42 martyrer fra erkebispedømmet Madrid (d. 1936)

Denne gruppen består av 38 dominikanere (Ordo Fratrum Praedicatorum – OP) fra provinsene Den hellige Rosenkrans (14 prester og 7 legbrødre), España (12 prester og 1 legbror) og Bética (4 klerikere med evige løfter) og 4 marianister (1 prest og 3 legbrødre). Kongregasjonen marianistene eller Marianistas (Compañía de María) (Societas Mariae – SM) ble grunnlagt i Bordeaux i 1817 av den salige Vilhelm Josef Chaminade for å virke innen utdanningssektoren. De forveksles lett med maristene, som heter det samme på latin og bruker samme forkortelse.

Den 26. juni 2006 undertegnet pave Benedikt XVI dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente deres død som et martyrium in odium fidei – «av hat til troen», og de fikk dermed tittelen Venerabilis, «Ærverdige».

De ble saligkåret den 28. oktober 2007 i Roma av pave Benedikt XVI i gruppen «498 salige martyrer fra Den spanske Borgerkrig». Dette var den største saligkåringen i Kirkens historie – den gamle «rekorden» var det den ærverdige pave Johannes Paul II (1978-2005) som hadde, da han den 11. mars 2001 saligkåret 233 salige martyrer fra Den spanske borgerkrigen (d. 1936-38). Som vanlig under dette pontifikatet ble seremonien ikke ledet av paven selv, men av hans representant, i dette tilfelle kardinal José Saraiva Martins CMF, prefekt for Helligkåringskongregasjonen i Vatikanet. Under saligkåringsmessen ble det opplyst at paven har bestemt at minnedagen for de 498 martyrene skal være 6. november.

15A: 38 dominikanere fra provinsene Den hellige Rosenkrans (14 prester og 7 legbrødre), España (12 prester og 1 legbror) og Bética (4 klerikere med evige løfter)

370. Den salige Bonaventura García Paredes Pallasá (sp: Buenaventura), prest OP i provinsen Den hellige Rosenkrans, tidligere generalmagister. Han ble født den 19. april 1866 i Castañedo i Valdés i Luarca i regionen Asturias i Spania og døpt samme dag. Han hadde en bror som også ble prest. Som barn passet han sin fars sauer på beite. Han fikk sin første utdannelse på hjembyens skole og en videregående skole som ble drevet av dominikaneren Esteban Sacrest. Senere begynte han på den apostoliske skolen eller gutteseminaret i Corias i Asturias, hvor han gikk i to år. Men på grunn av helseproblemer ble han sendt hjem igjen, men straks han hadde blitt frisk, dro han til den apostoliske skolen i Ocana i Toledo.

Han avla sine første løfter som dominikaner den 31. august 1884, og da han hadde fullført sitt tredje år med teologi, ble han sendt til universitetet i Salamanca for å studere sivilrett. Deretter fortsatte han med filosofi og litteratur i Valencia og Madrid. Han ble presteviet den 25. juli 1891 i Ávila. Deretter var han professor i politisk og administrativ rett ved universitetet Santo Tomás i Manila, Som direktør for den katolske dagsavisen Libertas forsvarte han sterkt Bernardino Nozaleda OP, erkebiskop av Manila.

Han ble prior for Santo Tomás i Ávila (1901), rektor for kollegiet Santa Maria de Nieva (Segovia) og prior for Ocaña (1910). Samme år ble han valgt til provinsialprior med residens i Manila, og i syv år utviklet han en fruktbar aktivitet i tjeneste for ordenes største provins, både i utstrekning og antall. Han ga misjonsområdene i Kina og Vietnam til andre provinser og huset i Valencia til den nylig restaurerte provinsen Aragón. Han grunnla magasinet Misiones Dominicanas og skaffet tomt til å bygge det nye universitetet Santo Tomás i Manila. Han grunnla den apostoliske skolen i La Mejorada nær Olmedo i Valladolid, utvidet provinsens nærvær til USA med Tangipahoa og studiesenteret Rosaryville i New Orleans i Louisiana, som åpnet i 1911.

I 1917 satte han i gang byggingen av huset La casa del Rosario i Calle Conde de Peñalver i Madrid, og i ni år var han husets superior og viet seg til prestetjeneste og åndelig veiledning. I 1926 ble han valgt til dominikanernes generalmagister (ordensgeneral). Han prostrerte seg på gulvet og tryglet generalkapitlet om å få slippe, men da delegatene insisterte, aksepterte han til slutt valget. Hans embetsperiode varte i 2 ½ år, hvor han visiterte ulike provinser, kjøpte de nåværende bygningene som huser det pavelige universitetet Angelicum i Roma, skrev rundbrev og utførte trofast de pliktene som hørte til embetet. I 1929 trakk han seg tilbake på grunn av noen problemer og en svekket helse.

Han trakk seg tilbake til Ocaña. Da den spanske borgerkrigen brøt ut den 18. juli 1936, var han i Madrid og måtte søke tilflukt på ulike steder. Han viste en dyp religiøs ånd og hengivenhet til eukaristien, og han var overbevist om at bare det å vise tillit til Guds nåde kunne gi litt håp i den kaotiske situasjonen som hersket. Han ble arrestert den 11. august og ført til forhørssenteret García de Paredes. Derfra ble han brakt til Fuencarral i Madrid, hvor han ble martyrdrept den 12. august 1936 på et sted som ble kalt Valdesenderín del Encinar. Ved siden av hans lik fant man rosenkransen og breviaret.

371. Den salige Alfred Fanjul Acebal (sp: Alfredo), prest OP i provinsen España. Han ble født den 16. juli 1867 i Oviedo i regionen Asturias i Spania. Han ble døpt dagen etter i kirken Santa María la Real de la Corte. Han studerte på seminaret i Oviedo, som lå i det tidligere klosteret Santo Domingo. Han avla sine første løfter som dominikaner den 29. september 1883 i Corias i Asturias og ble presteviet den 15. desember 1890. Han underviste i Coria og Salamanca, og i sistnevnte hus var han studieregent og teologimagister. Hans timer var alltid godt forberedte og han ble høyt aktet.

Han var superior i Oviedo, Salamanca, Palencia, Olivar i Madrid og Santo Domingo el Real i Madrid, og han ble provinsialprior i 1918. Han var prior for klosteret i Olivar da det ble stormet den 20. juli 1936. Han var den perfekte ordensmann, from og med stor prestisje, kjennetegnet av sin nestekjærlighet og klokskap.

Han ble arrestert den 20. juli og brakt med lastebil til politistasjonen i Puerta del Sol. Derfra ble han brakt til et forhørssenter i Ronda de Valencia og senere til innenriksdepartementet. På bussen de brakte ham med, så han dammer av blod, og da han blottet hodet da de passerte en kirke, ble han slått med et geværskjefte. Fra departementet ble han brakt til sikkerhetstjenestens hovedkvarter og kastet i fangehullet. Der fant han fire brødre fra klosteret i Atocha. Nærmere midnatt ble han kastet i fengselet Modelo, hvor fangene kunne trøste hverandre, spesielt gjennom felles bønn. En av de andre fangene var den salige Isabelino Carmona Fernández (nr. 397).

I fengselet hadde han gleden av å delta i bryllupet til sin slektning, general Joaquín Fanjul, som ble henrettet noen timer senere. Den 15. august kom det til det samme fengselet fire dominikanske studenter fra provinsen Bética, de salige Emmanuel Santiago y Santiago (nr. 404), Josef Delgado Pérez (nr. 405), Frans Fernández Escosura (nr. 406) og Josef Prieto Fuentes (nr. 407). Den 22. august var fangene i livsfare på grunn av skyting som syntes å komme utenfra. Midt i alle prøvelsene så Alfred dem alltid som Guds vilje. Han hørte mange skriftemål fra de innsatte, og om natten resiterte han for seg selv alle bønner og ritualer som om han feiret messe. Hans eget skriftemål tjente til stor trøst for ham. Han forlot fengselet i en massetransport om morgenen den 7. november 1936. Samme dag ble han henrettet sammen med p. Isabelino Carmona i Paracuellos del Jarama i Madrid.

372. Den salige Felix Alonso Muñiz (sp: Félix), prest OP i provinsen España. Han ble født den 2. mai 1896 i Oseja de Sajambre i provinsen León i regionen Castilla y León i Spania. Han ble døpt samme dag og fermet (konfirmert) den 26. august 1897. Han begynte på den apostoliske skolen i Coria i Asturias, og der avla han sine første løfter som dominikaner den 9. september 1913. I 1916 dro han til Salamanca for å studere teologi. Han ble presteviet den 16. mai 1920.

Han var postert på skolene i Vergara i Guipúzcoa og i Oviedo, og til slutt var han i klosteret i Atocha i Madrid. Han ble satt pris på for sin rettferdighet mot elevene. Han var spesielt glad i sosiale studier i Madrid og spesialiserte seg i filosofi for bedre å kunne forberede seg til det sosiale apostolatet. Han var en venn og beundrer av den salige p. José Gafo Muñiz (nr. 374). Han var åpen og utadvent og en svært god venn. Han hadde et godt utseende og en god stemme og var rolig, optimistisk og munter. Som barn hadde han utmerket seg på skolen og var intelligent, from og pålitelig. Han studerte musikk i Salamanca og var svært musikalsk, og han hadde embetet som organist. Han hadde også sans for humor og likte å gå på turer. I klosteret i Atocha var han kapellan for Katolsk Aksjon, en stor taler, snill og opptatt av å trekke til seg arbeiderklassen.

Den 18. august 1936 meldte han seg ved sikkerhetstjenestens hovedkvarter fordi han fryktet aggresjon. Men de arresterte ham og brakte ham til fengselet Porlier. Der viste han stor sjelsstyrke og kunne diskret dele ut kommunionen til medfanger. Han ba også sammen med dem og leste en andaktsbok for dem som kunne gi trøst, og han ga mot og oppmuntring til andre. Det synes som han kom på listen over de som var «satt på frifot» fordi han så til og ga absolusjon til en medfange som var dødelig såret, noe som avslørte at han var prest. Han led martyrdøden den 24. november 1936 i Paracuellos del Jarama i Madrid, førti år gammel.

373. Den salige Johannes Mendibelzúa Ocerín (sp: Juan), prest OP i provinsen España. Han ble født den 23. november 1878 i Bilbao i provinsen Vizcaya i regionen Baskerland (País Vasco/Euskadi) i Spania. Han ble døpt dagen etter i kirken Los Santos Juanes. Som gutt hadde han ofte kontakt med dominikanersøstrene av Inkarnasjonen i Bilbao. Han avla sine løfter som dominikaner den 5. desember 1894 i Corias i Asturias og begynte på studier i filosofi. Han studerte teologi i Salamanca og ble presteviet i 1902.

