New Age - en utfordring for kristenheten

Av May-Lisbeth Myrhaug. Artikkelen er hentet fra tidsskriftet St. Olav, nr. 10-2003.

3. februar 2003 kom Vatikanet med et dokument med tittelen Jesus Kristus, bringer oss livets vann - en kristen refleksjon over New Age. I dokumentet svarer Vatikanet på de utfordringer New Age er for Kirken og sier at det er bare Jesus Kristus som kan gi livets vann. Det 90 siders dokumentet er utarbeidet av "Working group on New Religious Movements", en abeidsgruppe bestående av medlemmer fra ulike pavelige råd, og er et resultat av fem års studium.

Vatikanet har i mange år vært opptatt av sekter og nyreligiøse bevegelser, og allerede i 1986 kom dokumentet Sects and the New Religious Movements. Et eget kardinalkonsistorium var viet dette temaet i 1991, der man så kritisk på bakgrunnen for disse bevegelsenes spredning.

I juli 2003 kom Movements in the Church, en rapport som er skrevet av en tverrfaglig forskningsgruppe under ledelse av fader Rosino Gibellini. En av problemstillingene var: Er sektene kommet inn i kirken gjennom de nye karismatiske bevegelsene? Selv om svaret ble nei, er det en tankevekker at man i Vatikanet har sett det som maktpåliggende å stille dette spørsmålet. Spørsmålstillingen må sees på bakgrunn av at mange av disse nye bevegelsene har mange av sektens kjennetegner.

Innledningsvis sies det at dokumentet er skrevet for katolikker som er engasjert i pastoralt arbeid og som underviser i den kristne tro på ulike nivåer i kirken. Målsetting med dokumentet er å hjelpe katolikker til å finne nøkkelen til å forstå basisprinsippene i New Age-bevegelsen, slik at de lettere kan skille hva som strider mot katolsk lære.

I det første kapittel analyseres konteksten for New Age. Så kommer noen kapitler som omhandler selve idégrunnlaget for bevegelsen. Deretter sammenlignes kristendommen og New Age. Dokumentet innholder også en omfattende ordliste, der forklaringene av de mest sentrale New Age-begrepene inngår, samt en omfattende litteraturliste.

Arbeidsgruppen mente at det i 2003, etter mange års arbeid, var tid for å publisere denne foreløpige rapporten om fenomenet New Age. Videre sier de at i følge New Age er vi kommet i en ny tidsalder - i Vannmannen tidsalder, som assosieres med fred, enhet og harmoni. Det man har registrert, er at New Age appellerer til folk, med den moderne kulturs verdier; frihet, å være autentisk, selvrealisering. Gruppen sier videre at det grunnleggende spørsmålet er: Hva betyr spiritualitet i New Age-kontekst? Svaret er nøkkelen til å forstå forskjellen mellom kristen tradisjon og mye av det som kalles New age..

De positive utfordringer i New Age

Medlemmene i arbeidsgruppen ser også at det kan finnes positive utfordringen i New Age som Kirken kan ta inn over seg. De sier at New Age ikke på noen måte må undervurderes. Bevegelsens suksess er en utfordring til kirken. De gjør også en kritisk selvrefleksjon ved å si at mange mennesker føler at kristendommen ikke lenger gir hva de har behov for, og kanskje har den aldri gitt det til dem som virkelig trengte kirkens støtte. Den åndelige søkingen som leder folk til New Age, er en genuin søken etter en dypere spiritualitet, etter noe som kan berøre deres hjerter på et dypere plan - søken etter en vei som gir mening i en forvirret og ofte ond verden.

Rapporten er positiv til New Ages kritikk av materialismen i dagliglivet, av dagens filosofi, medisinen og psykiatrien, av reduksjonismen som avviser å ta inn over seg religiøs og overnaturlig erfaring. Kritikken av den industrielle kulturens individualisme, som lærer egoisme og som ikke tar hensyn til andre mennesker, den felles fremtiden og miljøet, er også noe kirken er enig i.

Rapporten advarer inn i egne rekker: Om kirken ikke skal bli anklaget for å være døv for folkets lengsler, så må dens egne medlemmer gjøre to ting: Rotfeste seg sterkere i troens fundament og forstå å ta inn over seg den stille gråt i som finnes folks hjerter - en gråt som igjen kan lede dem andre steder, hvis ikke kirken kommer deres åndelige lengsel i møte.

