12 medlemmer av den dominikanske familie fra erkebispedømmet Barcelona (d. 1936)

Denne gruppen består av tolv martyrer fra den dominikanske familie i erkebispedømmet Barcelona (Doce miembros de la Familia Dominicana). To av dem var gifte legmenn og dominikanertertiarer (Terciario de la Orden de San Domingo) (Tertius Ordo Sancti Dominici – TOSD) (seglares), én var kontemplativ dominikanernonne (Orden de Predicadores) (Ordo Fratrum Praedicatorum – OP) (monja), to var dominikanske ordenssøstre (Orden de Santo Domingo – Dominicas) (Ordo Sancti Dominici – OSD) (hermanas) i kongregasjonen Dominicas de la Enseñanza de la Inmaculada [Enseñanza = undervisning] og syv var ordenssøstre i kongregasjonen Dominicas de la Anunciata.

Den 19. desember 2005 undertegnet pave Benedikt XVI dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente deres død som et martyrium in odium fidei – «av hat til troen», og de fikk dermed tittelen Venerabilis, «Ærverdige».

De ble saligkåret den 28. oktober 2007 i Roma av pave Benedikt XVI i gruppen «498 salige martyrer fra Den spanske Borgerkrig». Dette var den største saligkåringen i Kirkens historie – den gamle «rekorden» var det den ærverdige pave Johannes Paul II (1978-2005) som hadde, da han den 11. mars 2001 saligkåret 233 salige martyrer fra Den spanske borgerkrigen (d. 1936-38). Som vanlig under dette pontifikatet ble seremonien ikke ledet av paven selv, men av hans representant, i dette tilfelle kardinal José Saraiva Martins CMF, prefekt for Helligkåringskongregasjonen i Vatikanet. Under saligkåringsmessen ble det opplyst at paven har bestemt at minnedagen for de 498 martyrene skal være 6. november.

2A: 2 legdominikanere

65. Den salige Anterus Mateo García (sp: Antero), gift legmann fra erkebispedømmet Barcelona og legdominikaner TOSD. Han ble født den 4. mars 1875 i Valdevimbre i provinsen León i regionen Castilla y León i Spania. Han var den eldste av ni søsken og ble døpt den 6. mars med navnene Antero Marcelino Lucio. Han ble fermet (konfirmert) den 24. mai 1887. Den 27. januar 1902 inngikk han ekteskap med Manuela Trabadelo Malagón. Av jobbhensyn slo de seg ned i Cembranos i León, men de måtte flytte til Barcelona i 1916. Der fikk han jobb i jernbanen (Los Ferrocarriles del Norte).

Sammen med sin hustru ble Anterus legdominikaner og var også medlem av «Nattlig tilbedelse» (Adoración Nocturna). På noen valfarter til Lourdes var han bårebærer for pasienter, og han besøkte regelmessig syke. Han var far til åtte barn, hvorav en sønn var dominikaner og en datter var uskodd karmelitt.

Da borgerkrigen brøt ut i juli 1936 ble hans hus ransaket. Den 6. august dro han til jernbanestasjonen Francia i Barcelona for å vente på sin hustru og sin karmelittiske datter som kom fra Valencia sammen med andre nonner. Han ble arrestert, men hans slektninger klarte å få satt ham fri etter noen timer. Han fikk ordre om å gå på arbeid som vanlig på jernbanestasjonen Norte (nord), men den 8. august kom han ikke hjem. Ved solnedgang kom en gruppe militsmenn og fjernet ham fra arbeidsstedet med makt. De tok ham med til Sant Andreu de Palomar i provinsen Barcelona, og under broen som hadde navnet Dragón, led han martyrdøden den 8. august 1936, 61 år gammel.

