

Styremedlem Solveig D. Holth kan du gi oss noen eksempler på hva dere vil foreta dere?

– Veien blir nok til mens vi går, men noe av det vi ønsker å gjøre er å markere norske helgendager, og da først og fremst dager knyttet til St. Olav. Stiftelsesmøtet er lagt til 16. oktober, dåpsdagen til Olav, en viktig dag å markere. Vi ønsker også å foreta pilegrimsreiser, både innenlands og utenlands. Det er mange gamle pilegrimsmål i Norge som ikke er så veldig kjent. Dette ønsker vi å belyse mer. Vårt primære pilegrimsmål er Olavsalteret i katedralen i Rouen, der Olav ble døpt. Vi kan også tenke oss å ha samlinger, hvor vi kan komme sammen og samtale om troen, og et sted hvor man kan invitere med seg ikke-katolske ektefeller, familiemedlemmer og venner, sier Holth.

Kanhende tilbyr også Olavsgildet etterhvert en form for «voksenopplæring» som en videreføring av trosopplæringen konvertitter får.

– Det første ordinære møtet vil vi ha i løpet av oktober. Dit vil vi inviterer venner og familie til et enkelt arrangement med litt kaffe og god prat

Kan alle være medlemmer av gildet, eller er det begrenset til katolikker?

– Alle som vil kan delta, men medlemskapet er for katolikker fra 18 år og oppover.

Dere inviterer til stiftelse 16. oktober. Hva vil skje denne dagen?

– Denne dagen vil det ikke skje så veldig mye. Det blir en opplesing av plattformen og vedtektene og en formell innstifting av foreningen. Det vil naturlig nok også bli litt mer informasjon om hva gildet skal være, og så blir det matservering. Det blir selvfølgelig også anledning til å melde seg inn i gildet, forteller Holth.

 

Stiftelse av Olavsgildet

  • Dato: Stiftes tirsdag 16. oktober
  • Klokkeslett: Etter festmessen i St. Paul kirke, Bergen, kl. 19
  • Kontaktinformasjon: Styreleder Anne-Britt Høibye, annebritthoibye@gmail.com

 

 

Plattform for Olavsgildet

Navn og hensikt: Olavsgildet har tatt navn og hensikt etter middelalderens gilder, og Norges evige konge, Den hellige Olav. Gildene ble innført i Norge av kong Olav III Haraldsson Kyrre (1050 – 1093, konge 1067 – 1093). Gildene var foreninger eller selskap på katolsk, kristelig grunnlag som holdt sammenskuddslag til nytte og glede for medlemmene.

Det moderne gildet: Olavsgildet er et selskap eller forening imenigheten, etter kirkerettens kanoniske lov om menighetsforeninger. Se vedtekter for Olavsgildet.

Olavsgildets trosgrunnlag: Olavsgildet tror det Kirken tror, lærer og forkynner.

Olavsgildets hensikter og aktiviteter: I middelaldergildets ånd vil Olavsgildet være både en sosial og åndelig forening hvor medlemmene etter evne tar vare på hverandre, og får mulighet til åndelig fordypelse, og en sosial, samlende plattform og møteplass. Olavsgildet vil oppfordre sine medlemmer til å delta aktivt i menigheten. Alt etter den enkelte medlems stasjon i livet, er det fullt mulig å være et passivt medlem som begrenser seg til å betale årlig medlemskontingent.

Olavsgildet er også en sosial plattform hvor medlemmene kan ta med sine ikke-katolske familiemedlemmer og venner, så disse kan bli kjent med Kirken, katolske skikker og helligdager, sosialt som åndelig.

Olavsgildet skal være en aktør i menigheten som bidrar med å fremme norske katolske tradisjoner, så som å danne gilder og å være medlem av disse, og fremme norske helgener og deres tradisjoner. Gildet vil søke å hente bildetradisjoner, musikk og annet fra norsk og europeisk katolsk historie og tradisjon.

Olavsgildet vil ha/opprette, et internt akademi i gildet som vil bidra med muligheter for fordypelse i troen, og å lære mer om katolisismens historie i Norge og Europa for øvrig, den tidligere og nåtidige tradisjon og praksis. Dette er ment som et supplement til sogneprestens kurs i Kirkens dogma og katekisme.

Olavsgildet vil etter evne være seg sitt misjonsoppdrag bevisst.