Han var stasjonert på klosteret Olivar i Madrid. Han hadde et spesielt talent for musikk og sang på samlinger i klosteret. Han var også organist og komponist. Han var en perfekt ordensmann, hadde en vennlig natur og var stille, rolig og med godt humør. Han var også hjelpsom og feiret alltid messe i kapellet, spesielt for republikkens president, Niceto Alcalá Zamora.

Etter angrepet på klosteret Olivar den 20. juli 1936 nøt han godt av gjestfriheten til minst to familier, men han ble arrester midt i oktober. Han ble først etter press fra kongressen holdt innesperret sammen med hundre mennesker på svært liten plass, og deretter i fengselet Modelo. Han hadde en sterk fysikk, men han tapte seg svært i disse månedene med usikkerhet og overraskelser. Han satt i fengselet Modelo, trolig fra den 17. oktober, sammen med den salige p. Vincent Rodríguez Fernández (nr. 379). Sammen med andre fanger i cellen levde han et oppbyggelig og optimistisk liv, og de ba ofte rosenkransen sammen. Han var inkludert i massetransporten den 7. november 1936, da han hadde styrke til å trøste sin medfange, p. Vincent. Han led martyrdøden den 7. november 1936 i Paracuellos del Jarama i Madrid.

374. Den salige Josef Gafo Muñiz (sp: José), prest OP i provinsen España. Han ble født den 20. oktober 1881 i Tiós i Campomanes i regionen Asturias i Spania. Han ble døpt samme dag. I barndommen gjette han sauer. Men han var en svært intelligent gutt, og han begynte på den apostoliske skolen i Corias i Asturias. Han avla sine første løfter som dominikaner den 5. november 1897. Han studerte filosofi i Corias og teologi i Salamanca og ble presteviet i slutten av 1905.

Helt fra ordinasjonen og til 1936 var hans liv en uavbrutt apostolisk kampanje for arbeiderklassen. Han var i kollegiet i Vergara i Guipúzcoa fra 1907 til 1911, hvor han hadde kontakt med den store sosiologen p. Peter Gerard i Santo Domingo el Real i Madrid. Han bidro med artikler av sosial natur i det prestisjefylte tidsskiftet La Ciencia Tomista. Han var rektor for kollegiet i Oviedo (1918-21), deretter på nytt i Vergara og så igjen i Santo Domingo el Real. Sammen med p. Tomás Sánchez Perancho reiste han diskret rundt i mye av Spania of på jakt etter informasjon om arbeidernes status og det sosiale spørsmål. I Barcelona mottok han direkte informasjon fra Ángel Pestaña. Han tjente som arbeidsdirektør og inspirerte opprettelsen av felleskomiteer. I 1932 ble han kastet i fengselet Ocaña, hvor han utførte et stort apostolisk arbeid for fangene. Han ble valgt som deputert til nasjonalforsamlingen Cortes i 1934 fra provinsen Navarra, som representant for de katolske fagforeningene. Han var en god ordensmann, observant og i ytre aktivitet en eksepsjonell mann.

I fravær av en prior var han fungerende superior for klosteret Santo Domingo el Real i juli 1936. Han prøvde å redde både sine brødre og dominikanerinnene i det nærliggende klosteret, og sammen med andre prester skjulte han seg i et pensjonat i tyve dager. Han var optimist og med blind tro på de folkelige massene, spesielt arbeiderklassen, og han skrev til og med et brev til Indalecio Prieto og betrodde ham bøkene og arkivene til p. Luis G. Alonso Getino og seg selv, men alt ble ødelagt.

Han ble arrestert den 11. august fordi han var prest og ordensmann, og han satt i fangehullet ved sikkerhetstjenestens hovedkvarter inntil den 14., da han ble brakt til fengselet Modelo. Der ble han satt i samme korridor som de salige patrene Alfredo Fanjul (nr. 371) og Isabelino Carmona (nr. 397). Han var fullt klar over dem som søkte å eliminere og utslette prester og ordensfolk på grunn av deres tro. De ropte ham opp om kvelden den 3. oktober med ordene Padre Gafo, en libertad! («p. Gafo, i frihet!») Han led martyrdøden ved daggry den 4. oktober, bare noen skritt fra døren til fengselet. Da han fikk se et bilde av hans legeme gjennomhullet av kuler, utbrød medfangen, p. Carlos Vicuña: «Det ser ut som om den store kjemperen forble katolikk».

375. Den salige Josef López Tascón (sp: José), prest OP i provinsen España. Han ble født den 3. mars 1896 i Aviados i provinsen León i regionen Castilla y León i Spania. Han ble døpt dagen etter og fermet (konfirmert) den 11. august 1897. En av hans brødre ble også dominikaner, p. Manuel. Som tolvåring begynte han på den apostoliske skolen i Coria i Asturias. Han var from, formell og boklig. Han mottok ordensdrakten den 24. august 1913 sammen med to fremtidige ordensgeneraler, Manuel Suárez (1946-54) og Aniceto Fernández (1962-74).

Han avla sine løfter den 30. august 1914 i Padrón i La Coruña. Han studerte filosofi i Corias og teologi i Salamanca. Han ble presteviet 19. februar 1921. Deretter foretok han videre studier i litteratur ved sentraluniversitetet i Madrid og publiserte artikler i vitenskapelige og litterære tidskrifter. På 1920-tallet underviste han på skoler i Oviedo og Vergara i Guipúzcoa. I 1930 ble han overflyttet til klosteret Atocha i Madrid. Han var hardtarbeidende, høflig, stille, samlet, from og belest, en ideell venn.

Han aksepterte det som var Guds plan, og dette ble ikke endret med de omstendighetene som de sto overfor og som nærmet seg. Den 20. juli, etter angrepet på klosteret Atocha, ble han skutt i Calle de Granada og alvorlig såret i mageregionen med utgangssår i ryggen. Han sa bare: «Gud tilgir dere som jeg tilgir dere». Såret og blødende ble han fulgt av de andre ordensbrødrene til brakkene i Abtao og sikkerhetstjenestens hovedkvarter, hvor han ble kastet i fengsel. Der lå han blødende og bevisstløs inntil personell fra Røde Kors dagen etter, den 21. juli, førte ham til et sykehus i Calle Navas de Tolosa. Han viste tegn på resignasjon og akseptering av lidelsen. Der fikk han besøk av sr. Dolores Robinat fra dominikanerinnene av Anunciata, og dominikanerpateren Nicanor Menéndez ga ham de siste sakramenter. Han var forvandlet og fylt av fred, glede og styrke. Han døde den 25. juli 1936 i Madrid, førti år gammel. Han ofret sitt liv for Gud og for fred i Spania samt sine forfølgeres omvendelse. Han repeterte stagig Salve Regina og antifonen O, spem miram til den hellige Dominikus.

376. Den salige Lucianus Hernández Ramírez (sp: Luciano), prest OP i provinsen España, ordensnavn Reginaldo. Han ble født den 7. januar 1909 i San Miguel el Alto i Jalisco og bispedømmet Guadalajara i Mexico. Han ble døpt dagen etter og fermet (konfirmert) den 19. juli 1909. Han fikk sin utdannelse på byens sogneskole, i den offentlige skolen og på det apostoliske kollegiet San Juan de los Lagos i Jalisco. Han studerte på bispedømmets seminar i Guadalajara, men på grunn av den religiøse forfølgelsen under president Plutarco Elías Calles ble seminaret konfiskert, og han måtte avbryte sine studier.

Hjulpet av den store meksikanske predikanten og misjonæren p. Mariano Navarro OP reiste han til Spania for å slutte seg til dominikanerne. Han avla sine løfter den 17. august 1927 i Corias i Asturias. Han studerte filosofi før han flyttet til Salamanca for sine teologistudier. Han ble presteviet den 10. juni 1933. I hele sin karriere var han entusiastisk bidragsyter til tidsskrifter og studiesirkler, han studerte ivrig språk og hadde store evner som tegner og maler.

Han ble forflyttet til Santo Domingo el Real i Madrid, hvor han studerte jus ved sentraluniversitetet. Etter anmodning fra spansk Katolsk aksjon skrev han en Enchiridion (håndbok) om familien, og han forberedte en annen bok om krig og fred. Han var behagelig og snill, hadde en munter karakter, full av botsånd, respektfull og lydig, ydmyk og hjelpsom, med en apostels temperament og ånd. Han var en ekstraordinær ordensmann.

Da den spanske borgerkrig brøt ut den 18. juli 1936, ble kommuniteten oppløst. Han fortsatte først å bo i klosteret, og deretter forsøkte han å søke tilflukt i den meksikanske ambassaden. De tok imot hans eiendeler, men lukket sine dører på grunn av hans status som prest. Deretter flyktet han til en familie, hvor han levde et svært fromt liv, villig til å dø for Gud og komme til himmelen. Han ønsket å etterligne de prestene som ble forfulgt og henrettet for troen i Mexico. Han ble arrestert den 13. august 1936 etter å ha bekjent åpent at han var den ettersøkte meksikanske ordensmannen. Han ble brakt til forhørssenteret og henrettet samme dag, den 13. august 1936 i Madrid.

377. Den salige Vincent Álvarez Cienfuegos (sp: Vicente), prest OP i provinsen España. Han ble født den 29. april 1863 i Villamejín i Proaza i regionen Asturias i Spania. Han ble døpt samme dag og fermet (konfirmert) i 1869. Han hadde to brødre som ble dominikanere, og han avla selv sine første løfter den 20. september 1878 i Corias i Asturias. Han ble presteviet i 1886. Han var lærelysten og observant. Han underviste i filosofi i Corias og i teologi i Salamanca. Han var presis og klar i sine ytringer og var en mann av få ord, men han hadde et stort hjerte og var snill og nestekjærlig med alle, enkel og ydmyk. Han tok eksamen som magister i teologi.

Han ble valgt til provinsialprior og hadde embetet fra 1904 til 1908 og igjen fra 1914 til 1918. Han aksepterte i sin provins misjonene Urubamba og Madre de Dios i Peru. Han grunnla den apostoliske skolen i Villava for å utdanne misjonærer for Amerika og etablerte en annen i Caleruega, den hellige Dominikus' fødested. Han var den fremste initiativtakeren bak verket Vocaciones Dominicanas. Han var to ganger prior for klosteret Olivar i Madrid. Han var ofte som skriftefar i det store fengselet i Madrid. Han var åndelig veileder og rådgiver for biskopen av hovedstaden Madrid.

Etter at den spanske borgerkrigen brøt ut den 18. juli 1936, ble hans kloster Olivar angrepet den 20. juli. Han flyktet og søkte tilflukt i flere hus, hvor han levde et liv av intens fromhet og viste stor vilje å avfinne seg med Guds vilje. Den 22. august 1936 ble han arrestert på grunn av sin status som ordensmann, og selv om han var gammel, utslitt, krokete og taus, ble han ført til forhørssenteret Génova i Calle Montesquinza. Han var rolig med en ekstraordinær styrke og resignasjon. Han ble ført ut for å bli henrettet den 25. august 1936 i Madrid. Han var 73 år gammel.