66. Den salige Mikael Peiró Victori (sp: Miguel; kat: Miquel), gift legmann fra erkebispedømmet Barcelona og legdominikaner TOSD. Han ble født den 7. februar 1887 i Aiguafreda (sp: Ayguafreda) i bispedømmet Vic i provinsen Barcelona i regionen Catalonia i Spania. Han ble døpt den 8. februar med navnene Miguel Mariano Ricardo. Han kom fra en familie med type kristne røtter og var bror av den salige dominikanerpateren Raimund Peiró Victori OP (sp: Ramón) (1891-1936), som også led martyrdøden under borgerkrigen og ble saligkåret den 11. mars 2001.

Da faren døde i 1894, begynte Mikael på skolen for foreldreløse i Sant Julià de Vilatorta i Barcelona, som ble drevet av Patrene av den hellige familie (Padres de la Sagrada Familia). Senere flyttet han for å bo sammen med sin mor i Roda de Ter i Barcelona, hvor en skole ble drevet av hans tante Dominga Victori, den første generalsekretæren for Dominicas de la Anunciata. Han arbeidet i vevefabrikken Tecla Sala, og i 1913 ga eieren ham en ledende stilling i en annen fabrikk han eide i Hospitalet de Llobregat i Barcelona.

Den 30. januar 1915 giftet han seg med Francisca Ribes Roger fra Roda de Ter. Han trådte inn hos legdominikanerne og samarbeidet med en krets katolske arbeidere som også var tilknyttet dem. Han var også en stor fan av fotball. Blant hans sønner var fray José, dominikansk student som døde som en følge av de religiøse forfølgelsene i 1938.

Den 24. juli 1936 dro han til Barcelona på jakt etter nytt om sin bror Raimund. På veien så han branner og vanhelligelse av kirker og ordenshus. Han vendte tilbake dypt skamfull ved solnedgang, ba rosenkransen med familien, og så snart den var ferdig, rundt klokken elleve om kvelden, ble han tatt i sitt eget hus. De lette også etter sønnen José. Han tok farvel med sin hustru med ordene: «Vi ses i himmelen». Kort etter hørtes skudd som tok hans liv, 49 år gammel. Det var den 25. juli 1936 i Hospitalet de Llobregat i Barcelona. Hans enke krevde at det ble plassert et krusifiks i kisten.

2B: 10 dominikanersøstre

67. Den salige Buenaventura (Ventureta) Sauleda Paulís, kontemplativ ordenssøster OP, ordensnavn Josefina. Hun ble født den 30. juli 1885 i San Pol de Mar i provinsen Barcelona i regionen Catalonia i Spania. Hun ble døpt den 5. august og mottok sin første kommunion den 23. mai 1897. Hun fikk sin utdannelse på skolen som Dominicas de la Anunciata drev i hjembyen. Hun var kateket, spesielt blant fattige barn, og hun vurderte å tre inn hos Barmhjertighetens døtre. I stedet trådte hun endelig i 1905 inn i klosteret Montesión i Barcelona, i dag i Esplugues de Llobregat i Barcelona, i bispedømmet Sant Feliu de Llobregat. Hun hadde suksessivt embetene som sykepasser, kantor, prokurator, priorinne og novisemester.

Den 19. juli 1936 måtte hun forlate klosteret sammen med de andre søstrene og finne tilholdssted på ulike steder. Hun kunne ha tatt tilflukt hos slektninger i hjembyen, men hun foretrakk å være sammen med andre nonner og tok ledelsen blant dem. Om morgenen den 31. august ble hun arrestert og satt under strengt forhør i tolv timer. De krevde blant annet at hun skulle avsløre hvor kapellanen og de andre søstrene befant seg, men de oppnådde ikke at hun avslørte noen.

Fullstendig utslitt utbrøt hun til slutt: «Jeg klarer ikke mer. Gi meg litt vann, for jeg brenner!» Hun fikk det for at hun skulle fortsette å snakke. Da kvelden kom, ble hun ført ut i gaten, og da hun så bilen som sto klar til å føre henne bort, sa hun: «Hvis dere skal drepe meg, hvorfor ikke gjøre det her?» Men hennes martyrium fortsatte. Dagen etter fant de hennes lik på travbanen. Hun var 51 år gammel og døde den 31. august 1936 i Barcelona. Hun er den første saligkårede spanske kontemplative dominikanernonne.

