Den hellige Aichardus av Jumièges (~624-~687)

Den hellige Aichardus (Aicard, Archard, Eckhart; fr: Achard, Achart) ble født rundt 624 i Poitiers i Frankrike. Han kom fra en fremstående familie og var sønn Anchaire, en offiser ved hoffet til kong Klotar II av Neustria (584-628), og hans hustru Ermina. Neustria tilsvarer omtrent det moderne Normandie. Hans mor var spesielt from og oppdro flittig sin sønn i kristen perfeksjon.

Aichardus fikk sin utdannelse ved klosteret St. Hilarius i Poitiers. Faren ville at han skulle skaffe seg en militær utdannelse i Poitiers og at det var på tide at han ble introdusert ved hoffet og i hæren. Men moren skal ha hatt bare en ambisjon for sønnen, nemlig at han ble helgen. Hun hadde sett hans fromhet og lærdhet, så hun grep inn og sørget at gutten selv fikk avgjøre sin fremtidskarriere. Biografene sier at konflikten ble løst ved at Aichardus avvæpnet sin far og fikk hans tillatelse.

Den unge Aichardus dro straks av sted og ble benediktinermunk (Ordo Sancti Benedicti – OSB) ved klosteret Saint-Jouin i Ansion i Poitou, hvor han var i 39 år. Senere grunnla eller muligens gjenopprettet den hellige Filibert av Jumièges sammen med biskop Ansoald klosteret St. Benedikt i Quincay ved Poitiers. De satte det under ledelse av Aichardus som prior – det var muligens bygd på land eid av hans familie. Kommuniteten startet med femten munker, men blomstret snart under hans ledelse.

Da Filibert trakk seg som abbed i Jumièges, utnevnte han Aichardus til sin etterfølger. Dette mishaget noen av de nesten tusen munkene, og ifølge en tradisjon ble det først akseptert etter at en munk ble fortalt i en visjon at slik skulle det være. Aichardus' oppgave var avskrekkende, for kommuniteten var enorm og ikke alle munkene ga respons på hans måte å forkynne ved hjelp av eksempel. Men en drøm hvor han så den nær forestående død og dom for 442 av dem, skal ha gjort mye for å forbedre observansen. Aichardus var spesielt nøye i overholdelsen av Herrens dag.

Da Aichardus forsto at han skulle dø, fikk han seg lagt på aske og dekket av sekkestrie. Hans avskjedsbudskap til kommuniteten understreket den kjærlighet de skulle ha til hverandre. Uten den kunne ikke selv martyriet gjøre dem akseptable for Gud, sa han. Han døde rundt 687 og ble gravlagt i Jumièges. Under vikinginvasjonene ble hans relikvier brakt i sikkerhet til Haspres, men de ble senere returnert til Jumièges. Hans minnedag er 15. september og hans navn står i Martyrologium Romanum.

Ingen av de tre kjente biografiene om ham er fullstendig troverdig, men samlet sett gir de oss de grunnleggende fakta. Han må ikke forveksles med de salige Aichardus av Clairvaux (d. ca 1170) og Aichardus av Saint-Victor (d. 1170), som begge minnes samme dag.