378. Den salige Johannes Peña Ruiz (sp: Juan), prest OP i provinsen España, ordensnavn Vicente. Han ble født den 22. mars 1883 i Caleruega i provinsen Burgos i regionen Castilla y León i Spania. Dette var hjemstedet til den hellige Dominikus de Guzmán. Han ble døpt den 24. mars og fermet (konfirmert) den 24. juni 1885 av biskopen av Osma, som Caleruega da tilhørte. Han studerte under veiledning av dominikanersøstrenes kapellan, og som fjortenåring begynte han på den apostoliske skolen i Corias i Asturias. Han avla sine løfter den 17. september 1901 i Padrón i La Coruña. Han studerte filosofi i Corias og teologi i Salamanca og ble presteviet den 27. mars 1909. Han møtte vanskeligheter i den første delen av sitt ordensliv, kanskje på grunn av personlige omstendigheter. Han ble sendt til klostrene i Caldas de Besaya i Santander, Palencia og Barcelona, og til slutt ble han overført til Salamanca i 1921. Han aksepterte ydmykt den boten som ble pålagt ham og førte et fromt og regelbundet liv. Han var hjelpsom og svært entusiastisk for alt i ordenen. Han var også svært nyttig som sekretær for p. Justo Cuervo, redaktør for verkene til p. Luis de Granada.

Hans siste postering var klosteret Olivar i Madrid, hvor han levde som en god ordensmann. Etter utbruddet av den spanske borgerkrigen den 18. juli 1936, ble klosteret angrepet den 20. juli. Han søkte et tilfluktssted, og få dager senere, den 4. august, ble han arrestert på gaten og brakt til fengselet San Antón. Der var han oppmuntrende og fremhevet seg ved sin ånd av bønn, store seriøsitet og underkasting av Guds vilje. Han organiserte en listig måte å be rosenkransen, hvor de gikk over gårdsplassen i grupper og brukte tau for å telle bønnene. Han ble dømt til døden i forhørssenteret i fengselet San Antón den 30. november 1936. Samme dag ble han martyrdrept i Paracuellos del Jarama i Madrid sammen med den salige Amadeus Cubeñas Diego-Madrazo (nr. 382).

379. Den salige Vincent Rodríguez Fernández (sp: Vicente), prest OP i provinsen España. Han ble født den 22. oktober 1897 i Bárcena i Navelgas i regionen Asturias i Spania. Han ble døpt dagen etter. Han begynte på den apostoliske skolen i Coria i Asturias og avla sine løfter den 12. oktober 1915. Han var omhyggelig med å forberede seg for prekenvirksomheten og hadde et poetisk instinkt. Han studerte teologi i Salamanca og ble presteviet den 1. april 1922.

Han reiste snart til Mexico, hvor han ble stasjonert i Chihuahua og deretter i Tampico. Der ble han overrasket av de religiøse forfølgelsene under president Plutarco Elías Calles og ble utvist fra landet. Han dro da til USA, hvor han gjorde tjeneste i byen Cuero i staten Texas. Han var velvillig og nestekjærlig overfor alle, men litt nervøs. Han likte tjenesten og prekte med energi og suksess, og han var fornøyd med å leve et liv i fattigdom. Han vendte tilbake til Spania og ble sendt til San Pablo i Valladolid.

Han var overført til klosteret Olivar i Madrid da den spanske borgerkrigen brøt ut den 18. juli 1936. Den 20. juli ble klosteret angrepet, og han fant tilflukt i huset til en av sine brødre. Han led intenst ved forventningen om at han skulle dø, og han mottok til og med en anonym beskjed som han i alle fall tolket slik. Han ble arrestert den 12. oktober og led samme skjebne som den salige p. Johannes Mendibelzúa Ocerín (nr. 373). Etter fire uker i fengsel led han martyrdøden den 7. november 1936 i Paracuellos del Jarama i Madrid.

380. Den salige Vitalis Luis Gómara (sp: Vidal), prest OP i provinsen España. Han ble født den 3. november 1891 i Villa de Monsagro i Ciudad Rodrigo i provinsen Salamanca og bispedømmet Ciudad Rodrigo i regionen Castilla y León i Spania. Han ble døpt den 8. november og fermet (konfirmert) den 8. mai 1896. Han gikk på skole i hjembyen, hvor han viste interesse for kalligrafi, matematikk og tegning. Han hadde kontakt med dominikanerne i helligdommen Peña de Francia, og hjulpet av superioren, p. Benito T. Riera fra Mallorca, begynte han på den apostoliske skolen i Coria i Asturias.

Han mottok ordensdrakten den 8. august 1907, og ett år senere avla han sine løfter. Han studerte filosofi i Corias og teologi i Salamanca og ble presteviet den 18. desember 1915. Med nødvendig tillatelse feiret han sin første messe foran det utstilte sakramentet, og han ofret seg da som syndebukk for blasfemi og vanhelligelse av eukaristien.

Han ble sendt til skolen i Villava i Navarra, hvor han begynte å skrive et skuespill med tittelen Los dominicos y el arte («Dominikanerne og kunsten»). Han arbeidet med suksess for innlemmelsen av dominikanerne i Villava i kongregasjonen av Den hellige familie (La Sagrada Familia), som var grunnlagt på Kanariøyene av Guds tjener José Cueto OP. I 1928 ble han sendt til en skole i Vergara i Guipúzcoa, hvor han publiserte andre skrifter. Året etter ble han sendt til klosteret Santo Domingo el Real i Madrid, hvor han engasjerte seg i det sosiale apostolat blant ungdommen. I 1935 flyttet han til San Esteban i Salamanca med det oppdrag å restaurere helligdommen i Peña de Francia.

Den 17. juli 1936 reiste han en tur til Madrid, og da borgerkrigen brøt ut den 18. juli, var han på en buss på vei tilbake til Salamanca. En ukjent mann fortalte at han absolutt måtte reise anonymt med offentlig transport, men hadde ingen billett. P. Vitalis ga ham da sin egen billett i håp om å kunne ta en annen buss neste dag, men han kunne ikke komme ut av Madrid.

Han tilbrakte minst femten dager som hjemløs og sov på benker og andre steder, men til slutt ble han ønsket velkommen inn i et hus, hvor han hver dag feiret messe i det skjulte. Han var ivrig etter å bringe eukaristien til andre ofre for forfølgelsen, og han aksepterte ikke tilbudet han fikk om å søke tilflukt i en ambassade. Han sa at det for en Kristi soldat var en ære å dø i utøvelse av prestetjenesten. Han hadde en forutanelse som gjorde ham nesten sikker på at han ville lide martyrdøden, og han ønsket å bruke tiden på å bringe kommunionen til dem han kunne.

Han ble arrestert den 4. oktober og bekjente åpent at han var dominikaner. Han ble brakt til politistasjonen ved kongressen, og den 9. oktober ble han stilt til disposisjon for sikkerhetstjenestens hovedkvarter. Dagen etter ble han satt i fengselet Modelo, hvor han henga seg til meditasjon og resitering av rosenkransen. Han ble ofte utsatt for tortur med en knivspiss. Den 15. november ble han overført til fengselet Porlier. Han led martyrdøden den 18. november 1936 i Paracuellos del Jarama i Madrid.

381. Den salige Antonius Varona Ortega (sp: Antonio), prest OP i provinsen Den hellige Rosenkrans. Han ble født den 16. januar 1901 i Zumel i provinsen Burgos i regionen Castilla y León i Spania. Han ble døpt den 18. januar og fermet (konfirmert) den 30. april 1902. Han begynte i 1913 på den apostoliske skolen i La Mejorada i Valladolid. Han avla sine første løfter som dominikaner i Ávila den 9. september 1918. Etter sine evige løfter den 18. januar 1922 ble han sendt til klosteret Rosaryville i New Orleans i Louisiana i USA. Der fullførte han sine teologiske studier i tillegg til i The Dominican House of Studies i Washington (1922-24). Deretter tok han videregående kurs ved The Catholic University (1924-26). Den 13. juni 1926 ble han presteviet av erkebiskopen av New Orleans.

Han kom til Filippinene i 1926 og underviste på Colegio de San Juan de Letrán i Manila. Han var en god lærer, svært god med alle. Men han fikk tuberkulose og vendte tilbake til Spania i 1933 og ble postert ved Santo Tomás i Ávila. Ettersom han ikke var blitt frisk, ble han den 10. mars 1934 innlagt på sanatoriet i Guadarrama i Madrid, men da dette ikke hjalp, dro han den 27. februar 1936 til residensen i Nambroca i Toledo. Han holdt ut sin sykdom med en ånd av resignasjon, mildhet og vennlighet. Selv om han knapt kunne gå, unnlot han aldri å feire messen.

Den 18. juli 1936 brøt den spanske borgerkrigen ut. Sammen med den salige Josef Ludvig Palacio Muñiz (nr. 390) led han martyrdøden ved bredden av elven Tajo like ved jernbanestasjonen Algodor i provinsen Toledo i regionen Castilla-La Mancha, på et sted som ble kalt Malecón de Cañete. Han døde med løftede armer mens han velsignet Herrens navn, Universets konge. Det var på festen for apostelen Jakob, den 25. juli 1936. Han var 35 år gammel.

382. Den salige Amadeus Cubeñas Diego-Madrazo (sp: Amado), prest OP i provinsen Den hellige Rosenkrans. Han ble født den 12. september 1880 i Egea de los Caballeros i Zaragoza i regionen Aragón i Spania. Han ble døpt samme dag. Hans far, som var advokat, hadde to barn som ble dominikanere. Amadeus studerte i Logroño og trådte inn i novisiatet i Ocaña, hvor han avla sine løfter den 23. oktober 1898. Han ble presteviet den 15. juli 1906 i Ávila.

I det meste av sitt liv var han i tillegg til å utøve sin prestetjeneste også ansvarlig for å administrere kommunitetens verdslige eiendom. Han ble sendt til Hong Kong og provinsens administrasjon (1907-13). Men på grunn av sykdom vendte han tilbake til Spania, og da han var blitt frisk, dro han til La Mejorada i Valladolid, hvor han tjente i femten år, fra 1914 til 1929, i embetene som skolens økonom, lærer og organist. Hans disipler husker hans vennlige og kloke og eksellente læreregenskaper. I 1929 ble han sendt til La casa de la Pasión i Madrid som dets superior og prokurator for vikariatet España, og han hadde dette embetet til 1936.

Den 18. juli 1936 brøt den spanske borgerkrigen ut. P. Amadeus var i klosteret Rosario i Madrid da det ble angrepet. Han fant tilflukt i et vennligsinnet hus, og derfra hjalp han økonomisk flere brødre som levde i skjul. Oppskremt av ransakingene søkte han nye tilfluktssteder. Han utstrålte en ro som var en helgen verdig, alltid likevektig og klar til å trøste og å snakke om Gud. Han var nesten konstant i bønn med breviaret og rosenkransen.