68. Den salige Maria del Carmen Zaragoza y Zaragoza (sp: María), ordenssøster OP (de la Enseñanza). Hun ble født den 1. juni 1888 i Villajoyosa i provinsen Alicante og bispedømmet Orihuela i regionen Valencia i Spania. Hun ble døpt samme dag. Hun var datter av en kaptein i handelsflåten og tilbrakte barndommen rundt Biscaya-bukten, i Santoña, San Vicente de la Barquera, hvor hun ble fermet (konfirmert) den 18. mai 1895, og Algorta. Fra hun var femten år tilbrakte hun de neste ni årene i Villajoyosa. Hun tilhørte foreningen Marias døtre.

24 år gammel flyttet hun til Barcelona. Der besøkte hun gamle fattige og foreldreløse og syke barn på asyler og sykehus. Hun trådte den 22. juli 1916 inn i kommuniteten til Dominikanerinner av St. Katarina av Siena i Barcelona, som i dag tilhører kongregasjonen Dominicas de la Enseñanza de la Inmaculada (Enseñanza = undervisning). Hun avla sine løfter den 18. februar 1918. Hun tok seg av klasser med barn og hadde embetet som portner.

Den 18. juli 1936 brøt den spanske borgerkrigen ut. For bakgrunn, se Martyrer fra Den spanske borgerkrigen. Samme dag oppløste søstrene sin kommunitet og så seg om etter tilflukt hos vennligsinnede slektninger eller andre. Sammen med den salige sr. Maria Rosa Adrover Martí, som hun deretter skulle holde sammen med, ble hun ønsket velkommen i hjemmet til venner. Hun ba for omvendelsen av sine forfølgere og viste seg villig til å lide martyrdøden.

Den 7. august besøkte priorinnen dem og ga dem penger slik at de kunne komme seg til Valencia, hvor familien bodde. Før den forestående ransakingen bestemte de seg samme dag for å reise, og de gikk ut. Men de ble tatt kort tid etter, og natten mellom 7. og 8. august ble de to søstrene ført til landeveien til Molins de Rei, og før midnatt den 7. august 1936 led de martyrdøden i skogen Lledoner i Vallirana i provinsen Barcelona. Sr. Maria del Carmen var 48 år gammel.

69. Den salige Maria Rosa Adrover Martí (sp: María), ordenssøster OP (de la Enseñanza). Hun ble født den 22. juli 1888 i San Roque i provinsen Cadíz i regionen Andalucía i Spania. Der arbeidet hennes far som assistent i marinen. Hun ble døpt den 17. juli med navnet Antonia. Hun ble fermet (konfirmert) den 19. februar 1889. Som svært ung flyttet hun sammen med sine foreldre til Vilanova i la Geltrú i provinsen Barcelona og senere til Tortosa i Tarragona.

Fra hun var åtte år til hun var 27 bodde hun i Villajoyosa i Alicante. Hun var den eldste av tre søsken, og de mistet snart sine foreldre. Hun tilhørte foreningen Døtre av Maria (Hijas de María) og Brorskapet av Carmen (Cofradía del Carmen). I 1915 flyttet hun til Barcelona. Han arbeidet som syerske og i tjeneste for grevene av Güell. Hun ble den 31. juli 1920 opptatt i kommuniteten til Dominikanerinner av St. Katarina av Siena i Barcelona, som i dag tilhører kongregasjonen Dominicas de la Enseñanza de la Inmaculada (Enseñanza = undervisning). Hun avla sine løfter den 18. februar 1922.

Hun underviste barn som ellers ikke fikk utdannelse, og hun hadde posten som sakristan. Hun var utstyrt med betydelige pedagogiske talenter og skapte stor tillit blant sine elever. Hennes arbeid satte varige spor.

Den 18. juli 1936 brøt den spanske borgerkrigen ut. For bakgrunn, se Martyrer fra Den spanske borgerkrigen. Samme dag oppløste søstrene sin kommunitet og så seg om etter tilflukt hos vennligsinnede slektninger eller andre. Sammen med den salige sr. Maria del Carmen Zaragoza y Zaragoza, som hun deretter skulle holde sammen med, ble hun ønsket velkommen i hjemmet til venner.