Hva er egentlig New Age?

Det man i utgangspunkt kan si, er at det ikke er noe nytt i New Age, i ordets rette forstand. Mye av ideene og tankegodset er hentet fra teosofien, jødisk kabbalisme, islamsk sufisme, asiatiske religioner som zen-buddhisme, yoga, hinduisme, tidlig kristen gnostisisme, psykologi, astrologi, gammel egyptiske okkult praksis, keltisk kristendom, renessansens  hermetisme, urfolks religioner osv.

Arbeidsgruppen kommer her med en del begrepsavklaringer og sier at kristne i den vestlige delen av verden ofte kommer i kontakt med deler av denne bevegelsens elementer i ulike sammenhenger. New Age er ikke en "bevegelse" i ordets rette forstand, og heller ikke hva man forbinder med termene "kult" og "sekt". New age er "spredt gjennom" alle kulturer via musikk, filmer, seminarer, retretter, workshops, terapiformer og mange andre aktiviteter. New Age er ikke en strømlinjet uniformert bevegelse, men et løst nettverk av praktiserende, hvis målsetting er å tenke globalt og handle lokalt. De som er med i nettverket trenger nødvendigvis ikke å kjenne hverandre, endog mindre å møtes. Den har en synkretistisk struktur hvor noen av de nevnte ideer mer eller mindre er inkorporert på ulike nivåer og grener i nettverket.  

New Age som fenomen ble mer eller mindre løselig organisert på 1960-tallet. Men går vi ennå lengre tilbake i historien, ser vi at astrologi allerede ble brukt i det gamle Mesopotamia og senere i middelalderen. Reinkarnasjonstanken kommer fra hinduismen, men har en helt motsatt tolkning i New Age, tatt fra teosofien. Bruk av krystaller var viktig i kinesisk og japansk medisin. Så det "nye" er likevel ikke nytt: Det nye er hvordan man blander tingene sammen og fortolker det i tråd med New Ages åndelige univers. Et kjennetegn ved det nyåndelige er at det tilhører forbrukerkulturen: Forbrukerkulturens vesen er dens sans for nytelse, hurtige forandringer og valgmuligheter. Vekten ligger fremfor alt på det sanselige, på estetikk og fantasi, stemning, nærhet og opplevelser.

Å anvende begrepet "hellig", er lite egnet i nyåndelig sammenheng, det riktige ordet er at nyreligiøsitet ikke helliggjør, men fortryller tilværelsen, skriver Alver i boken Myte, Magi og Mirakel. Det er en veldig presis beskrivelse.

Et av de viktigste kjennetegn ved New Age er de gnostiske innslagene. Det esoteriske er nært forbundet med gnostisisme, en hemmelig kunnskap som bare få mennesker har tilgang til. Den esoteriske kunnskap føres vider fra mester til elev. I stedet for Gud snakker de om en upersonlig energi som er immanent i verden, og som forener alt i kosmos. Mennesket er mottaker av den guddommelige gnist som kalles energi. Moder Jord eller Gaia erstatter Gud i New Ages forestillingsverden.

Reinkarnasjonstanken er sentral i New Age. Selve reinkarnasjonen hører hjemme i hinduismens sykliske oppfatning av tilværelsen. Atman, eller personlighetens guddommelige kjerne, vandrer fra kropp til kropp i et syklisk livsløp bestemt av karma, som sier noe om hvordan man har levd i det foregående liv: Håpet er å bli fridd fra stadige gjenfødsler. I New Age, som her har sine ideer fra teosofien, har det fått en helt annen betydning, og da som deltaker i en kosmisk utvikling. Gjennom meditasjonsteknikker og drømmer kan man få tilgang til tidligere stadier i den kosmiske utviklingen.

Hva bør kirken gjøre?

Arbeidsgruppen peker på en del tiltak og poengterer at Den katolske kirke selv har et effektivt nettverk, som burde bli bedre brukt. For eksempel den i sin midte et stort antall pastoralsentre, kultursentre og senter for spiritualitet. Idealistisk sett kunne disse bli brukt mer kreativt som møteplasser, ved å etablere forumer for studier og dialog, for på den måten å kunne "fange opp" de som lar seg fortrylle av New Age.

