14 dominikanere fra bispedømmet Santander (d. 1936)

Denne gruppen består av fjorten dominikanere (Ordo Fratrum Praedicatorum – OP), åtte prester og seks legbrødre.

Den 16. desember 2006 undertegnet pave Benedikt XVI dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente deres død som et martyrium in odium fidei – «av hat til troen», og de fikk dermed tittelen Venerabilis, «Ærverdige».

De ble saligkåret den 28. oktober 2007 i Roma av pave Benedikt XVI i gruppen «498 salige martyrer fra Den spanske Borgerkrig». Dette var den største saligkåringen i Kirkens historie – den gamle «rekorden» var det den ærverdige pave Johannes Paul II (1978-2005) som hadde, da han den 11. mars 2001 saligkåret 233 salige martyrer fra Den spanske borgerkrigen (d. 1936-38). Som vanlig under dette pontifikatet ble seremonien ikke ledet av paven selv, men av hans representant, i dette tilfelle kardinal José Saraiva Martins CMF, prefekt for Helligkåringskongregasjonen i Vatikanet. Under saligkåringsmessen ble det opplyst at paven har bestemt at minnedagen for de 498 martyrene skal være 6. november.

De fjorten martyrene er:

430: Den salige Henrik Izquierdo Palacios (sp: Enrique), prest OP. Han ble født den 17. februar 1890 i Oviedo i regionen Asturias i Spania. Han ble døpt den 19. februar og fermet (konfirmert) den 3. april 1893. Han begynte på bispedømmets seminar, men senere ba han om å bli opptatt i dominikanerordenen. Han gjennomførte sitt novisiat og avla sine første løfter den 9. september 1906 i Padrón i La Coruña. Han studerte filosofi i Corias i Asturias, og fra 1910 studerte han teologi i Salamanca. Han ble presteviet den 28. mars 1914. Han underviste på de apostoliske skolene i Corias og Navelgas, begge i Asturias, og i Las Caldas de Besaya i Santander, hvor han var superior og direktør. Overalt og alltid var han et eksempel.

Den 18. juli 1936 brøt den spanske borgerkrigen ut. Han ble tatt sammen med sine brødre om kvelden den 22. desember 1936 og ført til avhørssenteret Neila i Santander. Etter midnatt natten mellom 22. og 23. desember ble han og resten av kommuniteten kastet over bord i Santander-bukten med armene bundet til kroppen og med en tung metallblokk som lodd, og han led martyrdøden ved å drukne i vannet. Det var den 23. desember 1936 i Santander i regionen Cantabria.

431: Den salige Henrik Cañal Gómez (sp: Enrique), prest OP. Han ble født den 20. mars 1869 i Corias (Corias-Cangas) i Narcea i regionen Asturias i Spania. Han ble døpt den 21. mars. Helt fra barndommen hadde han kontakt med dominikanerklosteret i hjembyen Corias, og han begynte på den apostoliske skolen der. Han avla sine første løfter den 30. september 1885 og fortsatte sine studier i filosofi. I 1889 dro han for å studere teologi i Las Caldas de Besaya, og der ble han presteviet i 1891 av Guds tjener José Cueto OP.

I 1896 ble p. Cañal kapellan for dominikanersøstrene i Santillana del Mar, og dette embetet hadde han til 1909. Men i 1905 flyttet han for å bo i Las Caldas de Besaya, hvor han var rektor for den apostoliske skolen og subprior. og i 1906 var han fungerende prior. De som møtte ham, mente at han var en sann helgen. I 1909 ble han sendt til skolen i Segovia og var også kapellan for de dominikanske nonnene, professor og president for kommuniteten fra oktober 1910. I 1911 ble han sendt til San Pablo i Valladolid, hvor han hadde embetet som subprior og mester for legbrødrene. Samtidig var han fast skriftefar for dominikanerinnene i klosteret Porta Coeli. I sistnevnte embete fikk han beskyldninger rettet mot seg, men til slutt klarte han å bevise sin uskyld. Han flyttet til klosteret Olivar i Madrid, hvor han gjorde en fremragende jobb fra 1915 til 1928. Deretter ble han sendt til Las Caldas de Besaya som åndelig veileder for den apostoliske skolen i klosteret, som direktør for skolen og som mester for legbrødrene. Som ordensbror var han en fremragende modell for alle og for alt.