Den 7. august besøkte priorinnen dem og ga dem penger slik at de kunne komme seg til Valencia, hvor familien bodde. Før den forestående ransakingen bestemte de seg samme dag for å reise, og de gikk ut. Men de ble tatt kort tid etter, og natten mellom 7. og 8. august ble de to søstrene ført til landeveien til Molins de Rei, og før midnatt den 7. august 1936 led de martyrdøden i skogen Lledoner i Vallirana i provinsen Barcelona. Sr. Maria Rosa var 48 år gammel.

70. Den salige Ramona Fossas Románs, ordenssøster OP (de la Anunciata), ordensnavn Ramona de Santo Domingo, født den 1. november 1881 i Ripoll i provinsen Girona (sp: Gerona) og bispedømmet Vic i regionen Catalonia i Spania. Hun ble døpt kort etter og registrert i det sivile registeret den 3. november med navnene Ramona Rosa Eudalda. Hun gikk på en skole som ble drevet av søstrene Carmelitas de la Caridad.

Da hun var nitten år gammel, døde hennes far og den eldste av hennes fire brødre, og hun hjalp sin mor ved å arbeide som syerske. Hun besøkte også fattige og syke i deres hjem og på sykehusene. Den 6. juli 1903 trådte hun inn i kongregasjonen Dominicas de la Anunciata. Hun ble postert i kommunitetene i Vic, Villanueva de Castellón (Valencia), Valencia, Sant Vicenç de Castellet (Barcelona), Játiva (Valencia), Castell del Remei (Lérida), Gerona, Pineda de Mar og Canet de Mar, og klostrene i Montserrat og i Calle Trafalgar i Barcelona. I de tre sistnevnte kommunitetene var hun priorinne.

Den 27. juli 1936 fikk søstrene Ramona Fossas, Adelfa Soro, Teresa Prats, Otilia Alonso og Ramona Perramón ordre om å forlate sitt kloster i Calle Trafalgar i Barcelona for å møte til avhør. Forhørerne på ulike steder viste stor utholdenhet i forsøkene på å få dem til å falle fra sin tro, forlate ordenslivet og gå med på deres uærlige forslag, men de svarte med uovervinnelig oppriktighet og fasthet. Under påskudd av å ville kjøre dem tilbake til klosteret førte de dem til en lastebil, men denne satte kursen mot fjellene i Tibidabo. De passerte byen Vallvidrera i provinsen Barcelona, hvor de ved veien som het El Fero (i dag Les Monges), fikk søstrene til å stige ned fra lastebilen. Deretter ble de skutt en etter en. To av dem, Otilia Alonso og Ramona Perramón, overlevde imidlertid og kunne fortelle søstrenes lidelseshistorie. Sr. Ramona Fossas Románs, martyrgruppens leder, var 54 år gammel. Det var den 27. juli 1936.

71. Den salige Adelfa Soro Bó, ordenssøster OP (de la Anunciata). Hun ble født den 6. mars 1887 i Villanueva de Castellón i regionen Valencia i Spania. Hun ble døpt dagen etter med navnene Adelfa Josefa Fermina og fermet (konfirmert) av kardinal Antolín Monescillo i 1895. Hun fikk sin utdannelse på den skolen som nettopp var åpnet i hjembyen av dominikanersøstre fra kongregasjonen Dominicas de la Anunciata. Hun sluttet seg selv til denne kongregasjonen den 3. mars 1905, og hun avla sine løfter den 30. april 1907.

Hun hadde spesielle musikalske evner, og hun ga undervisning i sang og pianospill. Hun ble postert i Sant Andreu de Palomar (Barcelona), Gerona (kollegiet Nuestra Señora Del Rosario), Salt (Gerona), Castell del Remei (Lérida) og til slutt i klosteret i Calle Trafalgar i Barcelona. Hun hadde en positiv natur og prøvde å oppmuntre sine mer skremte søstre i tider hvor forfølgelsene av de kristne truet.