Han ble arrestert den 16. september 1936 i pensjonatet San Jerónimo, han innrømmet at han var ordensmann og henga seg til Guds vilje. Han ble satt i fengselet Modelo, hvor han ble værende i to måneder med et rolig og fredelig sinn. I fengselet bodde han sammen med andre dominikanere, nemlig de salige p. Alfred Fanjul Acebal (nr. 371), p. Isabelino Carmona Fernández (nr. 397) og p. Josef Gafo Muñiz (nr. 374). De ba rosenkransen også sammen med andre innsatte i luftegården, i hemmelighet som om de snakket sammen. Den 16. november ble han overført til fengselet San Antón. Han ble henrettet i den massive utsendelsen den 30. november 1936 i Paracuellos del Jarama i Madrid sammen med den salige p. Johannes Peña Ruiz (nr. 378)

383. Den salige Kyprian Alguacil Torredenaida (sp: Cipriano), legbror OP i provinsen Den hellige Rosenkrans. Han ble født den 12. oktober 1884 i Ajofrín i provinsen Toledo i regionen Castilla-La Mancha i Spania. I ungdommen hjalp han sine foreldre i arbeidet på gården. Han trådte inn hos dominikanerne og avla sine løfter som legbror den 6. januar 1909 i Ávila. Deretter var han i klostrene i Ávila (1910-12), Ocaña (1912-25), på nytt i Ávila (1926-32) og Madrid (1932-36). Han hadde embetene som sakristan, kokk, portner og andre. Han ble husket som en svært god ordensmann, from, ryddig og hardt arbeidende.

Den spanske borgerkrig brøt ut den 18. juli 1936. Da klosteret i Madrid ble angrepet den 19. juli, gjemte han seg i huset til en søster som bodde i hovedstaden. Der ble han værende i tre måneder og var et mønster på religiøst liv og bønn. Noen ganger gikk han til messe i et privat hjem, når han fikk vite om at det skulle holdes hemmelig messe. Han sa til familien at han følte at festen for den hellige Teresa av Ávila (15. oktober) ville bli en stor dag for ham, og han forventet en begivenhet. Den 15. oktober ble han arrestert, han presenterte seg for sine forfølgere med rosenkransen i hånden, sa at han var dominikaner og overga seg rolig. Han ble henrettet samme dag. Hans lik ble funnet i Barajas i Madrid. Han var 52 år gammel.

384. Den salige Edvard González Santo Domingo (sp: Eduardo), legbror OP i provinsen Den hellige Rosenkrans. Han ble født den 5. januar 1889 i Ávila i regionen Castilla y León i Spania. Han ble døpt den 13. mai og fermet (konfirmert) den 26. februar 1891. Hans mor var dominikanertertiar. Han mistet sin far da han var tre år gammel, og hans mor måtte søke arbeid som hushjelp hos Don Antonio Mata, kapellan for karmelittene av St. Josef, som bodde i provinsialresidensen i Ávila.

Som elleveåring vendte han tilbake sammen med sin mor. Etter en tid i Ocaña avla han sine løfter som dominikansk legbror i Ávila den 27. desember 1914. Han arbeidet trofast i de oppgavene han ble satt til i klostrene i La Mejorada (1917-23), Ocaña (1924), Ávila (1925-30), Casa de la Pasión i Madrid (1932-33), Rosario i Madrid (1935-36). Han var snill, hardt arbeidende og medfølende, munter, samlet og ydmyk. Han var klar over den fiendtlige stemning mot religionen som hersket i Madrid tidlig i 1936, og han forberedte seg på martyriet og ønsket det til og med. Den 6. juni 1936 ble han forflyttet til Ocaña.

Der var han da den spanske borgerkrigen brøt ut den 18. juli 1936, og han opplevde angrepet på klosteret den 22. juli. Sammen med de salige patrene Maximinus Fernández Marínas (nr. 393), Emmanuel Moreno Martínez (nr. 385) og Victor García Ceballos (nr. 395) dro han til Madrid for å finne et skjulested for medlemmene av kommuniteten i Ocaña. På stasjonen fikk de i god mening utlevert pass som i virkeligheten var merket med døden. De ble arrestert i Correo de Cuenca, og da de kom til stasjonen Atocha i Madrid, ble de skutt ned på stedet mens de ropte: «Leve Kristus kongen! Leve Den katolske Kirke!» (¡Viva Cristo Rey! ¡Viva la Iglesia Católica!). Det var den 5. august 1936 og han var 52 år gammel.

385. Den salige Emmanuel Moreno Martínez (sp: Manuel), prest OP i provinsen Den hellige Rosenkrans. Han ble født den 17. juni 1862 i Rincón de Soto i Logroño i regionen La Rioja i Spania. Han ble døpt den 20. juni. Han avla sine første løfter som dominikaner den 24. september 1878 i Ocaña. Den 30. september 1881 avla han sine høytidelige løfter i Ávila. Mens han fortsatt var diakon, ble han i 1884 sendt til Manila, hvor han fullførte sine studier. Han ble presteviet i juli 1885.

Han ble utsett til misjonen i Kina (Fokien), hvor han forkynte evangeliet med stor nidkjærhet i tyve år. Han skrev fortellinger om store religiøse og historiske skikkelser i Kina. Han var viseprovinsial for misjonen i Fogan (i 1902 og 1906). Deretter utøvde han sitt apostolat på Filippinene i seks år i klosteret Santo Domingo i Manila (1911-13) og Pampanga (1913-17). Han vendte tilbake til Spania i 1917, og deretter bodde han suksessivt i flere klostre: Ávila (1917-21), La Mejorada (1921-31), som skriftefar for aspirantene og dominikanernonnene i Olmedo i Valladolid, blant dem etterlot han et ry som helgen. Deretter ble han sendt til Santa María de Nieva i Segovia (1931-34). Fra 1934 var han superior for huset i Barcelona-San Gervasio til 1935, da han ble valgt til prior for klosteret i Ocaña. Han var spesielt tiltrekkende for sin mildhet og storsinnethet, uten at han mistet noe av sin seriøsitet og styrke. Han fikk dominikanernes tredjeorden til å blomstre i Ocaña.

Mens han var klar til å overføres til Portugal sammen med de andre eldre ordensbrødrene ble han overrasket over utbruddet av den spanske borgerkrigen den 18. juli 1936. Den 22. juli ble klosteret angrepet med 32 ordensbrødre innenfor. Han tok ansvaret for å overlate til brødrene selv å dra dit hvor de fant det best, og han utstyrte dem med penger. Angriperne plyndret klosteret, vanhelliget kirken og brente bildene og arkivet. Sammen med de salige p. Maximinus Fernández Marínas (nr. 393) og br. Edvard González Santo Domingo (nr. 384) søkte han tilflukt i et hus hvor han tok vare på sine underordnede. Der var de til den 5. august. Han bestemte seg for å dra til Madrid for å søke tilflukt for dem alle der. De tre nevnte dro sammen med den salige p. Victor García Ceballos (nr. 395).

På stasjonen fikk de i god mening utlevert pass som i virkeligheten var merket med døden. De ble arrestert i Correo de Cuenca, og da de kom til stasjonen Atocha i Madrid, ble de skutt ned på stedet mens de ropte: «Leve Kristus kongen! Leve Den katolske Kirke!» (¡Viva Cristo Rey! ¡Viva la Iglesia Católica!). Det var den 5. august 1936. P. Emmanuel var 74 år gammel og døde på stedet.

386. Den salige Hyginus Roldán Iriberri (sp: Higinio), legbror OP i provinsen Den hellige Rosenkrans. Han ble født den 11. januar 1895 i Ollogoyen i regionen Navarra i Spania. Han ble døpt den 13. januar. En av hans søstre, sr. Paula, var hieronymitt-søster. Han fikk sin første utdannelse på skolen i Matauten. Han måtte bidra til familiens livsopphold som sauegjeter og ullvever og i arbeidet på markene.

Han begynte sitt novisiat som dominikansk legbror i Ávila den 2. februar 1921, men han måtte avbryte det for å avtjene militærtjenesten. Etter tre års tjeneste i kommuniteten i La Mejorada i Valladolid vendte han tilbake til Ávila for å avlegge sine høytidelige løfter den 16. februar 1924. Han ble stasjonert i Ocaña for å arbeide på gården i Nambroca i Toledo som assistent for administratorbroderen. Fra 1932 hadde han selv stillingen som administrator. Han var svært vennlig overfor alle, sjenerøs, hengiven til bønn og svært bevisst sin status som ordensbror. Han likte å snakke om helgenenes liv.

Den 18. juli 1936 brøt den spanske borgerkrigen ut. Den 24. juli ble han arrestert sammen med de andre i kommuniteten, og de satt i rådhuset til kvelden kom. Mens de lot som de ville beskytte dem, planla de å sende dem ut av byen og varsle nærmeste jernbanestasjon for å stanse dem på reisen til Madrid. neste dag ble de tvunget til å dra i retning Algodor i Madrid, og ved siden av stasjonen ble de martyrdrept samme dag, den 25. juli 1936 i Algodor i provinsen Toledo i regionen Castilla-La Mancha. Broder Hyginus var 41 år gammel.

387. Den salige Innocent García Díez (sp: Inocencio), prest OP i provinsen Den hellige Rosenkrans. Han ble født den 28. desember 1875 i Alar del Rey i provinsen Palencia i regionen Castilla y León i Spania. Han ble døpt den 30. desember. Han studerte på den apostoliske skolen i Ocaña og avla sine første løfter som dominikaner den 5. januar 1892. Han ble diakonviet og kom til Vietnam i august 1899 og ble presteviet der.

Etter bare et halvt år ble han overført til Filippinene, hvor han var i klosteret Santo Domingo i Manila (1901-03) og senere på kollegiet San Jacinto i Tuguegarao på nordre Luzon (1903-10), hvor han utførte pastoraltjeneste og underviste. I 1911 vendte han tilbake til Spania og hadde ulike stillinger i kollegiet Santa Maria de Nieva i Segovia (1910-17) og i Ocaña, som direktør (1917-22). Deretter var han rektor for Santa Maria de Nieva, hvor han ga seg selv helhjertet i formasjonen av de unge. Fra 1925 var han i klosteret Rosario i Madrid. Han hadde en livlig karakter, som var en smule sterk, men vennlig. Han var en god ordensmann og arbeidet hardt. Han var svært ofte i skriftestolen og drev åndelig veiledning. Han hadde en søster som var karmelittnonne, sr. Concepción, som han besøkte ofte. Hun døde med et ry for hellighet.