Den 18. juli 1936 brøt den spanske borgerkrigen ut. Han ledet da åndelige øvelser i kommuniteten. Han ble tatt sammen med sine brødre om kvelden den 22. desember 1936 og ført til avhørssenteret Neila i Santander. Etter midnatt natten mellom 22. og 23. desember ble han og resten av kommuniteten kastet over bord i Santander-bukten med armene bundet til kroppen og med en tung metallblokk som lodd, og han led martyrdøden ved å drukne i vannet. Det var den 23. desember 1936 i Santander i regionen Cantabria.

432: Den salige Emmanuel Gutiérrez Ceballos (sp: Manuel), prest OP. Han ble født den 4. februar 1876 i Torrelavega i Santander i regionen Cantabria i Spania. Han ble døpt den 7. februar, Han mistet snart sin far og bodde sammen med sin mor i Riocorvo og Las Caldas de Besaya. Mens han arbeidet som tjener hos munkene på det sistnevnte stedet oppdaget han sitt religiøse kall. Han studerte på den apostoliske skolen der, og senere gjennomførte han novisiatet i Padrón i La Coruña, hvor han avla sine løfter den 10. september 1892. Han studerte filosofi der og i klosteret i Corias i Asturias, og deretter studerte han teologi i Salamanca. Der ble han presteviet den 25. februar 1899.

Fra 1900 var han misjonær i ulike byer i Spania før han dro til Peru med et ønske om å slutte seg til misjonen i Amazonas. Men deres forkynnelse hadde slik suksess at han ble værende i byen lima. Han var i Peru fra 1913 til 1917, og da han vendte tilbake fra Amerika, dro han til Las Caldas de Besaya. I 1923 flyttet han til klosteret Olivar i Madrid. I 1924 ble han superior for huset i Pamplona, og samme år mottok han tittelen predicador general. I 1926 dro han til klosteret Atocha i Madrid. Året etter ble han sendt for å overta professorstolen i «hellig veltalenhet» (elocuencia sagrada) i San Esteban i Salamanca. I 1932 ble han sendt til klosteret i Valladolid og året etter til San Pablo i Palencia. I mars 1936 ble han flyttet til Las Caldas de Besaya. Han var en stor predikant, entusiastisk og overbevisende, og han pleide alltid å skrifte før han gikk på prekestolen.

Den 18. juli 1936 brøt den spanske borgerkrigen ut. Han ble tatt sammen med sine brødre om kvelden den 22. desember 1936 og ført til avhørssenteret Neila i Santander. Etter midnatt natten mellom 22. og 23. desember ble han og resten av kommuniteten kastet over bord i Santander-bukten med armene bundet til kroppen og med en tung metallblokk som lodd, og han led martyrdøden ved å drukne i vannet. Det var den 23. desember 1936 i Santander i regionen Cantabria.

433: Den salige Elisja Miguel Largo (sp: Eliseo), prest OP. Han ble født den 28. august 1889 i Pajares de la Lampreana i provinsen Zamora i regionen Castilla y León i Spania. Han ble døpt den 31. august. Han studerte ved den apostoliske skolen i Las Caldas de Besaya og i Corias i Asturias. Han avla sine løfter den 8. august 1908 og studerte filosofi i klosteret i Corias. Deretter studerte han teologi i Salamanca, hvor han avsluttet sine studier i 1917. Deretter underviste han på skoler i Vergara i Guipúzcoa, La Felguera i Asturias og Las Caldas de Besaya. Som ordensmann var han svært observant, han praktiserte botsøvelser og var meget åndelig. I Salamanca fulgte han på torsdager Guds tjener p. Arintero på hans besøk i nonneklostre.

Den 18. juli 1936 brøt den spanske borgerkrigen ut. Han ble tatt sammen med sine brødre om kvelden den 22. desember 1936 og ført til avhørssenteret Neila i Santander. Etter midnatt natten mellom 22. og 23. desember ble han og resten av kommuniteten kastet over bord i Santander-bukten med armene bundet til kroppen og med en tung metallblokk som lodd, og han led martyrdøden ved å drukne i vannet. Det var den 23. desember 1936 i Santander i regionen Cantabria. Hans lik ble skylt i land av bølgene på havnen i Somo den 25. januar 1937.