Den 27. juli 1936 fikk søstrene Ramona Fossas (priorinnen), Adelfa Soro, Teresa Prats, Otilia Alonso og Ramona Perramón ordre om å forlate sitt kloster i Calle Trafalgar i Barcelona for å møte til avhør. Forhørerne på ulike steder viste stor utholdenhet i forsøkene på å få dem til å falle fra sin tro, forlate ordenslivet og gå med på deres uærlige forslag, men de svarte med uovervinnelig oppriktighet og fasthet. Under påskudd av å ville kjøre dem tilbake til klosteret førte de dem til en lastebil, men denne satte kursen mot fjellene i Tibidabo. De passerte byen Vallvidrera i provinsen Barcelona, hvor de ved veien som het El Fero (i dag Les Monges), fikk søstrene til å stige ned fra lastebilen. Deretter ble de skutt en etter en. To av dem, Otilia Alonso og Ramona Perramón, overlevde imidlertid og kunne fortelle søstrenes lidelseshistorie. Sr. Adelfa Soro Bó var 49 år gammel. Det var den 27. juli 1936.

72. Den salige Teresa Prats Martí, ordenssøster OP (de la Anunciata). Hun ble født den 8. januar 1895 i Ciutadilla i provinsen Lleida (sp: Lérida) og erkebispedømmet Tarragona i regionen Catalonia i Spania. Hun ble døpt dagen etter. Hun gikk på den nasjonale skolen, og som trettenåring var hun allerede en dyktig syerske. For å kunne hjelpe familien viet hun seg til å sy og brodere. Hun var medlem av foreningen Døtre av Maria, sang i kirkekoret og var medlem av kateketgruppen. Hun besøkte syke og pleide dem så godt hun kunne.

Da hun var 23 år gammel, fikk hun plass på sømverkstedet som dominikanersøstrene i kongregasjonen Dominicas de la Anunciata drev ved siden av klosteret i Montserrat. Hun trådte selv inn i kongregasjonen den 11. september 1920, og hun avla sine løfter den 5. april 1922. Hun ble sendt til kommunitetene i Horta i Barcelona, Sant Viçens de Castellet og Vic som kokk, lærer for arbeidere og for elevene på kostskolen, og til slutt til klosteret i Calle Trafalgar i Barcelona.

Den 27. juli 1936 fikk søstrene Ramona Fossas (priorinnen), Adelfa Soro, Teresa Prats, Otilia Alonso og Ramona Perramón ordre om å forlate sitt kloster i Calle Trafalgar i Barcelona for å møte til avhør. Forhørerne på ulike steder viste stor utholdenhet i forsøkene på å få dem til å falle fra sin tro, forlate ordenslivet og gå med på deres uærlige forslag, men de svarte med uovervinnelig oppriktighet og fasthet. Under påskudd av å ville kjøre dem tilbake til klosteret førte de dem til en lastebil, men denne satte kursen mot fjellene i Tibidabo. De passerte byen Vallvidrera i provinsen Barcelona, hvor de ved veien som het El Fero (i dag Les Monges), fikk søstrene til å stige ned fra lastebilen. Deretter ble de skutt en etter en. To av dem, Otilia Alonso og Ramona Perramón, overlevde imidlertid og kunne fortelle søstrenes lidelseshistorie. Sr. Teresa Prats Martí var 41 år gammel. Det var den 27. juli 1936.

73. Den salige Otilia Alonso González, ordenssøster OP (de la Anunciata). Hun ble født den 31. desember 1916 i Enfistiella i Nembra i regionen Asturias i Spania. Hun ble døpt den 2. januar 1917 og fermet (konfirmert) den 11. november 1925. Hun mistet sin mor da hun var to år gammel, men ble ønsket velkommen med stor kjærlighet av farens andre hustru. Hun begynte sin utdannelse i den nasjonale skolen og fullførte den hos dominikanersøstre fra kongregasjonen Dominicas de la Anunciata i Caborana.