Den 18. juli 1936 brøt den spanske borgerkrigen ut. Han ledet kommuniteten i Madrid da klosteret ble angrepet den 19. juli. Under flukten fikk han et hardt slag som ga ham mye smerte. Han visste at den salige p. Josef Santonja Pinsach (nr. 391) var såret og løp etter hjelp. Han fikk brakt ham til sykehus og tilbrakte tre dager sammen med ham. I arbeidet med å skjule andre ordensbrødre var han også rolig og overlot alt til Guds vilje, og han var villig til å ofre sitt eget liv som martyr. Den 13. august ble han arrestert og brakt til forhørssenteret Bellas Artes. Der ble han henrettet i kjelleren. Det var den 13. august 1936 i Madrid og han var seksti år gammel.

388. Den salige Johannes Crespo Calleja (sp: Juan), legbror OP i provinsen Den hellige Rosenkrans. Han ble født den 27. desember 1895 i Villada i provinsen Palencia i regionen Castilla y León i Spania. Han ble døpt den 4. januar 1896 og fermet (konfirmert) den 29. april 1907. Han var den eldste av tolv barn. Hans far grunnla «nattlig tilbedelse» (Adoración Nocturna) i sognet. I 1916 ble han akseptert som aspirerende legbror i Ávila, men han måtte vende tilbake til landsbyen i to år for å hjelpe familien. Han var en sann apostel blant unge mennesker på sin egen alder. Han avla sine løfter som legbror den 6. januar 1919.

Han var i Ávila til 1922, deretter var han prokurator i Santa Maria de Nieva i Segovia (1922-29). Derfra dro han til La Mejorada i Valladolid (1929-32). I 1932 flyttet han til Ocaña som administrator for eiendommen Romaila (1932-36). Han underviste i katekismen for arbeidere som kom hver søndag til huset i Nambroca Toledo for å oppfylle sin søndagsplikt. Den 10. mars 1936 fant han at gården var blitt ekspropriert av de provisoriske myndighetene i Toledo, og i mai kom væpnede styrker for å sette gjennom ekspropriasjonen og br. Johannes gikk til guvernøren. Han ble utvist fra huset han bodde i og dro til Nambroca.

Den 18. juli 1936 brøt den spanske borgerkrigen ut og han ble arrestert sammen med resten av kommuniteten. Til slutt ble han drept sammen med dem på stasjonen Algodor i provinsen Toledo i regionen Castilla-La Mancha den 25. juli 1936. Han var førti år gammel.

389. Den salige Johannes Herrero Arroyo (sp: Juan), legbror OP i provinsen Den hellige Rosenkrans. Han ble født den 24. mai 1859 i Barriosuso de Valdavia i provinsen Palencia i regionen Castilla y León i Spania. Han ble døpt den 25. mai og fermet (konfirmert) den 6. juli 1861. Fra barndommen arbeidet han som gjeter og vokter av eiendommer. Han avla sine løfter som dominikansk legbror i Ávila den 9. oktober 1881.

Han levde trofast og hengivent som ordensmann i flere klostre og hus, beundret for sin enkelhet og ydmykhet. Han arbeidet som skredder, i kjøkkenet og andre oppgaver. Fra Ávila ble han sendt til Ocaña i 1900, fra Ocaña til huset San Gervasio i Barcelona, hvor han i 1909 opplevde «den tragiske uken» (Semana Trágica) og måtte søke tilflukt. Han var en del av den grunnleggende kommuniteten i det apostoliske kollegiet i La Mejorada i Valladolid, hvor han var fra 1912 til 1917. Deretter var han igjen i Ocaña (1918-25), igjen i Barcelona (1925-29) og igjen i Ocaña (1929-31). Etter å ha tjenestegjort i kommuniteten i Santa Maria de Nieva i Segovia i fem år, ble han i 1936 forflyttet til La casa de la Pasión i Madrid. Han elsket ensomheten og var alltid fredelig, smilende, vennlig og snill. Han var ydmyk av hjerte.

Den 18. juli 1936 brøt den spanske borgerkrigen ut. Huset i Calle de la Pasión ble okkupert av militsen, som hadde ham under konstant overvåkning og truet dem som solgte ham mat. Han ble tvunget til å tjene til livets opphold ved å vaske klær for naboer. Til slutt, med den uskyld og enkelhet som karakteriserte ham, søkte han hjelp fra sikkerhetstjenestens hovedkvarter. Han ble fengslet i San Antón den 29. oktober 1936 og led martyrdøden den 28. november 1936 i Paracuellos de Jarama i Madrid, 77 år gammel, sammen med den salige p. Josef Prieto Fuentes (nr. 407) og andre klerikere, blant dem den salige augustineren Sabinus Rodrigo Fierro (nr. 214).

390. Den salige Josef Ludvig Palacio Muñiz (sp: José Luis), prest OP i provinsen Den hellige Rosenkrans. Han ble født den 20. mai 1870 i Tuñana i Pola de Siero i regionen Asturias i Spania. Han ble døpt samme dag. Han hadde en bror som ble prest og en søster som ble kontemplativ nonne. Da han var tre år gammel, flyttet hans familie til Villabona, hvor han far fikk jobb som administrator for palassets eiendommer. Han studerte filosofi og teologi ved seminaret i Oviedo. Han avla sine løfter som dominikaner den 1. januar 1895 i Ocaña. Han ble presteviet i Ávila den 22. desember 1899.

Samme dag tilbød han seg overfor Guds tjener biskop Ramón Zubieta OP til misjonen i Urubamba og Madre de Dios i Peru. Deretter var han i tolv år misjonær i regnskogen i Amazonas. Han var av natur mild, fredelig, ydmyk og from. Han ignorerte sin dårlige helse og sluttet seg til provinsen San Juan Bautista de Peru, og i mai 1910 ble han valgt til prior for klosteret Santo Domingo i Arequipa. Men han fortsatte å avlegge besøk til sine elskede indianere i Urubamba. Hans dårlige helse fortsatte, så i 1921 vendte han tilbake til Spania. Samme år ble han stasjonert i klosteret Rosario i Madrid, som ble ledet av den salige p. Bonaventura García Paredes Pallasá (nr. 370), som hadde bygd huset og som skulle bli valgt til ordensgeneral (1926-29). Han ble der til 1932, da han flyttet til Ocaña. I 1935 ble han utnevnt til kapellan for huset i Nambroca i Toledo, hvor arbeiderne regnet ham som en helgen.

Den 18. juli 1936 brøt den spanske borgerkrigen ut. Han ble arrestert av lokal milits og utvist fra huset og Nambroca i likhet med de andre ordensbrødrene. Da han prøvde å komme seg på et tog, ble han skutt sammen med den salige Antonius Varona Ortega (nr. 381) ved bredden av elven Tajo like ved jernbanestasjonen Algodor i provinsen Toledo i regionen Castilla-La Mancha, på et sted som ble kalt Malecón de Cañete. Det var på festen for apostelen Jakob, den 25. juli 1936. Han var 66 år gammel. Han ble gravlagt ved elvebredden.

391. Den salige Josef Santonja Pinsach (sp: José; kat: Josep), prest OP i provinsen Den hellige Rosenkrans. Han ble født den 1. april 1879 i Olot i provinsen Girona (sp: Gerona) i regionen Catalonia i Spania. Han ble døpt dagen etter og fermet (konfirmert) den 27. juli 1879. Han mistet sine foreldre som tolvåring mens han studerte latin på en forberedelsesskole. Han begynte på skolen i Ocaña og avla sine første løfter som dominikaner den 4. oktober 1895. Han ble presteviet den 26. juli 1903 i Ávila.

Han hadde spesielle talenter for kunst, musikk, maling og litteratur. Som professor var han behagelig og elskverdig. Han underviste i Santa María de Nieva i Segovia og i La Mejorada i Olmedo i Valladolid. Han ble senere sendt til Ocaña. I 1928 ble han sendt til La casa de la Pasión i Madrid som viseprokurator. Fra 1935 tilhørte han kommuniteten i huset Rosario i Madrid. Han var en svært god ordensmann, hardt arbeidende og vennlig, og han ble høyt aktet av de personene som kom til ham.

Den 18. juli 1936 brøt den spanske borgerkrigen ut. Den 19. juli ble klosteret angrepet, og han ble skutt og såret. Han ble hjulpet av blant andre den salige p. Leoncius Arce Urrutia (nr. 392). Dryppende av blod ble han arrestert, men han fikk lov til å dra for å bli behandlet på en førstehjelpsstasjon. Der fikk han besøk av prioren, den salige p. Innocent García Díez (nr. 387), som klarte å bringe ham til sykehuset Rosario. Han var klar for martyriet. Han ble ført ut av sykehuset for å henrettes på sletten San Isidro i Madrid den 15. august 1936. Han var 57 år gammel.

392. Den salige Leoncius Arce Urrutia (sp: Leoncio), prest OP i provinsen Den hellige Rosenkrans. Han ble født den 12. januar 1899 i Villareal i provinsen Álava (ba: Araba) i regionen Baskerland (País Vasco/Euskadi) i Spania. Han ble døpt dagen etter og fermet (konfirmert) den 13. mai samme år. Han begynte på den apostoliske skolen i La Mejorada i Valladolid da han var tolv år gammel. Han var alltid klar til å tjene andre, en holdning han viste hele livet ut. Han avla sine første løfter som dominikaner den 8. september 1917 i Santo Tomás i Ávila. Han studerte teologi ved kollegiet i Rosaryville i USA og ble presteviet i New Orleans den 10. juni 1924.

Han underviste og drev pastoraltjeneste og økonomisk administrasjon med stor hengivenhet og nidkjærhet i klostrene i La Mejorada i Valladolid (1924-28) og Ávila, hvor han arbeidet som administrator for tidsskriftet Misiones Dominicanas (1928-31). Resten av sitt liv (1931-36) bodde han i huset Rosario i Madrid, hengitt til liturgien og apostolatet blant folk som gikk i kirken der.

Den 18. juli 1936 brøt den spanske borgerkrigen ut, og den 19. juli ble klosteret angrepet. Han ble arrestert mens han så til den salige Josef Santonja Pinsach (nr. 391), som var skutt og såret. Han ble brakt til en politistasjon, hvor han ble ransaket og fratatt alle religiøse gjenstander han hadde på seg. Deretter ble han forhørt. Han svarte at han var ordensmann og fri, men han ble anbefalt å leve skjult. Han tilbrakte en måned i et hus hvor han brukte tiden til å be og gjøre bot. Men huset ble ransaket av militsen, og han ble satt i fengselet Porlier. Han led martyrdøden den 10. september 1936 i Madrid, 37 år gammel.

393. Den salige Maximinus Fernández Marínas (sp: Maximino), prest OP i provinsen Den hellige Rosenkrans. Han ble født den 2. november 1867 i Casteñedo de Valdés i Luarca i regionen Asturias i Spania. Han ble døpt dagen etter. Han avla sine første løfter som dominikaner den 9. september 1885 i Ocaña, og han avla sine høytidelige løfter den 9. september 1888 i Ávila. Han ble sendt til Filippinene i 1892 og ble presteviet i Manila i 1893.