434: Den salige Mikael Rodríguez González (sp: Miguel), prest OP. Han ble født den 10. juni 1892 i Piñera de Abajo i Oviedo i regionen Asturias i Spania. Han ble døpt samme dag og fermet i Telledo den 5. mai 1894. Han begynte å studere latin med den lokale sognepresten, og som tolvåring begynte han på kollegiet som ble drevet av Misjonsoblatene av den uplettede Maria (OMI) i Urnieta i Guipúzcoa. Men snart etter dro han til den apostoliske skolen i Corias i Asturias. Der avla han sine løfter den 4. oktober 1909 og fortsatte med studier i filosofi. I 1913 begynte han på sine teologistudier i Salamanca, hvor han ble presteviet i juli 1916.

Han tilbrakte ett år i Las Caldas de Besaya og dro deretter til Corias for å bli lærer på den apostoliske skolen. I 1922 ble han igjen forflyttet til Las Caldas de Besaya, og fra 1926 til 1928 var han på kollegiet i Vergara i Guipúzcoa. Deretter var han ved kollegiet i Ciaño-Santa Ana i Langreo i Asturias. I 1930 og 1931 var han i Navelgas i Asturias, og til slutt ble han sendt til Las Caldas de Besaya. Han var en fremragende ordensmann, elsket og beundret av alle som kjente ham.

Den 18. juli 1936 brøt den spanske borgerkrigen ut. Han ble tatt sammen med sine brødre om kvelden den 22. desember 1936 og ført til avhørssenteret Neila i Santander. Etter midnatt natten mellom 22. og 23. desember ble han og resten av kommuniteten kastet over bord i Santander-bukten med armene bundet til kroppen og med en tung metallblokk som lodd, og han led martyrdøden ved å drukne i vannet. Det var den 23. desember 1936 i Santander i regionen Cantabria.

435: Den salige Bernardin Irurzun Otermín (sp: Bernardino), legbror OP, Han ble født den 17. mai 1903 i Aguiarreta i Pamplona i regionen Navarra i Spania. Han ble døpt den 19. mai og fermet (konfirmert) den 18. oktober samme år. I ungdommen ble hans skritt ledet mot ordenslivet, og han ba om å bli opptatt i Corias i Asturias som legbror. Han tilbrakte deler av novisiatet der og flyttet deretter til Salamanca, hvor han avla sine løfter den 17. juli 1931. I 1933 ble han overført til Las Caldas de Besaya. Han var en eksemplarisk ordensmann som skilte seg ut for sine dyder godhet og lydighet. Han var ydmyk og svært hengiven til det hellige sakrament, som han tilbrakte hele sin fritid foran. Han arbeidet i hagen med interesse og perfeksjon.

Den 18. juli 1936 brøt den spanske borgerkrigen ut. Han ble tatt sammen med sine brødre om kvelden den 22. desember 1936 og ført til avhørssenteret Neila i Santander. Etter midnatt natten mellom 22. og 23. desember ble han og resten av kommuniteten kastet over bord i Santander-bukten med armene bundet til kroppen og med en tung metallblokk som lodd, og han led martyrdøden ved å drukne i vannet. Det var den 23. desember 1936 i Santander i regionen Cantabria.

436: Den salige Eleuterius Marne Mansilla (sp: Eleuterio), legbror OP. Han ble født den 17. februar 1909 i Villa de Gusendos de Los Oteros i provinsen León i regionen Castilla y León i Spania. Han ble døpt den 20. februar og fermet (konfirmert) den 4. april 1911. Fra han var fjorten år gammel arbeidet han på markene. I 1931, etter noen misjoner som ble holdt av redemptoristene i hans hjemby, følt han seg kalt til ordenskivet, og han begynte sitt novisiat som dominikansk legbror i klosteret San Esteban i Salamanca. Han avla sine løfter den 28. mars 1933 og ble sendt til Caldas de Besaya. Hele sitt liv var han helt eksemplarisk, svært hengiven til Jomfru Maria og betraktet av alle som en utmerket ordensbror, medfølende, respektfull og hardt arbeidende. Han arbeidet vesentlig i kjøkkenet.

Den 18. juli 1936 brøt den spanske borgerkrigen ut. Han ble tatt sammen med sine brødre om kvelden den 22. desember 1936 og ført til avhørssenteret Neila i Santander. Etter midnatt natten mellom 22. og 23. desember ble han og resten av kommuniteten kastet over bord i Santander-bukten med armene bundet til kroppen og med en tung metallblokk som lodd, og han led martyrdøden ved å drukne i vannet. Det var den 23. desember 1936 i Santander i regionen Cantabria. Hans lik ble skylt i land av bølgene på stranden i Somo natten mellom 5. og 6. januar 1937. Fra 1962 har han hvilt i helligdommen for Vår Frue i Las Caldas de Besaya.