Hun trådte selv inn i kongregasjonen i Vic den 10. april 1932, og hun avla sine løfter den 15. oktober 1933. Hun hadde akkurat fornyet sine løfter i 1935 da hun ble sendt til klosteret i Calle Trafalgar i Barcelona for å begynne å undervise. Da Den spanske borgerkrig brøt ut den 18. juli 1936, ble søstrene først værende i kommuniteten mens de ventet på å få en mulighet til å søke tilflukt i Asturias.

Den 27. juli 1936 fikk søstrene Ramona Fossas (priorinnen), Adelfa Soro, Teresa Prats, Otilia Alonso og Ramona Perramón ordre om å forlate sitt kloster i Calle Trafalgar i Barcelona for å møte til avhør. Forhørerne på ulike steder viste stor utholdenhet i forsøkene på å få dem til å falle fra sin tro, forlate ordenslivet og gå med på deres uærlige forslag, men de svarte med uovervinnelig oppriktighet og fasthet. Under påskudd av å ville kjøre dem tilbake til klosteret førte de dem til en lastebil, men denne satte kursen mot fjellene i Tibidabo. De passerte byen Vallvidrera i provinsen Barcelona, hvor de ved veien som het El Fero (i dag Les Monges), fikk søstrene til å stige ned fra lastebilen. Deretter ble de skutt en etter en. To av dem, Otilia Alonso og Ramona Perramón, overlevde imidlertid og kunne fortelle søstrenes lidelseshistorie.

Sr. Otilia ble tatt vare på av nestekjærlige mennesker som tok henne med til et provisorisk hospital som ble drevet av Røde Kors. Gjennom en lege fikk hun sendt en beskjed til familien. Hun ba om at han besøkte hennes foreldre og fortelle dem at hun døde tilfreds og ren, totalt overgitt til Guds vilje. Før hun døde, ba hun om en medalje for å kysse den og be. Litt under to timer senere døde hun den 27. juli 1936 i Barcelona, nitten år gammel.

74. Den salige Ramona Perramón Vila, ordenssøster OP (de la Anunciata), ordensnavn Ramona del Dulce Nombre. Hun ble født den 29. august 1898 i Vic i provinsen Barcelona i regionen Catalonia i Spania. Hun ble døpt noen dager senere i kirken La Pietat med navnene Ramona Rosa María. Hun ble fermet (konfirmert) i kirken Santo Domingo den 10. september 1898. Hun tjente som hushjelp, arbeidet i en tekstilfabrikk og gikk på en skole drevet av dominikanersøstre fra kongregasjonen Dominicas de la Anunciata.

Hun trådte inn i kongregasjonen den 13. september 1920. Hun avla sine evige løfter den 5. april 1928. I 1922 var hun allerede i klosteret i Calle Trafalgar i Barcelona. Da Den spanske borgerkrig brøt ut den 18. juli 1936, ble søstrene først værende i kommuniteten mens de ventet på å få en mulighet til å søke tilflukt i Asturias.

Den 27. juli 1936 fikk søstrene Ramona Fossas (priorinnen), Adelfa Soro, Teresa Prats, Otilia Alonso og Ramona Perramón ordre om å forlate sitt kloster i Calle Trafalgar i Barcelona for å møte til avhør. Forhørerne på ulike steder viste stor utholdenhet i forsøkene på å få dem til å falle fra sin tro, forlate ordenslivet og gå med på deres uærlige forslag, men de svarte med uovervinnelig oppriktighet og fasthet. Under påskudd av å ville kjøre dem tilbake til klosteret førte de dem til en lastebil, men denne satte kursen mot fjellene i Tibidabo. De passerte byen Vallvidrera i provinsen Barcelona, hvor de ved veien som het El Fero (i dag Les Monges), fikk søstrene til å stige ned fra lastebilen. Deretter ble de skutt en etter en. To av dem, Otilia Alonso og Ramona Perramón, overlevde imidlertid og kunne fortelle søstrenes lidelseshistorie.