Han utøvde sin prestetjeneste i Cagayán på nordre Luzón i seks år. Under uavhengighetskrigen på Filippinene ble han i 1898 tatt til fange av opprørstropper. Han gjennomgikk mange prøvelser før han ble løslatt i 1899 og vendte tilbake til Manila. I mai 1902 seilte han til Spania, svært syk, og ble brakt til Ocaña. To år senere ble han sendt til kollegiet Santa Maria de Nieva i Segovia. I 1914 ble han valgt til viseprovinsial for provinsen España og han besøkte husene i vikariatet.

Han dro til Italia i 1919 og tjente i skriftestolen i helligdommene i Pompeii og Madonna del Arco. Han var økonom og sakristan i klosteret Santísima Trinidad i Roma (1919-20). I september 1920 vendte han tilbake til Spania og bodde i Ocaña til 1936, med lange fravær på grunn av oppdrag han ble betrodd: kapellan og vikar for dominikanersøstrene i Santa Inés i Zaragoza (1927-31) samt retrettdirektør for dominikanerinneklostrene i Olmedo i Valladolid og Ajofrín i Toledo. I mai 1936 reiste han til Ocaña igjen for å beskytte de eldre prestene som bodde der.

Den 18. juli 1936 brøt den spanske borgerkrigen ut, og klosteret ble angrepet den 22. juli. Sammen med de salige patrene Edvard González Santo Domingo (nr. 384), Emmanuel Moreno Martínez (nr. 385) og Victor García Ceballos (nr. 395) dro han til Madrid for å finne et skjulested for medlemmene av kommuniteten i Ocaña. På stasjonen fikk de i god mening utlevert pass som i virkeligheten var merket med døden. De ble arrestert i Correo de Cuenca, og da de kom til stasjonen Atocha i Madrid, ble de skutt ned på stedet den 5. august 1936. P. Fernández ble dødelig såret og ble halvt bevisstløs brakt til et provisorisk sykehus nær stasjonen med elleve kuler i kroppen. Han døde etter ti dager, den 15. august 1936, 68 år gammel, etter fryktelige lidelser, forsømt og hånet.

394. Den salige Theofilus Montes Calvo (sp: Teófilo), legbror OP i provinsen Den hellige Rosenkrans. Han ble født den 2. oktober 1912 i Gumiel de Mercado i provinsen Burgos i regionen Castilla y León i Spania. Han ble døpt den 6. oktober. Han var den eldste av ni barn, alle gutter. Han leste en biografi om den hellige Dominikus og merket en uimotståelig tiltrekning til ordenslivet. Han begynte på den apostoliske skolen i La Mejorada i Valladolid i 1925.

Han begynte sitt novisiat som kleriker i Santo Tomás i Ávila i 1929, men sykdom tvang ham til å vende tilbake til familien. Han fikk helsen tilbake og begynte å arbeide på gården La Ventosilla, men hans liv var i klosteret. Han avla løftene som legbror den 23. desember 1933. Han ble sendt til klostrene i Ávila og Madrid som portner.

Den 18. juli 1936 brøt den spanske borgerkrigen ut, og den 19. juli ble klosteret Rosario angrepet. Han ble ønsket velkommen i en familie, men den 13. september ble han arrestert sammen med den salige p. Emmanuel Álvarez y Álvarez (nr. 400) og tre marianister. De ble brakt til avhørssenteret San Bernardo. Han led martyrdøden den 14. september 1936 på veien til El Pardo i Madrid. Han var 23 år gammel.

395. Den salige Victor García Ceballos (sp: Víctor), prest OP i provinsen Den hellige Rosenkrans. Han ble født den 24. juni 1880 i Carrión de los Condes i provinsen Palencia i regionen Castilla y León i Spania. Han ble døpt den 26. juni. Han gikk på kollegiet San Zoilo i hjembyen, som ble drevet av jesuittene. Han avla sine første løfter som dominikaner i Ocaña den 23. oktober 1898 og ble presteviet den 15. juli 1906.

Han var lærer ved de apostoliske skolene i Ocaña og Santa Maria de Nieva. På grunn av sykdom ble han sendt til huset i Nambroca i Toledo. Han var svært glad i maling og musikk og ble sendt til Roma i jakt etter miljøforandring som kunne forbedre hans helse. I 1920 var han økonom og sakristan i klosteret Den hellige treenighet i Roma. Han var ennå ikke fullstendig restituert, så ordensgeneralen tillot ham å bo sammen med en søster i Carrión de los Condes. I denne tiden var han i fire år kapellan for De barmhjertige døtre og malte bilder.

Erkebiskop Cantero av Zaragoza husket ham som oppbyggelig i sin prestelige opptreden og som vennlig overfor andre. Han vendte tilbake til Ocaña (1925-29), og deretter var han huset i Calle de la Pasión i Madrid (1930-31), så tilbake til Santa Maria de Nieva (1932-33) og til slutt til Ocaña (1934-36). Der ble han overrasket over utbruddet av den spanske borgerkrigen den 18. juli 1936. Den 22. juli ble klosteret angrepet med 32 ordensbrødre innenfor. Angriperne plyndret klosteret, vanhelliget kirken og brente bildene og arkivet.

Sammen med de salige p. Emmanuel Moreno Martínez (nr. 385), p. Maximinus Fernández Marínas (nr. 393) og br. Edvard González Santo Domingo (nr. 384) bestemte han seg den 5. august for å dra til Madrid for å søke tilflukt for dem alle der. På stasjonen fikk de i god mening utlevert pass som i virkeligheten var merket med døden. De ble arrestert i Correo de Cuenca, og da de kom til stasjonen Atocha i Madrid, ble de skutt ned på stedet mens de ropte: «Leve Kristus kongen! Leve Den katolske Kirke!» (¡Viva Cristo Rey! ¡Viva la Iglesia Católica!). Det var den 5. august 1936. Han var 56 år gammel.

396. Den salige Jesus Villaverde Andrés (sp: Jesús), prest OP i provinsen Den hellige Rosenkrans. Han ble født den 4. desember 1877 i San Miguel de Dueñas i provinsen León og bispedømmet Astorga i regionen Castilla y León i Spania. Han ble døpt den 12. desember. Hans far var kaptein i hæren, og etter at han var forflyttet, studerte han ved jesuittenes kollegium i Salamanca og senere på bispedømmets seminar i Madrid. Han trådte inn hos dominikanerne i Ocaña og avla sine første løfter den 4. juni 1895. Han ble presteviet i Ávila den 26. juni 1903.

Hans liv som prest ble preget av konstant bevegelse og aktivitet som lærer og superior. Han underviste på kollegiet San Juan de Letrán i Manila (1905-10), deretter ble han sendt til klosteret i Valencia før han ble overført til den gjenopprettede provinsen Aragón. Han vendte tilbake til Filippinene i 1916, underviste i teologi og var dekan på universitetet Santo Tomás i Manila. Deretter var han rektor for kollegiet San Juan de Letrán (1924-27) før han ble prior for kommuniteten i Rosaryville i New Orleans i USA (1921-24). I 1934 ble han prior for Santo Tomás i Ávila. Han var en stor predikant, og han etterlot seg prekener og en liten traktat om Jomfru Maria.

Den 18. juli 1936 brøt den spanske borgerkrigen ut, og da klosteret Rosario i Madrid ble angrepet dagen etter, var han en del av denne kommuniteten. Han søkte tilflukt hos slektninger i nærheten, hvor han ba mye, trøstet familien og innga dem tillit til Gud. Han ble arrestert ved midnatt den 15. oktober 1936, bekjente at han var ordensmann og erklærte at han var villig til å dø for Kristus. Han ble ført til forhørssenteret Fomento i Madrid og ble henrettet dagen etter, den 16. oktober 1936 i Madrid. Han var 59 år gammel.

397. Den salige Isabelino Carmona Fernández, prest OP i provinsen España. Han ble født den 16. september 1908 i Pajares de Laguna i provinsen Salamanca i regionen Castilla y León i Spania. Han ble døpt den 24. september og fermet (konfirmert) den 30. mai 1911. Han begynte på den apostoliske skolen i Corias i Asturias og fortsatte med humanistiske studier i Las Caldas de Besaya i Santander. Han avla sine løfter den 15. august 1925 i Coria og fortsatte med filosofistudier der. Han studerte teologi i Salamanca, hvor han var en av grunnleggerne av studentakademiet «Francisco de Vitoria».

Han ble presteviet den 10. juli 1932. Hans første og eneste postering var i klosteret Atocha i Madrid. Der var han direktør for ungdommen i Katolsk Aksjon, som talte rundt hundre, og han la mye krefter i deres åndelige og liturgiske formasjon. Han var en mann av integritet, stille, oppmerksom og respektfull og meget intelligent.

Den 18. juli 1936 brøt den spanske borgerkrigen ut, og den 20. juli ble klosteret angrepet. Han ble brakt sammen med de andre brødrene til brakkene i Abtao og til sikkerhetstjenestens hovedkvarter, hvor de ble kastet i fangehullet. Derfra ble de overført til fengselet Modelo nær midnatt den 20. juli. Han var i en celle med tre andre dominikanere fra klosteret Olivar. De levde et liv i intens andakt og aksepterte Guds vilje fullt ut. Mens de ventet på martyriet kunne de feire festen for den hellige Dominikus den 4. august (nå 8. august) med en viss høytid. Den 7. november 1936 ble han brakt ut av fengselet for «å mosjonere». Han var tapper og bestemt da han sto overfor martyriet. Han ble drept om morgenen den 7. november 1936 i Paracuellos del Jarama i Madrid.

398. Den salige Hyacint García Riesco (sp: Jacinto), legbror OP i provinsen España. Han ble født den 28. august 1894 i Calvillas i Somiedo i regionen Asturias i Spania. Han ble døpt samme dag og fermet (konfirmert) den 2. mai 1901. Han avla sine løfter som dominikansk legbror i Coria i Asturias den 2. juli 1921. Han ble i februar 1923 stilt til disposisjon for misjonene Urubamba og Madre de Dios i Peru, og han fulgte den store misjonæren p. Gerardo Fernández. Han arbeidet i Quillabamba, Maldonado og Patiacolla, og fra 1927 til 1932 i helligdommen Santa Rosa i Lima.

Han var en fremragende ordensmann og misjonær, men svekket av sykdom, og han måtte vende tilbake til Spania i 1933. Han var først i San Esteban i Salamanca før han ble sendt til klosteret Atocha i Madrid. Han var kontemplativ og stille og alltid i Guds nærvær, snill og omgjengelig. Han arbeidet i porten og i kjøkkenet og var nestekjærlig overfor de fattige.