437: Den salige Peter Luís y Luís (sp: Pedro), legbror OP. Han ble født den 11. september 1915 i Monsagro i provinsen Salamanca i regionen Castilla y León i Spania. Han ble døpt dagen etter og fermet (konfirmert) den 10. mai 1918. Han mistet sin mor da han var tre år gammel og ble oppdratt av sin farmor. Som barn hadde han sterke religiøse tilbøyeligheter. I 1928 begynte han på den apostoliske skolen i Las Caldas de Besaya og flyttet i 1931 over til skolen i Corias i Asturias. Men han ble rammet av en sykdom som tvang ham til å vende tilbake til landsbyen. Det følgende året hjalp han sin far med å gjete sauer og kyr.

Sommeren 1932 besøkte han helligdommen for Nuestra Señora de la Peña de Francia nær landsbyen og snakket hver dag med dominikanerbrødrene der. Han bestemte seg for å søke om å bli opptatt som legbror. Han avla sine løfter den 9. desember 1934 i klosteret San Esteban i Salamanca. Han var en god ordensmann som praktiserte botsøvelser. Han arbeidet med husets lintøy. I januar 1935 ble han stasjonert i Las Caldas de Besaya og fortsatte der sitt eksemplariske liv, aktet og elsket av alle.

Den 18. juli 1936 brøt den spanske borgerkrigen ut. Han ble tatt sammen med sine brødre om kvelden den 22. desember 1936 og ført til avhørssenteret Neila i Santander. Etter midnatt natten mellom 22. og 23. desember ble han og resten av kommuniteten kastet over bord i Santander-bukten med armene bundet til kroppen og med en tung metallblokk som lodd, og han led martyrdøden ved å drukne i vannet. Det var den 23. desember 1936 i Santander i regionen Cantabria.

438: Den salige Josef Maria García Tabar (sp: José María), legbror OP. Han ble født den 10. desember 1918 i Lumbier i Pamplona i regionen Navarra i Spania. Han ble døpt den 13. desember og fermet (konfirmert) den 26. oktober 1922. Han mistet sin far da han var to år gammel. For å forsørge familien begynte moren som tjenestekvinne i San Sebastián. I 1925 plasserte hun sin seksårige sønn José María i det veldeige huset i Vergara i Guipúzcoa som ble drevet av de barmhjertige søstre. Der fikk han en fremragende religiøs utdannelse, først i barnehagen i huset og deretter i offentlige skoler i landsbyen og til slutt i dominikanernes skole.

Han var ekstremt from og begynte på seminaret i Saturrarán i Guipúzcoa, men han kunne ikke fortsette på grunn av vanskeligheter med studiene. Han vendte tilbake til Vergara, og i kontakt med dominikanerne der bestemte han seg for å søke om opptak i ordenen som legbror. Han tilbrakte sitt novisiat i Salamanca og avla sine løfter den 16. januar 1936. I mai ble han sendt til Las Caldas de Besaya.

Den 18. juli 1936 brøt den spanske borgerkrigen ut. Som portner åpnet br. Josef Maria ofte klosterets dører for forfølgere som kom for å plyndre. Om kvelden den 22. desember 1936 åpnet han for siste gang. Han ble tatt sammen med sine brødre og ført til avhørssenteret Neila i Santander. Etter midnatt natten mellom 22. og 23. desember ble han og resten av kommuniteten kastet over bord i Santander-bukten med armene bundet til kroppen og med en tung metallblokk som lodd, og han led martyrdøden ved å drukne i vannet. Det var den 23. desember 1936 i Santander i regionen Cantabria.

439: Den salige Stanislas García Obeso (sp: Estanislao), prest OP. Han ble født den 18. september 1875 i Requejo i Santander i regionen Cantabria i Spania. Han ble døpt dagen etter. Som tiåring begynte han å studere latin hos presten i Salces. Som fjortenåring flyttet han til Madrid og begynte på bispedømmets seminar. Han studerte filosofi med fremragende karakterer, men han ble syk. Etter at han ble frisk, flyttet han til seminaret i Burgos. Der studerte han teologi i tre år (1895-98) med fremragende resultater. Han kjente dominikanerne fra sine mange besøk til helligdommen for Vår Frue av Montesclaros nær sin landsby, og han bestemte seg for å søke opptak i ordenen. Han tilbrakte novisiatet i Corias i Asturias og avla sine løfter den 31. oktober 1899. Deretter fortsatte han studiene og flyttet til Salamanca i 1902 for å ta to kurs i teologi. Han ble presteviet i juni 1903.

