Paven og pavedømmet

Få personer er omspunnet av så mange sterke meninger som paven - Den Romersk-Katolske Kirkes øverste leder. Det er få mennesker - katolikker eller andre - som ikke har en eller annen oppfatning om paven og pavedømmet. Du vil finne meninger og holdninger som beveger seg over hele spekteret fra nesegrus beundring til bombastisk fordømmelse av alt paven står for og representerer. Felles for mange som har sterkt uttalte meninger om paven, er at de egentlig vet svært lite om hvem og hva paven og pavedømmet er. Derfor vil vi gjerne få presentere noen enkle fakta.

Pavedømmet er innstiftet av Jesus Kristus selv. Vi finner det i Bibelen - i Matteusevangeliets 16. kapittel fra vers 13. Her finner vi beskrivelsen av hvordan apostelen Peter bekjenner sin tro på hvem Kristus er. Peter sier til Jesus: "Du er Messias - den levende Guds sønn". Etter Peters bekjennelse sier Jesus til ham: "Og det sier jeg deg: Du er Peter (Peter betyr klippe); og på denne klippe vil jeg bygge min kirke, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den. Jeg vil gi deg himmelrikets nøkler; det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen."

Kort tid etter Jesu død og oppstandelse står Peter frem som leder (biskop) for den kristne menigheten i Roma. Siden den gang finner vi en sammenhengende rekke av biskoper i Roma helt frem til vår tid. Allerede i kristendommens tidligste tider ble det en tradisjon at Romas biskop var hele den kristne kirkes øverste leder. Etterhvert ble Romas biskop kalt pave som kort og godt betyr far. Man sier gjerne at den til enhver tid regjerende pave sitter på "Peters stol".

Det faktum av paven innehar kirkens øverste læreembete og at hans ord regnes som "ufeilbarlig" når han klargjør og presiserer viktige trossannheter i kirken har ført til mange misforståelser. Mange tror at dette betyr at paven som person er ufeilbarlig og uten synd. Det er selvfølgelig helt feil. Paven er et helt alminnelig menneske med alle de svakheter, feil og synder som alle andre mennesker har. Det er ikke paven som person som er ufeilbarlig, men kirken ved paveembetet når han uttaler seg "ex cathedra" (fra kateteret) i viktige lærespørsmål. Men ingen pave kan uttale seg ex cathedra ut fra eget forgodtbefinnende. Når han gjør det, (noe som forøvrig skjer meget sjelden), er det for å presisere og klargjøre en trossannhet (som det f.eks. kan ha vært strid om i lengre tid.) Pavens uttalelse må da være i full overenstemmelse med Bibelen og Kirkens tradisjon slik den har eksistert i snart 2000 år.

Det er også viktig å presisere at langt fra alt en pave sier er ex cathedra-uttalelser. Det aller meste er det ikke. Pavens øvrige uttalelser, prekener, rundbrev (kalt encyklikaer) etc. ansees som rådgivende eller retningsgivende for kirkens medlemmer, men de er ikke "ufeilbarlige".

I tillegg til å være den katolske kirkes øverste åndelige leder, er paven også statsleder for verdens minste selvstendige stat - Vatikanstaten - som er lokalisert innenfor Romas bygrenser.

Paven utøver sitt embete i meget nært samarbeide med sine rådgivere - kardinalene - og kirkens øvrige biskoper. Paven velges til sitt embete på livstid, og når en pave dør er det kardinalkollegiet som trer sammen i Roma og velger en ny pave. Det er vanligvis en av kardinalene som blir valgt til ny pave, selv om dette ikke er en absolutt forutsetning.

Paven er altså ingen autoritær skikkelse som dikterer hva alle katolikker skal tro, mene og gjøre. Enhver katolikk er fri til å følge sin samvittighet i sitt daglige liv. Men ingen frihet er reell hvis den ikke har sin basis i et grunnleggende sett med sannheter som er universelle og for alle. Paven er kirkens og Guds tjener med det overordnede ansvar å påse at kirken til enhver tid holder seg til kristendommens grunnsannheter. Det er dette som er pavens fremste oppgave og embete. Et embete som utføres med stor ydmykhet og trofasthet.