I likhet med sr. Otilia ble sr. Ramona brakt til et provisorisk hospital som ble drevet av Røde Kors. Hun var imidlertid alvorlig såret og overlevde bare noen timer før hun døde den 27. juli 1936 i Barcelona, 37 år gammel.

75. Den salige Reginalda Picas Planas, ordenssøster OP (de la Anunciata). Hun ble født den 25. mai 1895 i Borredà i provinsen Barcelona og bispedømmet Vic i regionen Catalonia i Spania. Hun ble døpt dagen etter og ble fermet (konfirmert) den 23. november 1895. Hun fikk sin første utdannelse på den nasjonale skolen og deretter på den skolen i hjembyen som ble drevet av dominikanersøstre fra kongregasjonen Dominicas de la Anunciata.

Hun trådte selv inn i kongregasjonen den 24. mars 1919 etter en tid med arbeidserfaring. Hun avla sine løfter den 30. september 1920. Allerede som liten jente hadde hun drømt om å bli martyr. Hun var også alvorlig prøvet av sykdom. Hun ble sendt til regionen Asturias og ble satt til ulikt arbeid og undervisning i grunnskolen. Hun ble sendt til kommunitetene i Boo (Aller), Oviedo, Ablaña (Mieres), Sama de Langreo og Gijón. Mot slutten av sitt liv ble hun sendt til kollegiet i Manresa i provinsen Barcelona. Den 1. januar kommenterte hun til en annen nonne at Gud ikke hadde gitt henne lov til å bli martyr i Asturias, men hun hadde en følelse av at det kom til å skje i Catalonia.

Den 18. juli brøt den spanske borgerkrigen ut. Den 26. juli ransaket en gruppe militsmenn den adressen i Manresa hvor sr. Reginalda hadde søkt tilflukt sammen med den salige sr. Rosa Jutglar Gallart. De ble utsatt for latterliggjøring og uanstendige forslag. Men de var faste i sin tro og innstilt på martyriet. Dagen etter, den 27. juli, var militsen på jakt etter sr. Rosa i et annet sted hvor de hadde gjemt seg. Der var også sr. Reginalda, og de ble arrestert sammen. De ble drept i Castellgalí i Els Torrents i Manresa. Sr. Reginalda var 41 år gammel. Begges jordiske rester finnes i en grav i kirken Vår Frue av Valldaura i Manresa.

76. Den salige Rosa Jutglar Gallart, ordenssøster OP (de la Anunciata). Hun ble født den 25. januar 1900 i Sabassona i provinsen Barcelona og bispedømmet Vic i regionen Catalonia i Spania. Hun ble døpt den 27. januar og fermet (konfirmert) den 15. august 1901. Hun fikk sin første utdannelse i en skole som ble drevet av dominikanersøstre fra kongregasjonen Dominicas de la Anunciata i Folgarolas i Barcelona. Deretter arbeidet hun i en fabrikk.

Hun trådte inn i kongregasjonen den 19. mars 1920 og avla sine løfter den 30. september 1921. Allerede samme år kom hun til kollegiet i Manresa i provinsen Barcelona. Der hadde hun ansvaret for avdelingen for de minste barna og ble høyt elsket av dem. Noen av barna husket lenge etterpå den moderlige omsorg hun overøste dem med. Hun var jovial, enkel og uskyldig.

Den 18. juli brøt den spanske borgerkrigen ut. Den 26. juli ransaket en gruppe militsmenn den adressen i Manresa hvor sr. Rosa hadde søkt tilflukt sammen med den salige sr. Reginalda Picas Planas. De ble utsatt for latterliggjøring og uanstendige forslag. Men de var faste i sin tro og innstilt på martyriet. Dagen etter, den 27. juli, var militsen på jakt etter sr. Rosa i et annet sted hvor de hadde gjemt seg. Der var også sr. Reginalda, og de ble arrestert sammen. De ble drept i Castellgalí i Els Torrents i Manresa. Sr. Rosa var 36 år gammel. Begges jordiske rester finnes i en grav i kirken Vår Frue av Valldaura i Manresa.