Han var seriøs, formell og hardt arbeidende og en svært god ordensmann. Han ble i 1903 sendt til skolen i Vergara i Guipúzcoa, og året etter dro han til klosteret Olivar i Madrid, hvor han forble til 1926. Da ble han forflyttet til Atocha i Madrid, hvor han hadde et virkelig bemerkelsesverdig apostolat. I 1914 grunnla han i nærheten av Lavapiés en gratisskole for arbeiderbarn, som ble drevet med hjelp av medlemmer av dominikanernes tredjeorden og andre. I 1927 ble han prior for San Esteban i Salamanca, i 1930 for Corias og i 1934 for Oviedo, hvor han var under oktoberrevolusjonen i 1934. Tidlig i 1935 dro han til helligdommen i Montesclaros i Santander.

Han var i dette klosteret da den spanske borgerkrigen brøt ut den 18. juli 1936 og de ble overrasket av de religiøse forfølgelsene som fulgte. Kommuniteten ble spredt, og han søkte tilflukt i Los Carabeo. Men for ikke å kompromittere sognepresten, bestemte han seg for å dra og overgi seg til militsen i Reinosa. Han ble fengslet, og før midnatt natten mellom den 21. og 22. oktober 1936 led han martyrdøden i Montes de Saja i regionen Cantabria.

440: Den salige Germanus Caballero Atienza (sp: Germán), prest OP. Han ble født den 11. oktober 1880 i Castromacho i provinsen Palencia i regionen Castilla y León i Spania. Han ble døpt den 13. oktober. Han var et lykkelig og lekent barn, likevel enkel og from. Som tolvåring dro han for å bo hos sin onkel, sognepresten i Gozón, for å studere latin og begynne på jesuittskolen i Carrión de los Condes. Deretter begynte han på den apostoliske skolen i Corias i Asturias. Han avla sine løfter den 8. desember 1898 og begynte på studier i filosofi. Han studerte teologi i Salamanca fra 1902 og ble presteviet den 31. mars 1906.

I 1907 ble han sendt til Corias som lærer og visedirektør for den apostoliske skolen der. I 1911 ble han sendt til kollegiet i La Coruña. Fra 1913 til 1935 var han i Amerika, hvor han gjorde en fabelaktig jobb i Aguascalientes i Mexico, i Costa Rica, El Salvador, Nicaragua og på nytt i El Salvador. Han kom tidlig i 1936 til klosteret i Montesclaros i Santander.

Han var i dette klosteret da den spanske borgerkrigen brøt ut den 18. juli 1936 og de ble overrasket av de religiøse forfølgelsene som fulgte. Kommuniteten ble spredt, og han fant den 16. august tilflukt i Aldea de Ebro. Men den 29. september ble han arrestert og brakt til klosteret i Montesclaros og deretter til Reinosa. Han ble brakt ut av fengselet og før midnatt natten mellom den 21. og 22. oktober 1936 led han martyrdøden i Montes de Saja i regionen Cantabria.

441: Den salige Josef Menéndez García (sp: José), prest OP. Han ble født den 19. februar 1888 i Genestosa i Oviedo i regionen Asturias i Spania. Han ble døpt dagen etter og fermet (konfirmert) den 11. mai 1895. Han studerte under veiledning av sognepresten i Abona og mottok ordensdrakten som dominikaner i klosteret i Corias. Han avla sine føreste løfter den 6. november 1904. I 1908 dro han til Salamanca for å studere teologi. Han ble presteviet i 1912.

Han fullførte det siste året av utdannelsen i Barcelona. Han hadde gått over til provinsen Asturias som nylig var gjenopprettet, men i 1916 vendte han tilbake til provinsen España. Han elsket ordenslivet og var flittig i utførelsen av sine plikter i kollegiet i Oviedo. Han tilbrakte sine siste år i Montesclaros, hvor han arbeidet med nidkjærhet og effektivitet. Han var organist og kantor.