Den 18. juli 1936 brøt den spanske borgerkrigen ut, og den 20. juli ble klosteret angrepet. Han ble arrestert og mishandlet, og sammen med prioren, den salige p. Luis Furones y Furones (nr. 399), ble han martyrdrept den 20. juli 1936 nær klosteret i Calle de Granada i Madrid. Han tilga sine bødler.

399. Den salige Abraham Furones y Furones [Arenas], prest OP i provinsen España, ordensnavn Luis. Han ble født den 8. oktober 1892 i Abraveses de Tera i provinsen Zamora og bispedømmet Astorga i regionen Castilla y León i Spania. Han ble døpt dagen etter. Han var også kjent under farfarens etternavn Arenas. Han fikk sin første skolegang i Ferreruela de Tabarra, veiledet av sin søster, som var dominikanernonne i Santo Espíritu i Benavente i Zamora. Han begynte på den apostoliske skolen i Las Caldas de Besaya i Santander og tilbrakte sitt novisiat i San José de Padrón i La Coruña. Han avla sine løfter den 19. mars 1910. Deretter dro han til Corias i Asturias for å studere filosofi. Noen fiaskoer i studiet tok han med ydmykhet og uten at det fikk ham til å tvile på sitt kall. Han avla sine høytidelige løfter den 2. februar 1914 før han dro til Salamanca for å fullføre teologistudiene. Han ble presteviet i juli 1917.

Han ble stasjonert i Sentral-Amerika og var misjonær i Guatemala (kirken Santo Domingo), Nicaragua, El Salvador og Costa Rica (Alajuela, kirken Dolorosa de San José). Han ble superior for huset Santa Ana i El Salvador (1929-31), og deretter var han i helligdommen i Cartago i El Salvador og i klosteret Santo Domingo i San Salvador (1931-34). Han organiserte folkemisjoner og var aktivt involvert i å preke, han var presidentdelegat i det nasjonale styret for kroningen av La Virgen de los Ángeles, skytshelgen for Costa Rica. Han vendte tilbake til Spania i 1935 med planer om å returnere til Sentral-Amerika, men i juli samme år ble han valgt til prior for klosteret i Atocha og måtte bli i Spania. Som superior var han klok, medfølende og vennlig.

Den 18. juli 1936 brøt den spanske borgerkrigen ut, og den 20. juli ble klosteret stormet, fulgt av brann og vanhelligelse. Før angrepet hadde prioren stilt brødrene fritt til å ta de avgjørelsene de fant nødvendige i denne kritiske tiden. Den militære motstanden fra tårnet på basilikaen i Atocha, som var utenfor klosteret, gjorde at folkemengden ble rasende på brødrene, og da de dro, ble de spottet og truet med døden. Da de passerte gjennom gaten Calle de Granada like ved klosteret, ble den salige p. Josef López Tascón (nr. 375) alvorlig såret og br. Hyacint García Riesco (nr. 398) ble drept. P. Luis Furones ble alvorlig såret og lå på gaten i flere timer før han døde, etter store lidelser og blant fornærmelser og spott. Det var den 20. juli 1936.

400. Den salige Emmanuel Álvarez y Álvarez (sp: Manuel), prest OP i provinsen Den hellige Rosenkrans. Han ble født den 16. mars 1871 i Llanuces i regionen Asturias i Spania. Han ble døpt samme dag. Han begynte på den apostoliske skolen i Ocaña og avla sine første løfter som dominikaner den 22. juli 1891. Han ble presteviet i Ávila den 23. september 1899. Han ble sendt til Venezuela i 1903 og utførte prestetjeneste i Caracas i syv år hos dominikanerne i provinsen Bética. Han var superior for kommuniteten og viste stor nidkjærhet når det gjaldt preking og spredning av kulten for Jesu hellige hjerte. På grunn av dårlig helse vendte han tilbake til Spania i 1910, hvor han var postert i klostrene i Ávila, Santa María de Nieva i Segovia og i Madrid. I klosteret Rosario i Madrid arbeidet han i atten år hengitt til apostolat og liturgi.

Den 18. juli 1936 brøt den spanske borgerkrig ut. Klosteret ble angrepet den 19. juli, og han søkte tilflukt i et nestekjærlig hjem. Han hadde skrevet til sin mor at hvis forfølgelser brøt ut og han ble utpekt til syndebukk, ville han ha gleden av å lide martyrdøden for Kristus. Han ble arrestert den 13. september 1936 og forfølgerne prøvde forgjeves å få ham til å komme med blasfemiske ytringer. Han ble brakt til forhørssenteret San Bernardo og ble martyrdrept dagen etter, den 14. september, på veien til El Pardo i Madrid sammen med den salige p. Theofilus Montes Calvo (nr. 394) og tre marianister. Han var 65 år gammel.

401. Den salige Josef Maria López Carrillo (sp: José María), prest OP i provinsen Den hellige Rosenkrans. Han ble født den 14. februar 1892 i Alcalá la Real i provinsen Jaén i regionen Andalucía i Spania. Han ble døpt dagen etter. I 1907 begynte han på den apostoliske skolen i Ocaña i Toledo. Han avla sine første løfter som dominikaner den 5. november 1911 i Santo Tomás i Ávila. Han fortsatte sine studier i filosofi og teologi, og en lærer husket ham som bemerkelsesverdig for sin hellighet. Fra Ávila dro han til Rosaryville i USA, hvor han avla sine høytidelige løfter. Derfra ble han sendt til Manila, hvor han fullførte studiene og ble presteviet den 15. januar 1919.

Han ble utvalgt til misjonen i Kina (Fokien), hvor han viste stor nidkjærhet i mange år (1919-35) i Hai-San og Pingtakieh. Han bygde kirken i Ai-San og ble venner med mange foreldreløse og samlet dem i foreningen «Hellig barndom» (Santa Infancia). En alvorlig sykdom tvang ham til å vende tilbake til Spania i 1935 for å gjennomgå en operasjon og deretter være rekonvalesent, og han ble sendt til klosteret i Ocaña.

Den 18. juli 1936 brøt den spanske borgerkrigen ut. Han var da på gjennomreise i Madrid og var i klosteret Rosario da det ble angrepet. Han søkte ly sammen med den salige p. Peter Ibáñez Alonso (nr. 403), men begge ble arrestert. De ble ført til politistasjonen Centro, og han sa han var «misjonær i Kina». Disse ordene ga ham en advarsel for uærbødighet fra en militsmann, som kastet ham i fengsel. Han og p. Peter ble martyrdrept sammen den 27. august 1936 i Barrio de la China i Madrid. Han var 44 år gammel. En misjonær i Kina som vitnet i prosessen, sa at den dagen fortalte en jente i Hellig barndom at hun hadde sett p. López Carrillo kledd i dominikanerdrakt.

402. Den salige Nikasius Romo Rubio (sp: Nicasio), legbror OP i provinsen Den hellige Rosenkrans. Han ble født den 14. desember 1891 i Castillejo del Romeral i provinsen Cuenca i regionen Castilla-La Mancha i Spania. Han ble døpt samme dag. Han mistet sin far, og da hans mor giftet seg igjen, ble han og hans brødre tvunget til hardt arbeid av stefaren, slik at han ikke kunne gå på skolen de første barndomsårene. Da han ble voksen, bestemte han seg for å gå i kloster, ikke bare for å komme unna det harde arbeidet, men fordi han ønsket å bli prest. Men han hadde ikke muligheter for å studere.

Han avla sine løfter som dominikansk legbror i Ávila den 2. februar 1921. Hans religiøse liv var viet til å tjene kommunitetene hvor han levde: Ávila (1921-24), Santa Maria de Nieva (1924-31) og Ocaña (1932-36). Han tjente som kokk, sakristan, portner og i Ocaña som assisterende økonom. Han var svært interessert i mekanikk og bygde flere innretninger, inkludert radioer.

Den 18. juli 1936 brøt den spanske borgerkrigen ut og den 22. juli ble klosteret angrepet med 32 ordensbrødre innenfor. Angriperne plyndret klosteret, vanhelliget kirken og brente bildene og arkivet. Han var ikke vitne til angrepet, for han hadde reist bort noen dager for å besøke sin blinde mor i hjembyen. Han mottok kommunion for siste gang på festen for den hellige Jakob den 25. juli, og dagen etter var kirken stengt. Den 25. august vanhelliget militsmenn fra jernbanen mellom Madrid og Aranjuez kirken, og han ble arrestert. Han ville ikke gjemme seg, men ble hos sin mor. Militsmennene banket ham brutalt opp og lot ham ikke en gang ta farvel. Han ble brakt til Folkets hus, hvor han ble mishandlet og spottet. Den 29. august brakte de ham til Madrid, hvor han ble sperret inne på stasjonen Mediodía og brutalt torturert. Men han forberedte seg rolig på martyriet. Etter midnatt natten mellom 29. og 30. august 1936 ble han henrettet sammen med to prester på sletten San Isidro i Madrid. Han var 44 år gammel. De tre omfavnet hverandre og sang i bønn.

403. Den salige Peter Ibáñez Alonso (sp: Pedro), prest OP i provinsen Den hellige Rosenkrans. Han ble født den 27. april 1892 i Fuentes de Nava i provinsen Palencia i regionen Castilla y León i Spania. Han ble døpt den 30. april. Han avla sine første løfter som dominikaner den 25. september 1909 i Ocaña. Han studerte teologi i Ávila og i Rosaryville i New Orleans i USA, men fullførte sine studier i Manila, hvor han ble presteviet den 1. april 1917.

Han var misjonær i Kina i fem år i prefekturene Hing-Hoa og Kamna, og i 1922 ble han sendt til Filippinene. Han arbeidet der i atten år i ulike tjenester, i kirken Santo Domingo i Manila (1922-24), og han underviste på seminarkollegiet San Jacinto i Tuguegarao på nordre Luzón. I 1934 vendte han tilbake til Spania og fortsatte å vie seg til undervisning på kollegiet Santa Maria de Nieva i Segovia. Han var svært nidkjær og lidenskapelig og ønsket å utføre sin tjeneste under nesten overnaturlige omstendigheter. Han var en svært from mann, ydmyk og et mønster på en ordensmann, alltid på sannhetens og rettferdighetens side.

Den 18. juli 1936 brøt den spanske borgerkrigen ut. Han var da tilfeldigvis i Madrid, og etter angrepet på klosteret Rosario søkte han tilflukt på ulike steder inntil han kom til pensjonatet Torio, hvor han oppholdt seg sammen med den salige p. Josef Maria López Carrillo (nr. 401) fra 20. til 22. juli. Der var det også gjemt fem augustinere og to piarister. De levde et eksemplarisk liv inntil de alle ble arrestert den 26. august. De hørte at p. Ibáñez bekjente at han var katolsk, apostolisk, romersk og dominikansk inntil døden. Sammen med p. López Carrillo ble han ført til avhørssenteret Fomento. Neste dag, den 27. august 1936, ble de skutt i Barrio de la China i distriktet Vallecas i Madrid. P. Ibáñez var 44 år gammel.