Det finnes også kristne grupper som arbeider med å ta vare på jorden, som Guds skaperverk.  Arbeidsgruppen ønsker at man på en mer kreativ måte får frem det økologiske verdigrunnlaget også i kristendommen, ut fra forståelsen av jorden som Guds skaperverk. Økologiske verdier og miljøansvar bør komme tydeligere frem i undervisningen på katolske skoler og seminarer. Samtidig bør man være på vakt, for i New Ages dype økologiske forståelse, ligger ofte panteistiske og gnostiske prinsipper.

Arbeidsgruppen formulerer prinsipper og plan for det som er pave Johannes Paul IIs store anliggende i vår tid: en ny evangelisering av Europa. Begynnelsen på det tredje årtusen er en ny tid, kairos, for evangelisering. Kontakt med troens kilder er viktig for at en skal kunne forkynne troen. En av de beste redskaper er Den katolske kirkens Katekisme. Det finnes også en rik åndelig arv fra hellige kvinner og menn i historien og av i dag som man burde fordype seg i. Arbeidsgruppen spør også om vi har glemt kunsten som en viktig trosformidler: Er det slik at kristendommens rike symbolisme, det kunstriske, det estetiske og musikalske tradisjoner er ukjent, eller har de bare blitt glemt? Om så har skjedd, gjenstår et stort arbeide for Kirken: Å synliggjøre at Gud på en helt spesiell måte kommer til syne i disse kunstneriske uttrykksformer.

Dialogen mellom kristendom og New Age vil lykkes bedre hvis man legger vekt på det følelsesmessige og det symbolske språk. Kirken har en stor, rik åndelig arv og de store katolske ordener og bærere av sterke bønnetradisjoner - tidebønner, meditasjon og spiritualitet som kunne bli mer aktivt tilbudt alle som er åndelige søkende. En måte å hjelpe mennesker i deres åndelig søken på, er å lære dem å brukemeditasjonsteknikker og snakke om bønnens betydning på bakgrunn av egne erfaringer.

En av dem som tilhører New Age har en gang sammenlignet de tradisjonelle religioner med katedraler og New Age med en verdensomspennende markedsplass. Arbeidsgruppen sier at man kan, om man vil, bruke dette eksemplet og si at de kristne i langt større grad bør gå ut av katedralen og ut på den allmenne markedsplass, så evangeliet kan forkynnes der menneskene lever, arbeider og bor. Det er nå vi som kristne skal handle, for å bringe ut det glade budskap om Jesus Kristus, som gir oss det levende vann. Kristne må gå ut fra kirken mettet av ord og det hellige sakrament og bringe ut evangeliet til alle mennesker i alle deres faser av livet. Den hellige messens sluttord: "Messen er til ende. Gå med fred!" betyr: Gå ut og vær medmenneske og misjonær.

Et sitat fra pave Johannes Paul IIs apostoliske brev Novo millennio ineunte (1995) avslutter dokumentet, som er en allmenn oppfordring til alle om evangelisering, over alt hvor man måtte befinne seg. 

Avsluttende refleksjoner

Ut fra mitt ståsted synes dokumentet å være balansert, og det viser at arbeidsgruppen etter mange års studium har opparbeidet seg et stort kunnskapsnivå om fenomenet New Age. Et slikt arbeidsprosjekt kan ikke være helt enkelt, og derfor er det forståelig at de presiserer at prosessen ennå ikke er sluttført og at det fremlagte dokument er av foreløpig karakter.

Selv om dokumentet er å regne som et "motskriv" mot New Age, finnes det lite av klar fordømmelse av de som praktisere "denne form for åndelighet." Her finnes på den ene siden en klar advarsel mot New Age-idéer, og det presiseres at de ikke er forenelige med katolsk tro og lære. Samtidig viser det også til positive strømninger i New Age, som f. eks. den økologiske og antimaterialistiske bevissthet. Eller, som erkebiskop Michael Fitzgerald, president i Rådet for interreligiøs dialog, sier: Det finnes positive aspekter i New Age, men ser man på det samlet, er det ikke i tråd med Kirkens tro. Fremfor alt tar Kirken også selvkritikk og oppfordrer alle til å ta den åndelige lengsel og søken på alvor. Dette er en utfordring for Kirken.