Han var i dette klosteret da den spanske borgerkrigen brøt ut den 18. juli 1936 og de ble overrasket av de religiøse forfølgelsene som fulgte. Kommuniteten ble spredt, og han fant den 16. august tilflukt sammen med den salige p. Germanus Caballero Atienza (nr. 440) i Aldea de Ebro. Men den 29. september ble de arrestert og brakt til klosteret i Montesclaros og deretter til Reinosa. De ble brakt ut av fengselet og før midnatt natten mellom den 21. og 22. oktober 1936 led de martyrdøden i Montes de Saja i regionen Cantabria.

442: Den salige Victorianus Ibáñez Alonso (sp: Victoriano), legbror OP. Han ble født den 2. november 1864 i Santibáñez de Resoba i provinsen Palencia i regionen Castilla y León i Spania. Han ble døpt den 5. november. Han mottok sin første opplæring i hjemmene til bønder i de nærliggende byene Rabanal de los Caballeros, Rueda og Villaescusa del Bardal. Han viste klare tegn på store dyder, var from og medlidende mot de syke. Han kom i kontakt med helligdommen for Vår Frue av Montesclaros, og i 1888 ba han om å bli tjener for den dominikanske kommuniteten.

Men snart sluttet han seg til dominikanerne og bar drakten til deres tredjeorden. Han gjennomførte novisiatet og avla løftene som legbror i Las Caldas de Besaya i 1893. Han forble i Montesclaros til 1908 og reiste rundt i landsbyene og samlet inn almisser fra dem som hadde andakt for Jomfruen. Han hadde ansvar for sakristiet og stallen. I 1908 ble han overført til klosteret Olivar i Madrid. Året etter ble han sendt til Oviedo, men snart vendte han tilbake til Olivar og ble værende der til 1935 for å virke i embetet som sakristan. Han utførte sitt arbeid svært eksemplarisk. Fordi hans helse ble svekket, ble han i 1935 sendt til Montesclaros.

Han var i dette klosteret da den spanske borgerkrigen brøt ut den 18. juli 1936 og de ble overrasket av de religiøse forfølgelsene som fulgte. Da kommuniteten ble spredt den 16. august, ble han sendt til Los Carabeo. Men der ble han syk og ble brakt til Montesclaros. Men den 29. september ble han oppdaget av militsmenn som hadde arrestert de salige de salige p. Germanus Caballero Atienza (nr. 440) og Josef Menéndez García (nr. 441). De ble fengslet i Reinosa. De ble brakt ut av fengselet og før midnatt natten mellom den 21. og 22. oktober 1936 led de martyrdøden i Montes de Saja i regionen Cantabria.

443: Den salige Eugenius Andrés Amo (sp: Eugenio), legbror OP. Han ble født den 6. september 1862 i Villavedón i provinsen Burgos i regionen Castilla y León i Spania. Etter en fryktelig ulykke hvor det ved et uhell ble avfyrt et skudd som drepte en slektning av ham, dro han som eremitt til La Virgen de la Piedad i Herrera de Pisuerga i Palencia. Der viet han seg til å delta i liturgien i kapellet og samle almisser for å leve av. I 1896 flyttet han sammen med en søster til Santa María de Aguayo i Santander. I 1899 giftet han seg og fikk en datter, men hun døde tre måneder gammel. Hustruen døde også snart. Han ble da eremitt igjen i helligdommen for La Visitación de Nuestra Señora i Arcellares i Burgos.

I 1909 trådte han inn i dominikanerordenen som tertiar i Montesclaros. I 1912 flyttet han til Salamanca for å gjennomføre novisiatet, og han avla sine løfter den 14. mars 1913. Han vendte straks tilbake til Montesclaros. Til alle tider viste han seg som en svært åndelig person, ydmyk og from. Han ble utnevnt til sakristan og viste stor interesse for sitt arbeid. I tretti år var han almissesamler for helligdommen.

Den 18. juli 1936 brøt den spanske borgerkrigen ut. I august 1936 søkte broder Victorianus Ibáñez tilflukt i Los Carabeo, men for ikke å skade den familien hvor han var skjult, valgte han å reise. Han ble arrestert i Navamuel, og etter fornærmelser og tortur ble han martyrdrept i september 1936 ved eremitasjen for El Niño i Sotillo de la Ribera i provinsen Burgos i regionen Castilla y León.