404. Den salige Emmanuel Santiago y Santiago (sp: Manuel), kleriker OP med evige løfter i provinsen Bética. Han ble født den 6. oktober 1916 i Donado i Sanabria i provinsen Zamora i regionen Castilla y León i Spania. Han ble døpt den 11. oktober i Santuario de la Peregrina, og han var den første som ble døpt i helligdommen. han fikk sin første utdannelse i landsbyskolen og studerte latin og humanistiske fag i forberedelsesskolen ved helligdommen for Vår Frue av Rosinos i Vidriales.

Han begynte i dominikanernes novisiat i Almagro i Ciudad Real og avla sine løfter den 7. oktober 1934 til ordensgeneralen, p. Martin Gillet (1929-46). Deretter begynte han å studere filosofi. Da hans far i 1936 skjønte at det var i ferd med å bryte ut en religiøs forfølgelse, reiste han til Almagro for å foreslå at sønnen midlertidig reiste hjem, men han svarte tappert at han foretrakk å bli i ordenen og møte den skjebnen Gud hadde tiltenkt ham. Han hadde en edel og enkel karakter, svært omgjengelig og snill, sky og from, tynn og svært mørk.

Den 18. juli 1936 brøt den spanske borgerkrigen ut. Etter at klosteret ble stengt og de møttes igjen i et hus i Almagro, ble han brakt til Madrid sammen med de salige studentene Josef Delgado Pérez (nr. 405) og Frans Fernández Escosura (nr 406). De ble satt i fengselet Modelo. Den 16. november ble han flyttet sammen med Frans Fernández Escosura til fengselet Ventas, hvor de gjennomgikk store prøvelser og fikk gjentatte tilbud om ekteskap og gode jobber dersom de fornektet ordenskallet. Hans avslag var kategorisk, selv om han visste at det betydde en dødsdom. Han og Frans ble brakt ut, bundet til hverandre, den 3. desember 1936. De var rolige og villige til å være trofaste mot Gud inntil martyriet, som skjedde samme dag, høyst sannsynlig i Paracuellos de Jarama i Madrid. Han var tyve år gammel.

405. Den salige Josef Delgado Pérez (sp: José), kleriker OP med evige løfter i provinsen Bética. Han ble født den 18. mars 1917 i Becerril de Campos i provinsen Palencia i regionen Castilla y León i Spania. Han ble døpt dagen etter og konfirmert den 10. juli 1935. Han var intellektuelt begavet og studerte på den apostoliske skolen i Almagro. På grunn av de politiske forholdene ble han sendt hjem i 1931 sammen med resten av kollegiet. Der levde han et fromt liv og hjalp familien ved å arbeide på markene. Han mottok ordensdrakten som dominikaner den 8. september 1935 og begynte på sitt novisiat, men det ble avbrutt på grunn av stengningen av klosteret. Hans karakter var livlig og omgjengelig, han var svært lærelysten og ansvarlig med en solid fromhet.

Den 18. juli 1936 brøt den spanske borgerkrigen ut. Etter at klosteret ble stengt og de møttes igjen i et hus i Almagro, ble han brakt til Madrid sammen med de salige studentene Emmanuel Santiago y Santiago (nr. 404) og Frans Fernández Escosura (nr 406). De ble satt i fengselet Modelo. Der møtte han den salige Josef Prieto Fuentes (nr. 407). Han ble drept i begynnelsen av massehenrettelsen av fanger fra Modelo. Han ble drept den 7. november 1936 i Paracuellos de Jarama i Madrid sammen med de salige patrene Johannes Mendibelzúa Ocerín (nr. 373), Vincent Rodríguez Fernández (nr. 379), Alfred Fanjul Acebal (nr. 371) og Isabelino Carmona Fernández (nr. 397). Han var nitten år gammel.

406. Den salige Frans Fernández Escosura (sp: Francisco), kleriker OP med evige løfter i provinsen Bética. Han ble født den 23. januar 1917 i Sotiello i Pola de Lena i regionen Asturias i Spania. Han ble døpt den 28. januar og fermet (konfirmert) den 16. mai 1926. Han var den eldste av fjorten barn, og i hans familie var fire dominikanere. Hjulpet av prioren i Almagro, p. Barbado Viejo OP, senere biskop av Salamanca, begynte han på den apostoliske skolen i Almagro i Ciudad Real.

Han var en arbeidsom student, medfølende og hjelpsom. Han avla sine første løfter som dominikaner den 7. oktober 1934 i hendene på ordensgeneralen, p. Martin Gillet (1929-46), som da var på visitasjon i Almagro. På grunn av de politiske forholdene under Den andre republikk ble studentene sendt hjem en periode, men han ønsket ikke noe annet enn å vende tilbake til klosteret. Senere, i 1936, inviterte hans far ham til å komme hjem, men han svarte at han ville løpe den samme risikoen som resten av kommuniteten. Han var eksemplarisk i alt med en veldig enkel tro, rakrygget i sin holdning og med en følsom samvittighet.

Den 18. juli 1936 brøt den spanske borgerkrigen ut. Kommuniteten ble tvunget til å forlate klosteret den 24. juli 1936. Etter at klosteret ble stengt og de møttes igjen i et hus i Almagro, ble han brakt til Madrid sammen med de salige studentene Josef Delgado Pérez (nr. 405) og Emmanuel Santiago y Santiago (nr 404). De ble satt i fengselet Modelo. Den 16. november ble han flyttet sammen med Emmanuel Santiago til fengselet Ventas, hvor de gjennomgikk store prøvelser. Fengselet var overfylt og de hygieniske forholdene var dårlige. De fikk også dårlig mat og sov på gulvet, utsatt for intens kulde, men klare for det Gud hadde i vente for dem, og de levde et nesten monastisk liv. Begge to fikk gjentatte tilbud om ekteskap og gode jobber dersom de fornektet ordenskallet, men deres avslag var kategoriske, selv om de visste at det betydde dødsdom. De ville heller forbli i fengselet og dø heller enn å bryte sin lojalitet. Han og Emmanuel ble brakt ut, bundet til hverandre, den 3. desember 1936. De var rolige og villige til å være trofaste mot Gud inntil martyriet, som skjedde samme dag, høyst sannsynlig i Paracuellos de Jarama i Madrid. Han var nitten år gammel.

407. Den salige Josef Prieto Fuentes (sp: José), kleriker OP med evige løfter i provinsen Bética. Han ble født den 14. mai 1913 i Valleluengo i provinsen Zamora og bispedømmet Astorga i regionen Castilla y León i Spania. Han ble døpt den 18. mai og fermet (konfirmert) i helligdommen for Nuestra Señora de la Carballeda den 5. mai 1916. Han fikk sin første utdannelse på folkeskolen og deretter på de apostoliske skolene i Corias i Asturias og Almagro i Ciudad Real. I sistnevnte avla han sine løfter i 1929 og begynte på studiene i filosofi og teologi. I 1931 ble han sammen med de andre studentene sendt hjem på grunn av den religiøse forfølgelsen i begynnelsen på Den andre republikk. I landsbyen viste han styrke i å forsvare og spre troen. Han vendte tilbake til klosteret for å følge kursene, men han måtte avbryte studiene i 1934 for å avtjene verneplikten. Han hadde spesielle talenter for musikk og preking og var utsett til å ta en doktorgrad i filosofi. Han hadde en behagelig karakter og var munter, optimistisk, åpen, mild, vennlig, enkel, ydmyk og hardt arbeidende.

Han var teologistudent da den spanske borgerkrigen brøt ut den 18. juli 1936. Den 22. juli ble det satt fyr på sognekirken Madre de Dios i Almagro, og br. Josef var en av dem som styrtet til for å slokke brannen og holde dem som ville vanhellige kirken, borte. Den 24. juli ga borgermesteren dem ordre om å forlate klosterbygningene, og den 25. juli ble de brakt til en bygning overfor den brente kirken med en vakt foran døren. Hele kommuniteten ble værende der til den 14. august og levde et vanlig klosterliv. Noen fikk lov til å dra med falske pass, men de ble slaktet ned i Miguelturra og Manzanares i Ciudad Real. De fleste av de dominikanske martyrene fra Almagro finnes i en annen gruppe som ennå ikke er saligkåret.

Br. Josef Prieto fikk forlate klosteret på grunn av at han hadde en tolvårig bror som var student på en apostolisk skole, og han tok med en gruppe til sikkerhetstjenestens hovedkvarter i Madrid. Men sammen med tre andre studenter, de salige Emmanuel Santiago y Santiago (nr. 404), Josef Delgado Pérez (nr. 405) og Frans Fernández Escosura (nr. 406), ble han den 15. august innsatt i fengselet Modelo. Der møtte de andre dominikanere, som de kunne be og snakke om oppbyggelige ting sammen med. De var klare til å underkaste seg Guds vilje, og da en tidligere klassekamerat kom for å sikre deres løslatelse dersom de fornektet sin ordensstatus, var det ingen som aksepterte forslaget.

Br. Josef ble flyttet til fengselet San Antón den 16. november, og han ble henrettet den 28. november 1936 i Paracuellos del Jarama i Madrid sammen med blant andre den salige legbroren Johannes Herrero Arroyo (nr. 389).

Den 15. august kom det til det samme fengselet fire dominikanske studenter fra provinsen Bética, de salige Emmanuel Santiago y Santiago (nr. 404), Josef Delgado Pérez (nr. 405), Frans Fernández Escosura (nr. 406) og Josef Prieto Fuentes (nr. 407).

15B: 4 marianister SM, 1 prest og 3 legbrødre

408. Den salige Mikael Léibar Garay (sp: Miguel), prest SM, født den 17. februar 1885 i Aozaraza i Arechavaleta i provinsen Guipúzcoa (ba: Gipuzkoa) i regionen Baskerland (País Vasco/Euskadi) i Spania, død den 28. juli 1936 i Puente de Vallecas i Madrid i Spania.

409. Den salige Joakim Ochoa Salazar (sp: Joaquín), legbror SM, født den 16. april 1910 i Villanueva de Valdegovia i provinsen Álava (ba: Araba) i regionen Baskerland (País Vasco/Euskadi) i Spania, død den 13. september 1936 i Madrid i Spania.

410. Den salige Sabinus Ayastuy Errasti (sp: Sabino), legbror SM, født den 29. desember 1911 i Otala-Selay i provinsen Guipúzcoa (ba: Gipuzkoa) i regionen Baskerland (País Vasco/Euskadi) i Spania, død den 13. september 1936 i Madrid i Spania.

411. Den salige Florentius Arnáiz Cejudo (sp: Florencio), legbror SM, født den 10. mai 1909 i Espinosa de Cerrato i provinsen Palencia i regionen Castilla y León i Spania, død den 13. september 1936 i Madrid i Spania.